ÅRSSKRIFT 2004 – MINNER FRA SANGESLANDSVANNET

ÅRSSKRIFT 2004 – MINNER FRA SANGESLANDSVANNET

Minner fra Sangeslandsvannet en vårdag i 1990

Artikkelen er basert på en samtale jeg (Øyvind G. Føreland) hadde med Magnar Dale, 28. april 1990. Samtalen ble tatt opp på en bærbar båndopptaker. Magnar døde sensommeren 1992, godt og vel 62 år gammel.

Det er lørdag 28. april, og klokken er så vidt passert 07:00. Jeg sitter ved Sangeslandsvannet, nede i Molvollkilen, (nr. 1 på kartet) på båtplassen (2) som hører til gården Monen her på Sangesland. Været er aldeles nydelig! Det er omtrent vindstille, bare forsiktige krusninger bryter den speilblanke vannflaten. Sola skinner fra en aldeles skyfri, dypblå himmel. Selv temperaturen er bra, til tross for at det er en tidlig vårmorgen. Jeg sitter ikke her alene og koser meg, men sammen med sambygdingen Magnar Dale. I går kveld var Magnar og jeg en rask tur borte på vannet og satte ut to fiskegarn. Nå er vi selvsagt svært spente på om det er noe i garnene. -Hva tror du Magnar? – Ja, jeg tror nok det er fisk i dem, det er jo tida for garnfiske nå. -Hvor mange fisk tror du vi greier å få på de to garnene? – 15-16 stykker må vi jo regne med. -Jeg vil legge på til 18-19. Når det gjelder vekta på den største fisken, vil jeg tippe 375gram. Hva tror du Magnar? – Jeg går noe høyere, bortimot halvkiloen, det tror jeg nok kan skje. -Skal vi ta et lite veddemål, Magnar. Nå har vi jo på tapen hva som er blitt veddet? – Det kunne jo vært gøy. Skal vi vedde om at den som taper holder den andre med tobakk i tre uker? – Ja, det kan vi godt, (Magnar åpner latterdøra ), det er greitt det! Nei, jeg tror vi tar den del av saken som en fleip! Magnar Dale er ingen ungdom, men han er jo ikke gammel heller. -Hvor gammel har du blitt? – Nå er jeg godt fylt 60! -Har du fisket mye her i området rundt Sangeslandsvannet? – Jeg har dradd mye fisk her i vannet, men da var den ikke så stor. Ørreten har blitt mye finere i de senere årene. -Husker du den største fisken du har fått i Sangeslandsvannet? – De største jeg har fått er vel på ca 300gram. -Når fikk du interessen for å fiske? – Fiskeinteressen har jeg hatt siden jeg var en guttunge, og jeg har fisket mye opp gjennom årene. Ikke bare her, men før vi flyttet til Øvrebø. Jeg kommer fra Klepp som ligger i nedre enden av Oggevatn. I Oggevatn var det også mye fin fisk, og det var der jeg begynte å interessere meg for fisking. Etter at vi flyttet til Øvrebø, har jeg prøvd meg rundt i forskjellige vann og tjern i området. Jeg har funnet ut at fisking er en veldig fin avkobling, både å gå i skogen, og med fiskestanga. Det ble mye å fiske med stanga fra land. Det er i grunnen det jeg er mest vant med. Særlig fluefisking! -I østenden (3) av Sangeslandsvannet, rett innenfor badeplassen er det 3 små tjern. Har du fisket i disse? – Ja, men ikke i de senere årene. Da begynte jeg å trappe ned fiskingen, og det begynte også å minke på fisken der. Mens det var godt med fisk der, fikk jeg mye fin fisk. I tjernet som ligger nærmest badeplassen har jeg fått fisk på godt halvkiloen. Det var en nydelig fin fisk. –Helt i vestenden (5) av Sangeslandsvannet, et godt stykke oppe i heia ligger Gullringstjønna (6). Der mener jeg å ha hørt at du har fått en ganske svær ørret. Hvor stor var den fisken Magnar, og ca hvilket årstall var det? – Ja, Gullringstjønna er et velkjent tjern, og der var det stor, fin fisk. Det må ha vært i begynnelsen av 1960 kunne jeg tro, for da var fisken på det fineste når det angikk størrelsen. Den største jeg fikk var 14 hekto. Mange ganger jeg var her og fisket, fikk jeg opptil 3 stykker på dagen som løste kiloen. Det var mye på flue jeg fisket da. Dette har vært et gildt tjern, men i de senere årene har det virket veldig dødt. Så jeg tror ikke det er mye fisk igjen, viss det er noe igjen der nå. -Er det noen spesielle episoder du husker fra dine fisketurer her ved dette tjernet? – Ja, det gjør jeg! For det første ligger Gullringstjønna litt avsides til. En gang jeg kom og skulle fiske, gikk jeg opp på fjellene som ligger ganske høgt over tjernet Jeg hørte noe som plasket så skrekkelig nede i tjernet. Jeg tenkte det var kommet folk der med båt, men så viste det seg at det var en stor elg som lå uti tjønna og badet seg. Jeg tenkte da at nå har han skremt vekk hele fisken for meg så jeg ikke får noen, men jeg fikk fisk den gangen også. Deriblant var jeg borte i en stor ål som hukket på, det var på beitemakk jeg fisket. Ålen gikk midt uti tjernet, og da greidde jeg ikke å holde den lenger. Der ute fikk han slitt snøret for meg. -Fisket du med forholdsvis tynt snøre, eller tror du det var en sværing du hadde på kroken? – Ja, jeg brukte jo tynne snører, for de var så gode å kaste med, men jeg var alltid litt forsiktig når fisken løp ut, at jeg ikke var for hard med dem. Dette var nok en sværing, det er jeg sikker på. Jeg tror denne ålen må ha vært på godt et par kilo. Når de biter på, er de harde på snøret den første stunda. Jeg skulle nok hatt grovere materiell for å fått den opp. –Du nevnte et par kilo eller vel så det, og det høres sannsynlig ut, for jeg har hørt at ferskvanns-ål kan bli på ca 3 kilo. Når det gjelder Sangeslandsvannet, tror jeg du har kjennskap til at det er tatt ganske stor ål der. – Jeg tror Sangeslandsvannet er et av de aller beste vannene når det gjelder størrelsen på ålen. Jeg var her for en del år siden med eldste sønnen min, Rolf, og vi satte ut noen ålesnører. Denne gangen fikk vi mye ål, og den største vi fikk var på 2,6 kilo, og det er en veldig fin størrelse. Dersom en passer tida på sommeren, akkurat den tida ålen biter best, da kan en få mange ål på natta. Jeg tror vi fikk 16 ål på to netter, og det er veldig godt. -Kunne du fortelle lite grann om hvorledes du går fram når du setter ut ålesnører, og likedan litt om når tid på sommeren. Har du noen dato-henvisning eller sånt? – Ja, jeg tror nok at i midten av juli er den absolutt beste måneden å fiske ål på. Det har vist seg fra jeg var guttunge og oppover, at når folk dreiv med slåtten og stelte med høyet, da var det tid for å sette ut ålesnører. Til agn brukte vi småfisk som vi fanget i bekken, og vi trædde dem på kroken på den måten at kroken kom ut gjennom munnen på fisken. Når ålen sluker fisk, så sluker den alltid fisken med hodet først, dermed får kroken godt tak. Når vi skulle sette ut ålesnørene, så skar vi ned noen stenger og stakk disse ned i søylebunnen. Selve snøret ble laget med en stor ring som ble trædd over stengene. Ålen kunne dermed svømme rundt, fordi ringen gjorde at snøret sveiv med, og derfor tustet ikke ålen seg inn i snøret. Dette er en stor fordel, for dersom ålen ligger lenge, gnager den på snøret til han gnager det av. Dermed går ålen. Det hendte mang en gang at jeg kunne se at ålen var reist med kroken.Hvordan finner en plasser i et vann eller tjern der det sannsynligvis er godt å fiske ål. Er det noe spesielt en bør legge merke til? – Ja, det vil jeg nok si, for viss det er mye gress som gror ut i vannet, så er dette fine beiteplasser for ålen. Der finner den mye mat. De beste plassene å sette snørene, er rett utenfor gresskanten, for på nettene går ålen inn på grunt vann, omtrent til land. Er det mye fjellbunn og sånt, så er det ikke så gode plasser som inne i en kil med mye gress og gjørmebunn, for der trives ålen godt. –Er det så at det er veldig viktig at agnet blir liggende helt på bunnen? – Nei, det er det ikke, men jeg tror mange tider det er en fordel at det ligger på bunnen, for ligger agnet da med litt slakk i snøret, da er det lettere for ålen å få slukt agnet. Dersom agnet henger oppe i vannet, da vil ålen merke at det er noe som holder igjen. -Når det gjelder å bruke beitemakk for å fiske ål, hvordan er det som agn? – Dersom det er et fisketomt vann går det greitt, men er det mye fisk i vannet, må en regne med å få fisk istedenfor ål. Det har jeg vært ute for mange ganger.

Nå he mi sede hær å snakka ei go stonn.  Å kost åkke mæ kaffe, ein god blås, å sede å kjikka udøve vanne å kost åkke i sola. Men å meine du Magnar, tru du ikkje mi må ud å se på deie garnan nå, åssen de går om mi he fått noen? – Jøu, æ tru mi må de, får de æ allti ei viss spenning når du ska trække garnan (Magnar ler i spenning. Ø: Nå tænke æ mi krysse alle fingrane våre, åsså te mi å kjøre ud!

Nå er vi der garnene ble satt ut, og sitter og speider på begge dobbene. Det vil si, det er bare den ene som speider, mens den andre ror. Mi høre plaskinga i bakgrunnen. Nå står det første garnet for tur til å bli tatt opp. Magnar tar tak i dobba og begynner å trekke inn. Nå blir det spennende å se. Der kommer det 1-2-3-4-5 – der var det en fin en! Nå ser det ut til at garnet henger i bunnen, kanskje på grunn av mye fisk? Der var det en veldig stor fisk! Der kom det en torv og greiner med opp, men Magnar har alt under full kontroll. Eksakt antall fisk var vanskelig å telle mens garnene ble tatt opp, og de ble lagt i en bøtte etter som de ble tatt inn. Så går vi videre til neste garn. Etter å ha trukket begge garnene går vi i land på Pråmhusodden (7), der hovedbekken (8) renner inn i Sangeslandsvannet. Vi begynner å ta ut fisken av det første garnet, og der var det mye, fin fisk. Etter at garnet var rensket, rettet ut og trædd på garnpinnen, frøs vi skikkelig, særlig på fingrene. Vi måtte bare se og komme oss bort til bilen, starte motoren og sette på varmen. Med en god og varm kaffekopp mellom hendene, var det ikke lenge før vi fikk tilbake varmen i kroppen. Vi fikk nesten neglesprett begge to, mens vi tok ut fisken av garnet. Sola den forsvant, vinden økte en god del, så det ble ordentlig surt og kaldt.

Hvordan er du fornøyd med fisketuren så langt, Magnar? – Etter det jeg kan se, så må mi være godt fornøyd. Det var mye mer fisk i garnene enn jeg hadde trodd, og veldig mye fin fisk, og størrelsen var jevn. Så jeg er veldig godt fornøyd!

– Etter at vi hadde varmet oss og drukket kaffe, var det på tide å ta ut fisken av det andre garnet. Her var det en del mindre med fisk. Stemmer ikke det, Magnar? -Jau, det var nok litt mindre enn i det første garnet, men fisken var fin på størrelsen.

Totalt så fikk vi 35 ørret i de to garnene, og den største var på litt over 500 gram. Magnar og jeg var ved Sangeslandsvannet ca klokka 7 om morgenen, og vi var hjemme igjen ca klokka 10.

Tillegg: Ørreten på 500 gram er den største jeg har fått i Sangeslandsvannet til dags dato. Denne rekorden er jeg redd kan bli hard å slå. For ca 5 år siden ble den første skjebba tatt i vestenden av vannet. Antallet har økt enormt siden da, og nå har det også blitt fisket skjebbe i østenden av vannet. Hvordan denne fisken har kommet i Sangeslandsvannet er for meg en gåte. Første gang jeg var med og fisket her, var for ca 50 år siden. Jeg har aldri sett eller hørt at noen har fått skjebbe her før nå. Det nærmeste vannet med bekk (9) inn i Sangeslandsvannet er Gullringstjønna, men der har det aldri vært skjebbe.

Kristioffer Berntsen