60 år siden frigjøring:

Minnehøytidelighet i skogen på Horrisland

I samarbeid med Vennesla historielag holdt Øvrebø historielag i vår en flott minnehøytidelighet over russiske krigsfanger som gjemte seg i ei enkel hytte på Horrisland fredsvåren 1945. Harald Sødal har skrevet bok om russiske krigsfanger i Kristiansands-distriktet, og det var på bakgrunn av det at høytideligheten kom i stand. Bl.a. Øystein Larsen la forholdene til rette for å markere dette også på Horrisland. Representanter fra Den Russiske Ambassaden, fra Heimevernet, Harald Sødal, ordfører i Vennesla Torhild Brandsdal, Veterankorpset og en av dem som hjalp russerne, Magne Øvland, m.fl. var til stede da det ble avduket en minneplate.

 (Tekst på minneplaten: Russiske krigs-fanger på flukt krigsvinteren1944/45. I november 1944 rømte tre russiske krigsfanger fra den tyske fangeleiren på Hunsfos. De ble tatt hånd om av bygdefolk og ble holdt skjult i Vennesla og Øvrebø. Her i en primitiv hytte holdt de til i de siste dagene før frigjøringen den 8. mai 1945.)

Om bakgrunnen for dette siterer vi fra Fædrelandsvennen 14. mai 1945:

3 russere ble holdt skjult i Vennesla og Øvrebø siden i fjor høst.

De rømte fra Hunsfoss, og ble tatt vare på av Georg Granly som ved hjelp av andre klarte å gjemme dem. – En fjerde russer hadde rømt fra Stavanger og kommet i skjul i Iveland.

Noen spennende og dramatiske måneder under stadig frykt for å bli oppdaget.

Lørdag hilste vi på 4 russere som hadde rømt fra tysk fangenskap, og det var karer som hadde vært ute for litt av hver. Den ene av dem, en kjekk og sympatisk fyr, gjorde seg forståelig ved hjelp av litt tysk. Han heter Mischa og er fra Gorkii i Russland. De andre tre het Senja fra Smolensk, Mischa fra Ukraina og Kusma.

Mischa forteller at han og to av de andre soldatene ble utkommandert i 1940. 30. juni 1941 ble de tatt til fange av tyskerne og kom til Vennesla 17. mars 1942 etter et forferdelig fangenskap i Polen. Også på reisen til Norge hadde de vært utsatt for forferdelige lidelser og strabaser.

Senja hadde tatt litt ammunisjon i Polen, og ble dømt til døden, men seinere ble dommen forandret. Han ble pisket og siden måtte han stå i iskaldt vann til livet i 26 timer, og ble deretter sendt ut på hardt arbeide uten mat. Ellers fikk de suppe kokt på uvaskede poteter med brennesler og strå i – og av og til litt hestekjøtt. 16 mann fikk et brød til deling pr. dag og hver fange fikk 150 gram suppe.  Det var derfor ikke rart at mange av dem døde av hunger og utmattelse, og mange av fangene var bare knoker og ben. Når de var på utmarsj, hendte det ofte at en falt om på vegen, og da ble han uten pardon slått i hjel med geværkolben av vaktene.

RØMNINGEN

En fredag i november måned i fjor kl. 6.30 om morgenen rømte de tre russerne fra Hunsfoss, og listet seg inn på låven til Martinsen på Moseid. De ble liggende på låven til søndag kveld, men da tvang sulten dem ut. De hadde nemlig bare et halvt brød med seg til deling.

På Moseidmoen traff de Georg Granly, som tok de tre russerne med seg og gjemte dem i et nylig ferdiglaget uthus. Han ga dem mat og stelte godt for dem, og de ble der i uthuset til Granly i 3 måneder, og syns de hadde det herlig i høyet, hvor de kunne sove og spise noenlunde trygt, trodde de.

MEN EN DAG KOM TYSKERNE

og hadde øvelse i nærheten, og en tysk offiser gikk opp trappen til uthuset og sto der en lang stund. Da var ikke verken tyskerne eller Granly høye i hatten, men det gikk godt.

Etter dette turde ikke Granly ha dem der lenger, og flyttet dem til Thorvald Strandbergs hytte ved Kjåvannet. I tiden etterpå flyttet de rundt til 8 forskjellige hytter på Drivenes-heia og Granly gikk i alle slags vær med mat til dem, som han møysommelig hadde skaffet til veie. Til slutt bygde russerne seg en god hytte selv på Omar Sangeslands eiendom i Øvrebø. Her hadde de hatt det bra de siste månedene, for folk i Øvrebø har vært snilde og hjelpsomme.

EN NATT VAR GRANLY SYNLIG NERVØS FOR DEM

og han fikk dem overflyttet til Histøls hytte på Frustøl, og da han kom tilbake til russernes hytte etter å ha fulgt dem til Frustøl, var 10 tyskere i gang med undersøkelser i hytta, så det var i siste liten han fikk dem av gårde. Han ble selvfølgelig forhørt av tyskerne og sa han hogde last på Engeland, og den forklaringen godtok de.

Alle disse tre var så takknemlige for alt hva folk hadde gjort for dem og særlig glad var de blitt i Granly, som forresten også er en kjernekar.

SVØMTE OVER VENNESLAFJORDEN

Den fjerde russeren vi snakket med, hadde rømt fra Stavanger for 21 dager siden, og kom til Iveland mandag. Han hadde svømt over Venneslafjorden om natten, og da han kom fram ante han ingenting om freden. I Iveland måtte han også svømme over elva, utmattet og sulten. På vegen fra Stavanger hadde han bare fått mat en gang. På Iveland var folk snilde mot ham. Hunsfoss-bilen ble sendt opp for å hente ham, så han kunne være sammen med de andre tre, og nå er han også hos Granly. Lørdag ettermiddag bilte direktør Knobel med de russiske fangene til Kristiansand, hvor de skal bo på hotell Metropole, til det kan bli ordnet med heimreise for dem.

Granly har som man vil forstå hatt stor hjelp av Thorvald Strandberg, Vennesla og Omar Sangesland, Øvrebø, under arbeidet med å skjule russerne.

Den siste måneden har også Magne Øvland hjulpet ham mye.

Over.: Representant fra Den Russiske Ambassade holder minnetale og avduker minneplaten Til høyre: Magne Øvland foran minneplaten