Kristiansand har fått kvinnelig drosje-sjåfør : 

På ekte kvinnelig vis satt hun og kikket inn i sladrespeilet og rettet på luen. Det var ingen vanlig damehatt. Det sto DROSJE tydelig fremhevet pver bremmen. Hun hadde på seg en kledelig blå drakt. La oss presentere det nyeste og mest charmerende innslag i trafikken i Kristiansand: den første kvinnelig drosjesjåfør, Agnes Osestad. I går var hun ute for andre gang. Hun kjører drosjen til sin mann, drosjeeier Einar Osestad.

Hvorfor nettopp dette yrket? Det var i grunnen min mann som presset på. Men jeg hadde jo lyst selv også. Da jeg skulle fornye sertifikatet for ca. ett år siden, mente han jeg skulle ta utvidet sertifikat. Og så ble det til det. Men det gikk altså nesten ett helt år før jeg hadde samlet nok mot til å begynne kjøringen. – Men i dag angrer jeg ikke. Det har vært veldig morsomt, forteller den nye charmerende drosjesjåfør. Jeg er overrasket over hvor fint det har gått. Selvfølgelig var jeg nervøs første gang jeg prøvde meg, (for en drøy uke siden(, og jeg var veldig spent på hvordan publikum ville reagere. Den første passasjeren jeg hadde, sa da også: «Jøss, bevare meg vel. Har de fått kvinnelige drosjesjåfører også nå?» Men reaksjonen hos publikum har vært meget positiv. Litt forbauselse er kanskje å se i ansiktene deres, men det hele har vært en ren fornøyelse, sier hun. Men hvordan vil De reagere hvis De fikk en full, innpåsliten mann som passasjer? Det er klart jeg har tenkt på det også. Men jeg mener å kunne mestre en slik situasjon. Jeg har arbeidet på sykehus som sykesøster, bl.a. på Eg, og har lært meg å takle «tilnærmelser». Men nettopp dette tror jeg ikke blir noe problem. Folk er jo stort sett muntre og lystige når de har drukket, er de ikke? Er De ikke redd for å klare Dem i trafikken? Å langt i fra, det går så greit så …… Men hva var det egentlig De var nervøs for? Det var i grunnen alt sammen. Det er jo nytt. Jeg hadde sett at det var andre kvinnelige drosjesjåfører i Kristiansand, slik at jeg ikke var alene. Ikke for det, mine mannlige kolleger er meget hyggelige. Dessuten er jeg litt redd for å ikke finne fram til de riktige adressene. Men som sagt, min mann har hjulpet meg veldig. Han kjørte meg rundt til alle nybyggerstrøk, og forklarte hvordan gatene snodde seg frem. Så til nå har det gått meget greit å finne frem. Fru Osestad har halv jobb som nattsøster, og kommer til å jobbe jevnlig fremover i den uken det passer. For ,,,»det var jo veldig morsomt i grunnen», sier hun. Hjemme har hun en liten datter som går i 2. klasse, men da hun kjører som avløser for sin mann, støter man ikke på noen problemer med dette. Når hun kjører er jo mannen hjemme. Da min mann drev og overtalte meg, begrunnet han det med at det var greit jeg kunne dette yrket. Man kan jo aldri vite hva som skjer, (bank i dashbordet!), og jeg er vel over den førstebegynnernervøsiteten nå, sier fru Osestad som allerede har tilegnet seg en viss rutine. Hun spretter lett ut av bilen og holder døren oppe for folk og hilser til luen. Hun bærer på tung bagasje, og utfører en mannfolkjobb. Men et meget hyggelig trekk i bybildet er det blitt med fru Osestad som deler sin arbeidstid mellom noe så typisk kvinnelig som sykesøster om natten og et mannfolkyrke som drosjesjåfør om dag. Kan pioneren anbefale dette yrket for andre kvinner? Ja, det kan jeg absolutt hvis man har interesse for det. Det hadde vært hyuggelig med en kvinnelig kollega, sier fru Osestad.

Hia Agnes var datter til Bertha og Jens Kirkehei og søster til Nils, Ingmann og Oskar Kirkehei og Olga Mushom og Inga Stubstad.