Uttrykk

Uttrykk

Båssbrei:
Lå under kvedelen (se denne side), oppå halmmadrass, vevd mindre teppe av mindre fint tøy

Ein mole:
Bitte lite, et lite stykke

Hæstedekken:
Teppe til å legge på hesten når det var kaldt

Kvedel:
Et tykt teppe vevd v ull (ullteppe), legges oppå halmmadrass eller båssbreien (se denne side), et slags sengeteppe

Løybing, løybe:
Støkt melk, å støkke melk

Møss-smør:
Simplere utgave av søtost (se denne side), med mye mer mel i for å gjøre den billigere og drøyere i bruk

Nenne, kankje, nenne å bruge de:
Det er for galt å bruke det

Onnseli:
Sjenert, tilbakeholden

Slårp:
Slaps, søle, velling, f.eks. blanding av snø og regn

Sødost:
Melk som er støkt og kokt helt ned uten å bruke stort mel, høytidspålegg, ofte med rosiner i

Å støkke:
Om matlaging, f.eks. om møssmør og søtost, skille med surmelk, søt og sur melk kokes opp til den skiller seg

Fiffe sæ: pynte seg

Fjære: fjerde, 4.

Fjåod: fjod, sprek

Fjåos: fjøs

Flane: fly rundt om kring og vise seg fram, klatre

Fledføre: en spesiell for for follaug. Den som vil fledføre er villig til å gi fra seg alt han eier, og det han i tilfelle vil komme til å få i arv, til den som vil holde ham med mat, klede, husrom og tilsyn resten av levetida (å kjøpe seg follaug)

Fli mæ: gi meg, – vil du fli meg smøret?

Fli sæ: stelle seg, pynte seg

Flod: fettet når en steker flesk

Floga, flog: Sting i magen, f.eks. når en har sprunget fort

Floge: flue

Flogved: genei, genistrek

Floren/flåoren: fjøset

Flust: nok av, rikelig

Flæb: En person som holder seg framme og tar ordet i tide og utide uten alltid å ha noe særlig viktig å si

Flæbe: prate tøys og tull

Flæbe ud mæ: snakke til alle og enhver om noe som en ikke skulle snakke med alle og enhver om

Fløi: del av bygning som binder sammen hovedhus og uthus

Fløi: smalt, langt, tynt trestykke som brukes når en baker flatbrød og lefser, brukes til å snu leivene

Fløym: flom

Fnatt: skabb, hudutslett

Follaug: Kår, en tok follaug eller gav seg i follaug. Det var som regel med en follaugskontrakt sammen med skiftepapirene. (Fødråd ble også brukt, men svært sjelden.) Eksempel på follaugskontrakt: «Vi samtlige søsken og halvsøsken er så forenede på grunn av den follaugsudløsning nemlig 1 halv follaug til avdøde manns enke Berte Svendsdtr. som før lå på det andet gårdsbrug som den ældre Søren Kristensen nu besidder, da den ældre Søren har udbetalt til os foranmeldtre søskende og arvinger en liden summa 200 rdl. For denne follaugsudløsning, hvilket faderen Kristen Andersen Mushom begjærede i sin siste levetid. Samme er og enkens vilje og begjæring,og vil heller have follaugen hos sin egen søn. Ligeledes skal der ligge et lide stykke ager fra det brug den ældre Søren besidder til det lille brug follaugen ligger på, nemlig: Røyseageren, så meget som er vestenfor Steinhaugen, follaugskonen lever, men etter hennes død skal det falle tilbage til det andet brug som det var før.

Søren Kristensen

med kurator Å.J.Greipesland

På enkas vegne: Lars Olsen Ilebekk

Forstænne: forstår

Fostaue: forstue, gang mellom dagligstue og såkalt «finstue» eller «Søndagsstue». Kunne ofte nyttes som inngangsparti, og ofte med trapp opp til loftet og med kjellerlem ned til kjelleren

Fosæde: lang trebenk

Fram på skode: der det begynner å gå ned i skode

Frostål: frossen, kulsen, fryser litt

Frøu: skum på melk, øl og lignende

Fye: følge – vil du fye mæ heim?

Fysst: dersom/når/først – fyst du æ a gåre kan du hente for mæ au, 

Fysste: første

Fæn: søle, gjørme – blanding av jord/sand og vann

Færg: samme som færj s.d. – noe tungt en la opp på noe for å presse det ned

Færj: en slags ballast, brukt bl.a. om det en la opp på gressset i siloen for å presse det sammen, eller f.eks. når en la steiner, lodd o.l. på veiskrapa for at den skulle skrape godt ned i sanden.

Fæsen: å være fin på det

Fødane: føttene, beina