Orientering om kirkebygg og kirkesteder i Øvrebø

(Kilde: Jon Åsen:  Øvrebøboka, bind III, Kultursoga)

Også i Øvrebø Har vi vår versjon av valg av kirkested, skriver Jon Åsen.  Det ble flere ganger satt ned et kors på Stallemo hvor de tenkte å bygge kirken, men korset ble hver gang flyttet til Øvrebø.

En vet ikke helt sikkert når den første kirken ble bygd der, men en vet at den lenge ble kalt Sangisland kirke etter navnet på gården. Og det er ikke vanskelig å finne grunner for at den ble reist der. Sagnet forteller at gården Sangesland var omkranset av mange store trær og at det dannet seg en lund der som ble kalt Sangelund. Det har også vært store gravhauger der, og det er vel ikke utrolig at plassen gjemmer på minner om hedensk kultus. Det har nok vært både bol og blod på de store blotfestene som ble holdt i førkristen tid.

En prest som hette Han Engelhart skrev i ”En beskrivelse over Oddernes Præstegjelds Præster og Antiquiteter” at ”Den høi hvorpå Øvrebø kirke står, ansees for å ha været en av de store gravhøie, og i Fayes tid (omkring 1760), fandtes endnu en rad af mindre høie, der gikk lige forhin til forbi presteboligen. Efter sagn skal der ha stået slag på sletten ved gården Sangesland, og imellom denne gård og Øvrebø gård skal der i oldtiden ha været en ridebane”.I følge historikerne er det vanlig at kirkene ofte ble bygd på de gamle kultusstedene de to første hundreårene etter at kristendommen ble innført, og vi kan jo tenke oss at den første kirken ble bygd i denne perioden. Oddernes kirke er jo fra år 1000, og avstanden opp til Øvrebø er jo ikke så avskrekkende stor. En vet i alle fall at kirken trengte tjærebreing i 1640, og en større reperasjon innvendig i 1660, og det er helt klart at det ikke gjaldt den første kirken som ble bygd her.

1723 var et viktig år for Øvrebø kirke og menigheten. Etter den store nordiske krigen var kong Fredrik 4.’s rikskasse tom, og kongen fant da på at han skulle selge kirkene til allmuen for å få inn noen penger i statskassen. Øvrebø kirke kom på auksjon i Rådstua i Kristiansand og prisen var satt til 40 riksdaler. Men det var bare allmuen som hadde lagt inn bud og det var på 20 riksdaler, men de fikk tilslaget likevel. Om det var et godt kjøp er ikke så godt å si, men i 1768 var det en besiktigelse og de fant at det var et godt bygg. Det samme sies i 1789 og i årene etter. Det må vel ha vært øynene som så som var grunnen, for utrolig nok ble det i 1797-98 meldt at kirken var ”brøstfeldig” og måtte rives!

Kirken eide nå 274 riksdaler, og det var selv ikke den gang mye å bygge kirke for. Men senhøstes i 1798 satte de i gang. Det ble sendt søknad til Stiftsdireksjonen om lov og hjelp til å bygge ny kirke og grunnene de gir er: ”Den gamle kirke er for liden til den mengde folk , der også fra fremmede sogne søger dertil, så at en stor del må stå udenfor kirken både av sognets egne og av de fremmede. Kirkens svill og meget av tømmeret er forrodnet, det øvrige tømmer blir ganske ubrugelig til den nye kirke da det er for kort, thi det halve av kirken er kun en tilbygning eller skjødning til den fra gammel tid stående kirke…”

Allmuen har allerede begynt å hogge tømmer og kjørt stein fram til hjørnesteiner og mur under kirken, og selv om det kan se ut som om det har vært noe uenighet, trolig om hvor kirken skal ligge, melder sognepresten om at ”Øvrebø kirke er nedrevet og en ny under bygning” den 11. Juni 1799.

”Øvrebø kirke er ret vakker” ble det sagt i et visitasmøte i 1841. Den var enda umalt innvendig, og siden det var brukt enkelte materialer fra den gamle kirken ble det anbefalt at den ”måtte overstryges med passende maling”. Det ble gjort og på en stokk i tårnet kan en lese: ”Denne kirke er malt af mig Adolf Appel  1843”.

Av ting inne i kirken kan en nevne klokka som ble omstøpt i 1753, og har denne innskrift: ”SOLI DEO GLORIA – MEFECIT JACOB RENDLER – MIM MUNT ER WYT – MIN TUNG ER LANG – IEG KALTER FOLCK TIL KIRCKEGANG – OMSTØFT I H. PASTOR ENGELHARTS TID – ANO 1753”.

En kjent mann i Øvrebø, Nils Homme, fortalte Jon Åsen at de to gamle klokkene ble omstøpt av Hans Klokkestøper. Han fortalte også at tårnet ble senket i pastor Pharo’s tid: det var så høyt at det ristet. Eldre folk har fortalt at det var så sterk og fin klang i klokka at en kunne høre den ringe jula inn utenfor kirkebygda, men uheldigvis ramlet den ned og det ble en sprekk i den. Etter at den ble reparert ble klangen aldri så god som den hadde vært.

Sølvkalken har inngravert årstallet 1751 og Engelhart’s navn: ”Denne Øvrebøe kirkes kalk og disk er istedenfor den i aaret 1750 bortstaalne af nye forfærdiget og til største del av begge presterne til stedet samt af nogle sognets mænd bekostet udi aaret 1751 da stedets sognepræst var Hans Engelhart”.

De to store messinglysestakene er fra 1694. En messehagel som kona til kapellan Reutz lagde omkring 1790 er også noe av det gamle og fine som har vært på stedet. (Den oppbevares nå på Vest-Agder fylkesmuseum  ).

Ellers må en vel nevne den strid som det i en tid var om stoldelingen i kirken. Den forteller om en sosial deling i bygda som stakk dypt. Vi kommer ikke mer inn på det her enn at vi siterer lensmann Rollestad’s krasse uttalelse: ”På grund av at hele Øvrebø’s sogns almuesmænd ei er fornøiet med stoldelingen i Øvrebø kirke, så og i forventede håb, at i stedet for at Øvrebø kirke i mange år har været lige til en Røverhule, ventes skulle engang blive et Guds Tempel, påstår jeg, om mulig er,en anden inddeling efter lov og ret”.