Av Øyvind G. Føreland Året 2013 er snart gått over ihistoriens glemsels slør, men førdet har jeg også i år historisk stoff å dele med dere. Nelly Tordis Bjørnshei (F.1910) og Gunvald Føreland (f. 1910), vil nå fortelle om sin barndoms jul på Monen gård, Sangesland. Denne artikkelen har utgangspunkt i et opptak jeg hadde med dem høsten 1990. Opptaket var en samtale med Nelly T. og Gunvald, og jeg har skrevet det av nesten ordrett. (For ordens skyld: Gunvald=G – Nelly=N)

Juletreet bringes til gårds                                     G. Husker du da vi var på skogen og skulle finne juletre? N. Ja, det glemmer jeg aldri. Det var en god stund før jul. Det var du som hadde øks og skulle hogge ned treet. Vi fant et fint tre som du hogde ned, og så snudde vi hjemover med treet. Etter å ha gått et lite stykke, oppdaget vi et tre som var enda finere. Dette hogde du raskt ned, og lot det første bli liggende igjen. To ganger gjentok dette seg. Da vi omsider kom hjem, lå det tre juletrær igjen etter oss i skogen. G. ja, men da fikk vi også et virkelig fint juletre!

Kakebaking                            G. Det var ikke så store juleforberedelsene vi gjorde. N. Det var mye kakebaking, og det var det mor som stod for. Vi hadde innlagt strøm, men ikke elektrisk stekeovn, så vi måtte bruke den gamle vedovnen til baking.

Julevask N. Renhold var viktig, så det var storrengjøring både i hus og på folk. G. Ja, det måtte til, for en måtte være virkelig i tipp, topp stand til jula begynte.

Kirkegang                                       N. Julaften begynte med at de eldste brødrene våre var i Øvrebø kirke og ringte jula inn. G. De begynte å ringe kl. 17, og holdt på i allefall en halv time. Vi mindre søsken var også med, og vi fikk lov til å være med opp i tårnet. Til sammen var vi 11 søsken, så det var litt av en flokk. N. Det var ikke så lite nifst når vi skulle ned igjen de bratte trappene.

Julegrøten G. Når vi kom hjem fra kirken, hadde mor risgrøten ferdig. Det var fast julemat hjemme på Monen. Senere på kvelden ble det også servert småkaker, saft og kaffe.

Julepresanger N. Etter julegrøten var det utdeling av julepresanger. Det gikk på nødvendige ting, slik som genser, kjoler, sokker og kanskje et par nye sko. G. Jeg minnes godt en jul jeg fikk et par ski. De var svært små, tror ikke lengden var mer enn ca. en meter. Det var en eldre bror som hadde laget disse. Han sa det var noen andre som skulle ha dem, og du kan tro det var stas da det var jeg som fikk de til jul.

Gang rundt juletreet N. Da vi gikk rundt juletreet sang vi de samme sangene som synges i dag. G. Vi var i den heldige situasjon at vi var så mange søsken at vi fikk en full ring rundt treet. Dette er ikke så vanlig i dag. Far var forsanger i Øvrebø kirke, og han var vant med både å synge og lede sangen. N. I mange ar var han i kirka og sang sammen med lærer O. P. Fivelstad. G. Ja, han var det, for Fivelstad hadde så svak stemme, og far hadde så kraftig. N. I tillegg til å gå rundt juiletreet og synge sulesanger, lekte vi også. Jeg minnes spesielt «Så går vi rundt om en enerbærbusk». Den kan jo barna i dag også. G. I jula pleide vi ikke å legge oss så sent som det er vanlig nå. Radio og TV kjente vi ikke til. Vi hadde ikke mer underholdning enn den vi lagde selv, men vi hadde god trening. Det hadde jo alle på den tiden. Vi hadde det greit med mye moro, kanskje både mer moro og greiere enn de unge har det i jula i dag. N. Nå bruker mange mye tid på å sitte å se på TV. Jeg tror vi hadde mye mer utbytte av jula i den tida vi vokste opp. G. Ja, uten tvil.

Fyring i kirka G. Fyringa i Øvrebø kirke var det vi som hadde. N. Ja, det var helst du og Anders som stod for fyringa. G. Hver eneste prekensøndag gjennom hele året fyrte vi, og naturligvis også i jula. Julaften var det ikke preken i kirka, men ellers i hele jula. Når vi var i kirka og fyrte, kom det også barn fra de andre gårdene rundt om, og da lekte vi i kirka.

Lek og moro i kirka N. Dette har vi ikke røpt for noen før nå. vi lekte bl.a. «tikken». Det foregikk på den måten at en av oss var inne i alterringen, mens vi andre sprang rund. Den inne i ringen skulle prøve å ta oss. Den som ble tatt skulle så være inne i alterringen. Dette minnes jeg så godt. G. En gang jeg sprang rundt ringen tok jeg tak i et hjørne på altertavla. Uheldigvis løsnet en bit av hjørnet og falt av, og da kan du tro det blei sjau og ståhei. N. Ja, men den ble jo limt på igjen. G. I 1926 ble Øvrebø kirke restaurert, og da ble den nedre delen av altertavla fjernet. Årsaken var fordi den var så mye for høy. Det var her den omtalte biten løsnet og falt av. En annen lek vi hadde i kirken, var å springe på stolryggene. N. Ja, vi sprang over hele kirka på stolryggene. Det var litt av et kunststykke. G. Kasta vi ikke også baller til hverandre? N. Nei, det var ikke baller. Vi tok vottene våre og bunta de sammen til en hard ball. Så var det en på hvert galleri som skulle kaste, og jeg tror det også var en på prekestolen. Så skulle vi kaste ballene til hverandre. Dersom den datt med, var det en nede i kirka til å plukke den opp. Da skulle han opp og kaste. Det var litt system i det. Dette torde vi selvsagt heller ikke fortelle til noen. G. Vi var i kirka kl.10, for da kom kirketjener Olav Skuland. Da skulle han ringe første gangen. Det var også han som overtok fyringa, og vi reiste hjem. Vi skulle skifte klær og ordne oss for å gå til preken kl.12.

Gunvald spikker tenneved N. Kan du minnes den gangen du stod i kirka og spikka tenneved? Da sier Anders: «Du må ikke larme slik, du forstyrrer jo de døde!» Jeg ble livredd og tenkte at nå skjer det noe. Dette glemmer jeg aldri, for jeg var så redd. Dette er det nå 70 år siden (90 år, red.anm.) minst. Juaften var litt mer høytidelig i den tida, tror jeg, enn det den er nå. Vi så mer fram til jul, foer det var veldig moro og veldig stas.

Julen er over G. Jula ble avslutta med at vi gikk julebukk. Dette syntes vi var veldig moro, og vi fikk kaker og godteri der vi kom. Jeg tror folk i bygda satte stor pris på at vi kom. N. Ja, det var veldig stas når det kom julebukker.

Opptaket avsluttes med at Nelly og Gunvald ønsker alle en GOD JUL og ET VELSIGNET NYTT ÅR.

Begge er stedt til hvile på Øvrebø kirkegård, noen få hundre meter fra der de ble født. Gunvald døde fredelig 8. desember 1991, og Nelly Tordis Bjørnshei 29. juni 1993. Jeg lyser en fortsatt fred over deres minne. Øyvind G. Føreland