I SØKEN ETTER EN BEDRE TILVÆRELSE

Av Andreas Iveland – særoppgave i kl. 3STB på Vennesla videregående skole – 16. mars 2014

Hvorfor dro de til USA? Hva fikk utvandringen å si for bygdene de forlot? Hvorfor reiste de hjem igjen?

Min teori omkring emigrasjonen til Amerika skyltes trange forhold hjemme i Norge og dårlig økonomi. Vi vet at befolkningsveksten var enorm på 1800-tallet, noe som gjorde at det var overskudd på arbeidstakere og underskudd på arbeid. At tilværelsen i bygdene som var aller mest preget av utvandringen kan kanskje ha blitt snudd på hodet som følge av at så mange, spesielt unge, dro ut. Samtidig må det ha vært svært positivt når de som vendte tilbake hadde nok penger i lommen til å ruste opp gårdene. At de kom hjem kan ha hatt mange årsaker. Kanskje var det en sammenheng mellom nasjonalfølelsen og kjærligheten til landet. Kanskje var det bedre å bo i Norge nær man først hadde arbeid? EN faktor som også kan ha bidratt kan tenkes å være hendelser som unionsoppløsningen. Har det at Norge ble fritt ha noe å si for tilbakevandringen? Gjennom 1800-tallet hadde det vært en eksplosjon i folketallet i Norge. Dette førte til at det ikke var nok arbeid til alle. I tillegg var det ofte kun de eldste som arvet gården. Dermed måtte resten av søskenflokken ofte finne annet arbeid. I tillegg fikk man stadig høre om Amerika «the land og opportunities – mulighetenes land» som lå og lokket i vest.

2.2 Historien om Gunder G. Iveland

Gunder Gundersen Iveland (25. januar 1874 – 27. oktober 1958) ble født i Konsmo, Vest Agder. Hans far, Gunder Eriksen, var gårdbruker. Etter å ha blitt enkemann giftet han seg på nytt, i en alder av 34 år. Han giftet seg da med Gunder Ivelands mor, 19 år gamle Guri Olsdatter. Søskenflokken til Gunder besto av i alt 13 brødre og søstre. Som 8-åring begynte Gunder som gjeter. Etter konfirmasjonen tok han arbeid som tjenestegutt og hadde en lønn på bare 100 kroner året. Ellers arbeidet Gunder litt rundt forbi i bygda til han var 20 år. Da våknet utferdstrangen i Gunder, arbeid i Amerika lokket. Gunder dro første gang ut mellom 1894 og 1895. I Amerika jobbet han først med fiske, men kom deretter i kontakt med dykkerfirmaet New York Submarine Contracting Company, eid av hans fetter Erik Tobias Kristensen. Her jobbet han seg opp til han ble dykker. Men etter 4 – 5 år dro han hjem til Norge igjen der han møtte Gunvor Rosseland fra Bjelland. Men livet i Amerika var ikke over enda. Gunder drar tilbake til Amerika en gang omkring 1901 med amerikalinjen Cunard fra Kristiansand. Vel over i Amerika sendte han penger over til Gunvor som etter hvert flyttet etter. De gifter seg i Amerika og de to ble boende i Brooklyn, New York frem til omkring 1911, og Gunder fikk amerikansk statsborgerskap i 1901.

Som sagt fikk Gunder arbeide hos sin fetter, Erik Tobias Kristensen. Kristensen kom også fra Iveland i Konsmo, og allerede som 14-åring skal Kristensen ha dratt til sjøs. Etter noen år på sjøen, slo Kristensen seg ned i Brooklyn, New York, der han etter hvert skulle bli en antageligvis svært betydelig person, spesielt for nordmennene i Brooklyn. Bosatt i New York endret han navnet til Erick T. Christensen. Han startet opp dykkerfirmaet New York Submarine Contracting Company som var firmaet der Gunder Iveland jobbet som dykker. Firmaet utførte ofte svært farlig konstrukjsons-arbeid under vann, som konstruering av rørledninger for gass nett og elektriske linjer under blant annet Harlem River. Arbeidet de utførte var på oppdrag av firmaer, både private og statlige. I tillegg til farlige og krevende konstruksjonsarbeid under vann, skal firmaet ha tatt seg av vedlikehold på skrog av båter mens de lå i havn.Han eide også en periode nyhetsbyrået «Norwegian News Copany of Brooklyn» som ga ut den kjente immigrantavisen «Nordisk Tidende». Christensen stiftet også en annen immigrantavis ved navn «Norgesposten» i 1923. Christensen var også delaktig i stiftelsen av «Den Norske Amerikalinje», og tjente i mange år som en av det representanter.

Arbeidet som dykker var som nevnt risikofylt og rundt omkring 1911 dro Gunder og familien på tre hjem til Norge. rsaken til at de dro hjem var at Gunder ble sykemeldt. Det er ikke bekreftet, men årsaken til sykemeldingen skal ha vært en arbeidsulykke som skjedde under dykking. Gunder skal ha fått en stein over foten. Han ble liggende stille i det mørke og grumsete vannet i New Yorks havn. Gunder signaliserte i taulinen dykkerne fikk med seg ened som eneste kommunikasjon mellom signalmannen på overflaten. En dykker kom Gunder til unnsetning og fikk han opp til overflaten. Senere skal ankelen ha blitt konstatert brukket. Det var dyrt å gå sykmeldt i Amerika, og derfor dro som sagt familien hjem til Norge.

Våren 1912 kjøpte Gunder gården «Stallemo», på Stallemo i Øvrebø i Vennesla kommune. Bygningene var noe slitne, men gården var etter tiden ganske stor med sine 48 dekar. Av pengene som Gunder hadde tjent som dykker i New York, satte han gården i stand. Avlingene var i starten små. Men oppholdet i Amerika hadde lært Gunder å stå på. og stadig nye teiger ble lagt under plogen. Da Gunder gav fra seg gården til sin sønn, min oldefar, Georg Iveland var gården utvidet til 90 dekar. Det var imidlertid ikke bare Gunder som opplevde dramatikk under vann