Jeg vil prøve å skrive litt til årsskriftet for 2014, og tar utgangspunkt fra de første årene jeg husker, så får vi se kor dette hamne hen.

Jeg er fødd i 1949 på gården «Der Nord» på Fjellestad. Der vokste jeg opp sammen med mor min, Anna, og mine to halvbrødre Karl Thommy og Oskar Trygve. Far min kjøpte gård i Spangereid i 1949, men på grunn av sykdom for mor mi blei han der borte alene.

Så over til mine første minner på Fjellestad. Trur jeg må trekke fram da vi fekk radio, vil tro det var 1952-53. Det var stort husker jeg, hadde aldri hørt eller sett radio før. Det var en mellomstor stueradio med et stort batteri, da vi ikke hadde innlagt lys. HUsker også at vi måtte ha antenne, det vil si en ståltråd på taket fra huset til løa for å kunne høre noe.

Det var også mange ting som ble forskjellig fra i dag med hus uten strøm. Når det gjaldt kjøtt så pleide me alltid å sette dette ned i ei stor tønne som stod i kjelleren. Jeg husker ikke at det blei hermetisert eller salta og tørka kjøtt heime. Husker så vidt vi hadde gris i fjøset. Denne blei slakta fram i mot jul. Mor mi var veldig flink til å lage til mat av innmat fra grisen. Husker det persesyltet som blei lagt, det likte vi veldig godt. På Fjellestad ser jeg enda de to plankene med skruer i endene som persesyltet blei pressa i til slutt. Det blei også slakta kalver heime. Av den blei det laga diverse, blant anna kalvesuss. Nå var det også slik at ein slakta kalv heime og så blei det sendt til Samslakteriet i byen. Den blei då pakka inn i papir som vi hadde og sendt med melkeruta til byen. Vi hadde og noen høner så vi holdt oss med egg til huset. Desse gjekk fritt ute på tunet, kunne gå inn som dei ville. Dette var ca. midt på 50-tallet – rart å tenke på alt som kunne vere i eit lite fjøs. Vi hadde hest der og kyr – kalver – høns og andre ting som måtte vere der. Det første jeg husker er at vi bar vann til dyra morgen og kveld. Noe seinere fekk vi innlagt handpumpe, noe som letta arbeidet. Der er en liten brønn på tunet som kun var til fjøset, så der henta vi vann gjennom den tida da dyra stod inne. Kunne vere tungt ofte med snø og tykk is på kjella – kanskje ei vokse kyr drakk 3 – 4 bøtter vann om dagen. Nå var det slik at vi hadde ei tønne i fjøset som vi bar vann inn i, for at det skullle vera litt lunka til beste for dyra. Dette fjøset var fra det gamle uthuset som stod der før det blei bygd nytt i ca. 1915, så dette lille fjøset blei altså bygd inn i det nye. I den tida gjorde det nytte for seg, ja heilt til 1980-åra da dyra blei selt ut.

Så var det lys da, det var ikkje noko som lyste 100 watt. Fjøslykta var det vi brukte, den var ganske god for ikkje å sløkke om det var litt vind. Vi måtte gå over ei gang før løa, så det kunne av og til vere snø og litt vind. Denne lykta skulle lyse både i fjøs, høyløe og der vi silta mjølka. Det er raart med det,hiusker ikkje at det var så vanmskeleg. Var vant med at det var slik, og alle visste kor dei skulle trø i mørket.

Må skrive litt om foret til dyra, alt høyet som måtte til. Vi slo skoghøy, det er nok 60 år siden så det er så vidt jeg husker det. Der sto ei skogløe i Myran, (eit skogstykke mellom Fjellestad og Setesdalsveien). Der var vi og slo gras med ljå. Mine to brødre slo og mor breia det utover så det skulle tørke. Jeg husker ikke at løa der var i bruk, men den har vært full av høy mang en gang tidligere. Då blei høyet kjørt fram om vinteren på sledeføre, men det jeg husker kjørte vi det hjeim når det var tørt med hest og høyvogna. Det kunne vere at om det var vanskeleg med tørke at vi kjørte heim nyslått høy og hesja heime. Det blei slik god lukt i løa og låven av skoghøy, var litt forskjell frå det vi fekk fra jorde heime. Dette høyet blei mest brukt til kalvane siden det var mykt og kort. Skogløa der datt ned ein gong på slutten av 50-åra. Nå er det ikkje noe som vises etter den.

Ja, dette var litt om skogslåtten, men vi hadde ca. 20 mål som skulle slåes heime med husa. Her brukte vi hesten og slåmaskin og ljåen rundt kanten, alt måtte vere med.. Dette blei jo alltid slått og fått i hus før vi begynte på skogslåtten. Dette arbeidet kunne ta lang tid dersom det var mye regn så vi måtte hesje. For oss gjekk det nokså greit, om vi var få folk. Karl Thommy var ofte i Spangereid og hjelpte far med slåtten, så det var verre heime, men en tok tida til hjelp så etter hvert var høyet i hus.

Må mest skrive at Karl var allerede i 1949 første gang i Spangereid. Når det var haustonn begynte den oftast 14 dager tidlegare der borgte enn heime, så Karl reiste bort før slåtten begynte her. Han kjørte ofte da med hest og firehjulsvogn fra Fjellestad til Spangereid, ei strekning på ca. 8 mil. Han fekk overnatte hos noen på Kvåsheia, for det var ikke mulig å gjøre turen på en dag. Husker da vi fekk gummihjul på vogna, men det blei nok noen turer bort der på jernskoning på alle fire hjula.

Husker også ofte tida på 50-talet, den ro som var heime etter at fjøsstellet var ferdig. Var masse tid til prating, og et besøk fra nobogården var nokså vanlig husker jeg. På den mørke årstida var det prat i fra lyset av parafinlampene, ei i kjøkkenet og ei i stua. Det lyste såpass godt at det gjekk greit å lese avisen i lampelyset. Ellers så var det av og til reparasjon av økseskaft, eller grindsaga som måtte files eller vikkes. Alt slikt måtte vere i orden til neste dag da det var skogsarbeid.

Ja, den tiden i skogen husker jeg godt, var med der fra jeg var helt liten. I den tida blei det hogd veldig mye, både ved og tømmer tatt i betraktning av at arbeidet ble gjort med øks og grindesag (buesag). Må føye til at for å felle store tre brukte vi kallesag, den måtte en vere to for å bruke. Jeg husker så godt at jeg satt på sleden innover iskogen når dei skulle hente ferdighogd ved og få den heim til bilveg. Det kunne ofte vere kaldt når det var 15 – 20 minusgrader, men broder holdt alltid god vei for hesten. Det blei hogd masse ved og last lengst inne i skogen. Da måtte ein over ein åsrygg så det var tungt for hesten. Jeg husker også at når vi skulle heim med lass og utfor der det var brattest, så blei det lagt ein kjetting under sledemeien som skulle bremse litt for å skåne trykket framover for hesten. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre av nytte, men jeg husker at jeg var med og lesste på ved og tok av heime. Så var det jo litt moro å sitte på sleden da. Trur det enkelte år blei hogd opp til 35 mål ved ? noe tømmer på en vinter. Veden ble solgt til Bøndernes Vedsalg etter som jeg husker.

Ja dette var litt om det jeg hiusker fra både sommer og vinter. Jeg hadde alltid mye å finne på elller vere med på. Siden vi ikke fikk innlagt vann og strøm før 1960, så husker tilbake på en god tid for det meste. Det triste var jo mors sykdom som hun hadde helt til hun døde i 1960, samme år som Oskar døde. Så her slutter jeg med det tilbakeblikket i livet mitt.

Vil ønske alle lesere en god jul og et godt nytt historielagsår!