Bruleheia var opphaveleg en eiendom på over 800 mål utmark. Av dette var vel 8 mål innmark, og så slo de vel graset på noen myrer. Området ved Eptevannet ble solgt fra i 1911, men dette området blei kjøpt tilbake igjen i 2007. Et område på over 28 mål blei solgt ifra i 1997 som buffersone for Støleheia søppelanlegg, så nå er eiendommen blitt på 775 mål.

Rundt setehustufta vokser det ennå ei gammel hageplante som heter park-slire-kne. Den blir lokalt kalt «jonasrunne» fordi den vokser så raskt, jfr. den bibelske fortellinga om ricinus-runne som vokste opp over profeten Jona mens profeten lå og sov. Lenger aust ligger hornsteinene etter uthuset. Austafor uthustufta står ei stor bøk med fleire stammer. Det var vel Ola Bruleheia som planta den av ei nøtt fra Wergelandsparken. Innmarka er blitt nokså gjengrodd av lyng og skog, men der vokser ennå gras mellom trea. Et innmarksgjerde av stein ligger rundt innmarka. Det var fordi buskapen gikk på beite i utmarka og skulle holdes borte fra innmarka.

Vegretten til Bruleheia går gjennom tunet på småbruket Dale («Slåta») i Torridal i Oddernes og følger først en kjerreveg austover Aslakshòlan. Når en ser ei myr på venstre side som er tilplanta med gran, må en ta av fra kjerrevegen og gå nordover den myra. Gangvegen svinger seg opp lia under et høyt fjell. I toppen av den første kleiva deler gangvegen seg i to. Den ene greina kommer opp en dal like nord for brudledet og går gjennom søndre led i innmarksgjerdet. Den andre greina går oppover vestsida av heia, så at en kan skimte Eptevannet mellom trea, og går gjennom vestre led i innmarksgjerdet.

Brudledet sør for småbruket Bruleheia i Torridal i Oddernes. Rundt 180 m sør for tufta ligger det brudledet som småbruket har navn etter. Det er på 13 steiner. Særmerkt for dette brudledet er at det ligger en liten stein oppå hver av steinene. Ved sida av er det lødd opp en liten varde som kan være ment som en pikkstein (symbol på paring). Segna sier at brudeparet hadde vigd seg i Øvrebø kirke og omkom i snøstorm på heimvegen, at brudledet blei lagt til minne, og at den opplødde varden symboliserer presten som var med på turen. Men det viser seg at dette er ei vandresegn som går om mange brudled på midtre del av Agder. Det er jo heilt usannsynlig at det har omkommet så pass mange brudefølge på så pass korte heieoverganger som det er på Agder. Brudledet må iallfall være eldre enn fra 1719 de Bruleheia blei rydda under navnet Bruleheia, j kan hende mye eldre. Det ligger på toppen av nedstiginga til Mosbø, men ikke slik at en har kunnet se ned til Mosbø. Det ser ut til at det var den samme vegen som gjekk forbi både brudledet på Salen og brudledet sør for småbruket Bruleheia. Det kan til og med hende at det var det samme brudefølget som la ned begge brudleda. Rett nok ligger det 10 steiner i brudledet på Salen, men steinene rundt bålplassen på Salen kan være henta fra brudledet, så det kan ha vært 13 steiner der au.

Eptevannet i Torridal i Oddernes. I 2009 bygde Ludvig Ilebekk d.y. en gapahuk ved søraustsida av Eptevannet. Vi kan se den på avstand når vi går ned fra Bruleheia. Ept var det samme som svane. Det var Høie Fabrikker som stemte opp vannet, sannsynligvis i 1894. Høie Fabrikker hadde ei bedriftshytte på sørvestsida av vannet, nordvest for stemmen. I seinere år blei hytta stående til nedfalls. Høie Fabrikker solgte hytta i 2001 til Øyvind Røynås som i 2003 solgte til Terje Sangesland som i 2013 solgte til Anveig og Ståle Buvik.

Kjelder Han som eier Bruleheia i dag, er Ludvig Ilebekk d.y., f. 28.09.1947, Kristiansand. Inspirert av at jeg hadde skrevet bok om brudled i 2013, og fordi jeg skulle lede en tur opp til Bruleheia for Øvrebø Historielag, gav han meg svært mange opplysninger om Bruleheia før turen. Stor takk til han. Sjøl kunne han ikke være med på turen, men søstera Torbjørg Ilebekk Dahle, kom heilt fra Bamble for å være med på turen og bidro med det hun kunne minnes om Ola Bruleheia. Takk også til henne. Elles har jeg granska noe sjøl. (Det var28 deltakere med på turen, alle mellomaldrende eller eldre. Men hvor blei de unge av?)

Tallregla, etter Ola Bruleheia: Ein to gje ein sko Tri fire ei lire Fem seks ein tekst Sju åte ei slåte Ni ti ein kniv Ellev toll ein skoll Trettan fjortan ein vortan Femtan sekstan ein kneistan Syttan attan ein knattan Nittan tjue ein gammal tobakkskrue