ÅRSSKRIFT 2003-SEVERDIGHETER RUNDT KIRKESTEDET

ÅRSSKRIFT 2003-SEVERDIGHETER RUNDT KIRKESTEDET

Fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar i Vest-Agder fylke har ved flere anledninger hjulpet til med historisk arbeid i Øvrebø. I 2003 orienterte han om Korsbautasteinen, kirkeplassen og området rundt og Bygdeborga på Kjentmannsturen. Opptaket av hans orientering er dessverre gått tapt, men vi vil forsøke å gjenta det han fortalte om dette området.

Korsbautasteinen:

Det var rent tilfeldig, og uten at han kunne forklare hvorfor, at han i en lunsjpause under en arkeologisk utgravning rett utenfor kirkegården sto og så opp mot kirkebakken. Der kunne det ha vært naturlig å sette opp en bautastein tenkte han. Slike kors var det alminnelig å sette opp i jernalder, folkevandringstid og helt fram til vikingtid for å markere at en hadde tatt mot den kristne troen. Korsene kunne ha forskjellig utforming og var , i alle fall de vi kjenner nå, hogd ut i stein. De som eventuelt var laget i tre er selvfølgelig forsvunnet for lenge siden. De kunne ha form som et kors, eller det kunne være hogd et kors inn i en stor, flat stein og en fikk det en kaller en bautastein. Korsene hadde nesten alltid en særegen form, og vi kjenner dem her i Norge fra Rogaland og litt nordover langs kysten. Dessuten er de typiske for korsform i England, og en har også funnet eksemplarer i Danmark. Korsene kunne plasseres på forskjellig vis, enten som et gravminne i en kristen gravplass, eller til og med på en hedensk gravplass, men der for å fremheve at den som var gravlagt hadde tatt mot den kristne troen. De kunne også være plassert på en godt synlig plass uten at det var noen grav der, men da for å markere at høvdingen på denne plassen hadde tatt i mot hvite Krist.

På denne bakgrunn kunne det være naturlig å tenke at høvdingen på Sangesland hadde plassert en korsbautastein på morenegrushaugen der kirken står nå. For det er naturlig å tenke seg at Sangesland har vært en høvdinggård, og det er en rimelig tanke at stedet hvor kirken er plassert tidlig har vært et kirkested 500, 600, 700 år eller mer til bake i tid.

Oppe ved kirken haren i forbindelse med kirkejubileet i år 2000 samlet mange gamle gravminner på en fin måte. Det var imidlertid et av gravminnene som i sin form ikke helt passet for det formålet den hadde fått en gang på 1700-talle: gravstein for en som hadde vært prest i Øvrebø. Og det er her den arkeologiske teften kommer fram, for når han ser på baksiden av steinen kan han nesten ikke tro sine egne øyne: et kors med en karakteristisk ”tapp” er hugget inn på baksiden av steinen.

Etter det som er fortalt ble steinen funnet under korgolvet i kirken som et gravminne over den tidligere presten. Det ble flyttet ut på kirkegården ved en senere anledning, men ble da plassert med korset, som var det egentlige hovedmotivet, mot kirkeveggen. De som flyttet steinen trodde, naturlig nok at inskripsjonen over presten var det som var hovedmotivet. Antakelig har de nok sett korset, men ikke knyttet det til et minne langt tilbake i tid, kanskje mer enn 1000 år da kristendommen var helt ung her i Norge! Den er for eksempel trolig eldre enn runesteinen ved Oddernes kirke som er viden kjent.

Slik ble altså denne svært sjeldne korsbautasteinen funnet. Den er det suverent eldste minne om kristendommen i vide kretser!!! Den ble funnet her, og her bør den bli værende. Den bør i hvertfall ikke flyttes langt. Og det var på høy tid at den ble tatt vare på. For i fremtiden bør den oppbevares innendørs. Den lange tiden ute i alle slags vær har tæret på steinen, men korset er fortsatt helt tydelig og minner om at i vår bygd ble kristendommen innført som et av de tidligste stedene i hele landet.

Kristioffer Berntsen