Som før nevnt hadde Oddernes fattigstyre pant i Bruleheia som sikkerhet for sjukehusutgiftene med kona til Ola Bruleheia. I 1948 ville fattigstyret ha pengene. For å betale gjelda si til fattigstyret, fikk Ola Bruleheia et rentefritt lån på til sammen 3000 kr. av Ludvik Ilebekk d.e. og Tarald Metveit mot at de fikk pant i småbruket Bruleheia.

Den 29.04.1948 testamenterte Ola Bruleheia til Ludvik Ilebekk d.e., Tarald Metveit og Anders L. Ilebekk. Da skreiv han seg Olaf Andersen Bruleheia. Men i andre papir står fornavnet skrevet både Ole og Olav og etternavnet både Bruleheia og Bruliheia.

Etter 1948 bygde Tarald Metveit ei enkel lita hytte på en del av branntufta og en utedo, men hytta blei ramponert, og hytta datt ned rundt 1970, utedoen litt seinere. Ludvik Ilebekk d.e. ville ha bygd ei hytte, men han rakk det aldri, og materiala blei liggende på et berg lenger nede.

Ola Bruleheia flytta inn på aldersheimen i Tordenskjoldsgate 52 i Kristiansand i 1956.

Etter at han fekk alderstrygd, sparte han opp penger fordi han levde så sparsommelig. Han pakka pengene inn i gråpapir og fikk Ludvik Ilebekk d.e. til å oppbevare pakkene i et pengeskap. Da staten begynte med salget av obligasjoner i «Gullfisken», foreslo Ludvik Ilebekk d.e. og Tarald Metveit at Ola Bruleheia skulle bruke noen av pengene sine på å kjøpe obligasjoner der, og så blei det til at han kjøpte obligasjoner for alle sparepengene sine som var 18000 kr. Etter trekning den 05.09.1957 viste det seg at den da 90 år gamle Ola Bruleheia hadde vunnet 100000 (hundre tusen) kr. i «Gullfisken». Det var en svimlende sum etter den tidas pengeverdi; derfor blei han intervjua av både Fædrelandsvennen og Sørlandet. Den 27.09.1957 blei han med på en filmavis (det var en fil om dagsnytt fra byen som blei vist fram på kinoen for en billig penge). På filmen ble han omtalt som en av byens originaler, og han gjorde noen gemyttlige sprett og tok noen strøk på fela si. Han ville ha honorar og pressa prisen oppover. Filmen blei vist på storskjerm på torget så seint som 17. mai 2014.

Han gav bort penger til folk som satt og drakk i Wergelandsparken. En bygdemann skjenka han full og stjal de pengene han hadde på seg. Noen brøt seg inn på rommet hans, men pengene hans lå ikke der, og som straff ødela forbryteren fela hans. Ola Bruleheia måtte umyndiggjøres, og det skjedde 07.12.1957. Han døde på aldersheimen 02.05.1961 og blei gravlagd ved Oddernes.

Dottera Åse var alt død den gangen; hun var død 12.09.1946, bare 49 år gammel. Men det levde flere barn etter henne, bl.a. Ragnar Degermann og Gustav Degermann som begge bodde på Lofthus i Vestre Moland ved Lillesand, og dessuten Olga Kristine Arnesen som bodde i Nes i Ringerike.

Barna etter Åse meldte seg naturlig nok som interesserte i dødsbuet. Men Åse var jo blitt født utenfor ekteskap, og uekte barn som var blitt født før 1916 hadde vanligvis ingen arverett etter faren (bortsett fra etter lysning i kull og kjønn). Lova var nådelaus den gang. Derfor fikk aldri barnebarna noen arv.

Ola sin brorson, Teodor Almedal, meldte seg au som interessert i dødsbuet. Han budde i Almedal («Spania») under Vehus i Øvrebø. Han fekk heller ingen arv.

Ola si kones slekt meldte seg som interessert i halve dødsbuet. Mange av disse slektningene budde på Øvland i Finsland. Og Ola sine tre testaments-arvinger meldte seg sjølsagt for dødsbuet.

Ingen kunne finne det angivelige tidligere gjensidige testamentet mellom han og kona hans. (om at lengstlevende skulle arve alt). I det siste testamentet kunne han derfor ikke testamentere bort den halvparten som hadde vært konas. Han kunne ikke testamentere bort mer enn det han eide. Derfor blei det til at halve formuen hans gikk til konas slekt, og at den andre halvdelen gikk til de tre testamentsarvingene. Småbruket blei taksert i 8000 kr, og han hadde 57415 kr i sparepenger (da hadde han altså enten gitt bort eller blitt bestjålet for svært mye av de 100000 kr som han vant). Av denne formuen på til sammen65415 kr gikk hans halvpart til de tre testamentsarvingene, det vil si 32707 kr delt på tre, altså 10902 kr til hver av dem. De to panthaverne, Ludvik Ilebekk d.e. og Tarald Metveit, kjøpte småbruket Bruleheia til taksta på 8000 kr.

Etter hvert blei eierpartene i Bruleheia gjort noe om på grunn av utløsing av arv. I 2003 blei Ludvik Ilebekk d.e. sin sønn, Ludvig Ilebekk d.y. eneeier av Bruleheia.