Av Torfinn N. Hageland.

Bruliheia i Torridal i Oddernes som husmannsplass: Rydningsmannen var Eilif Gunnarsson som kan hende var fra Auen-bruket i Øvreø Mosbø. Han var husmann i Bruliheia i over 60 år – 1719-1781. Han betalte 2 riksdaler i året til grunneierne. Men så blei her liggende øyde i bortimot 100 år.

Bruliheia i Torridal i Oddernes som småbruk: Ny rydningsmann var Kresten Krestensson Vehus i Øvrebø. Han fikk kjøpt Bruliheia i 1877, og Bruliheia blei da egen eiendom, utskilt fra Auen-bruket og Knud-bruket i Ytre Mosbø i Oddernes.

Kresten var gift med Tone Olsdotter f. Steinsland i Hægeland. Dei flakka stadig fram og tilbake mellom Spansmyr under Vehus i Øvrebø og Almedal («Spania») under Vehus i Øvrebø- De budde i Bruliheia i 17 år 1877 – 1894. Han ble enkemann og budde i andre ekteskapet i Skodan («Amerika») under Bue i Øvrebø, til slutt på Dale («Slåtta») under Øvre Mosbø i Oddernes. Kresten fekk ni barn. Den yngste av de var Torvald, født 1884 i Bruliheia. Torvald blei gift med Ingeborg Andersdotter f. Godheia i Greipstad (tanta til Ludvik Ilebekk d.e.) og slo seg ned i Holtan under Vehus i Øvrebø.

Den neste som budde i Bruliheia, var Bård Andersson Vehus i Øvrebø, men han var her bare i de fire åra 1894-1898.

Den siste som budde i Bruliheia, var Ola Bruliheia. Han budde i Bruliheia i rundt tretti år, kanskje lenger. Vi skal komme nærmere inn på han:

Slekta til Ole Bruliheia: Besteforeldra til Ola Bruleheia var på farssida Ola Jensson frå Langeland i Hægeland og Åse Andersdotter f. Løland i Iveland. Bestefaren er det vanskeleg å finne dødsåret for, for han døde mens han lå borte på arbeid i Vestere Moland, men bestemora døde i 1863. Faren til Ola Bruleheia var Anders Olsson Frivoll i Hægeland f. 10.10.1832. Han budde på husmannsplassen Hagen i Bjordalen under Frivoll i Hægeland da han gifta seg. I mange år budde han med familien sin noe der og noepå en husmannsplass Mæ Lintjønn under Reiersdal i Øvrebø. Han eide et hus på Høye på Mosbø rundt 1884. Han ble rydningsmann av småbruket Stemmen under Bue i Øvrebø i 1887 og flytta dit med familien sin. Han døde under navnet Anders Olsson Stemmen 02.06.1907. Besteforeldra til Ola Bruleheia på Morssida var Gunnar Krestensson Sandrep i Øvrebø og Mari Olsdatter f. Vehus i Øvrebø. Denne bestefaren var den såkalte «Gunnu Mæ Tjønna».

«Gunnu Mæ Tjønna» budde med familien sin i ytterste fattigdom i et ringt hus som halvvegs var ei jordhytte Mæ Tjønna under Lie (nær Sandrep) i Øvrebø. «Gunnu Mæ Tjønna» står omtalt i bygdeboka som den beste spelemannen som har vært i Øvrebø. Han døde i 1856,så Ola Bruleheia fikk aldri oppleve han, men den musikalske evnen må være etter han, fela var vel etter han, og mor til Ola Bruleheia må ha tralla slåttene ettersom Ola Bruleheia kunne slåtter etter morfar sin.

Mor til Ola Bruleheia var Torbør Gunnusdotter f. Sandrep 17.05.1835. Hun døde med Stemmen i Øvrebø 22.02.1903. Far og mor til Ola Bruleheia gifta seg 16.01.1860 og fikk seks barn da de budde i Hægeland, men mange av dem døde tidlig. Far og mor til Ola Bruleheia flytta altså til Stemmen under Bue i Øvrebø i 1867 og budde der til de døde på begynnelsen av 1900-tallet. En veit bare mer om den ene broren til Ola Bruleheia, nemlig Gunnu Andersson Almedal, f. 18.07.1860, d. 11.07.1900, g.m. Jatte Marie Mattiasdotter f. Eigelia i Kvinesdal f. 1857, d. 1948. De budde i Almedal («Spania») under Vehus i Øvrebø. De fikk sønnen Theodor Berdian Almedal f. 26.08.1894, g.m. 1)Ingrid Sørensdotter Bakkan, d. 1936, g.m. 2) Olga Gunnarsdotter Homme i Øvrebø. Theodor arbeidde for Jebsen på Høie Fabrikker og budde på Homme i Øvrebø.

Ola Bruliheia Ola Bruliheia ble født på husmannsplassen Hagen i Bjordalen under Frivoll i Hægeland 28.12.1867. Han bodde på Høye under Mosbø i Oddernes da han ble konfirmert 16 år gammel 05.10.1884. Han flytta med foreldre og søsken til Stemmen under Bue i Øvrebø da han var 20 år gammel. Sa gikk han over fra å være Ola Andersson Frivoll til å bli Ola Andersson Stemmen. Han kjøpte Bruleheia i Oddernes i 1897 da han var 29 år gammel og gikk over til å hete Ola Andersson Bruleheia (det var vanlig å skifte etternavn etter hvert som en flytta til en ny gard). Samme året, nemlig 04.11.1897, fikk han dottera Åse. Mor til barnet var ei 18 år gammel jente som hette Marie Olsdotter Midbø eller Nestebø, f. 1878. og som budde i Mosbø i Oddernes.Hun kan ha vært blant de mange innflytterne som var kommet dit på grunn av jernbanen og på grunn av Høie Fabrikker. «Barnet er født i Mosbø» står det i kirkeboka for Oddernes. En veit ikke grunnen til at det aldri blei noe mer mellom Ola og Marie. Men det var vel ikke wså greit for 18 år gammel jente å slå seg til på et enbølt småbruk langt oppe i heia sammen med en ti år eldre mann. I alle fall går hun ut av soga. Den 28.12.1900, da Ola Bruleheia var blitt 32 år gammel, gifta han seg med den ti år eldre jenta Kristine Mortensdotter f. Åmdal («Solås») i Finsland. Hun var født 12.10.1857. De fikk ingen felles barn. Ola Bruleheia si dotter Åse var først blitt bortsatt til fattiggarden på Strai, men seinere budde ho hos far og stemor i Bruliheia. Der var forferdelig «tjasselig» i Bruliheia, og der var nok ugreitt for Åse å vokse opp, på mer en en måte.

Ola Bruliheia spelte både trekkspel og fele. I de åra da han budde i Bruliheia, var han rundt og spelte i bryllup og tilstelninger av ymse slag. Bruliheia ble mest som et fristad for spelemenn, der holdt de spelemannstreff, og det blei en del festing.

Ole Bruliheia si dotter Åse, var uvanlig pen. Hun blei gift i 1925 med Gustav Petter Degermann på Lofthus i Lillesand i Vestre Moland. den 29.11.1926 skreiv Kristine og Ola Bruliheia gjensidig testamente. Var det på grunn av et motsetningsforhold til dattera? Eller var det på grunn av at kona hans var blitt sjuk? i 1929 blei Kristine innlagt på sjukehuset i Flekkefjord (alle pasienter fra Vest-Agder, bortsett fra de fra Kristiansand by, kunne bli sendt til Flekkefjord). Der døde hun abv kreft i ansiktet 18.02.1930. Den gang var det ikke gratis sjukehusopphold. Derfor tok Oddernes fattigstyre pant i Bruliheia for utgiftene med henne.