ÅRSSKRIFT 2012: Bondekvinner frå Øvrebø på tur til Høie Fabrikker

ÅRSSKRIFT 2012: Bondekvinner frå Øvrebø på tur til Høie…

Agder Tidend 14. februar 1952 – gjett om de ikke kunne finne på artige opplevelser for 60 år siden også:

Nå er det lenge siden «Bygdekvinna» hørte fra oss i Øvrebø. I dag vil jeg imidlertid «tage pennen udi min hånd» og fortelle om en tur bondekvinnelaget hadde til A/S Høie Fabrikker for å se på framstillingen av Høie-tøyer. Interessen var til stede- det viste frammøtet, ca. 20 stykker. Vi ble møtt av formann Nilsen, som også var elskverdig og fulgte oss gjennom bedriften og forklarte oss alt om varen – helt fra den i form av garn gikk i rennemaskiner med for eksempel 10 avdelinger med 168 tråder i hver avdeling, og renningslengder 1100 meter. Snakk om lang vev! Når så garnet kom til veven var det underlig å se hvordan den automatisk skiftet inn nye farger ettersom mønsteret ble forandret fra den ene til den andre fargen. I kjelleretasjen gikk farging av ensfarget blåtøy for seg. Det ufargete tøy ble på svære ruller puttet ned i beholdere med forskjellige fargebad og en temperatur på 85 grader. Fargen ble liksom pumpet ut og inn gjennom rullen og dette varte i 20 – 23 minutter. Der er en stoppeklokke som sier fra når tida er til å ta det. Skulle det for eksempel stå i 25 minutter, ville trådene briste. Alle tøyer vaskes før de går i apperaturen som er en slags stivelse som tilsettes stoffet. På spørsmål om hvor mye tøy der produseres på Høie hver uke, svarte Nilsen at det dreiet seg om fra 130-140-150.000 meter pr. uke! Jo, det ville bli en del plagg av dette!. Bedriften beskjeftiger ca. 400 arbeidere foruten funksjonærer. Over alt var det lyst og vennlig, men maskinduren var nokså sjenerende for oss som var uvant med den. Og på grunn av dette var det mange ganger vasnkelig å følge med på hva Nilsen forklarte for oss – så det blir noe ufullstendig og må taes med forbehold. Bedriften hadde opprettet suppekjøkken hvor arbeiderne for en rimelig penge kunne få middag. Dette tiltaket var vesentlig gjort for at unde, enslige hybelboere skulle finne seg bedre til rettte og «stoppe» lenger når de først var kommet i arbeid. Vakker spisesal med bjerketres møbler hørte til. Etter omvisningen takket Agnes Greibesland på samtliges vegne for den interessante turen gjennom avdeling etter avdeling og uttalte ønske om at det gode forhold og samarbeide som vi alle visste råde mellom ledelse, funksjonærer og arbeidere, også i framtida måtte bestå til glede og gagn ikke bare for bedriften og distriktet, men også for det hele land. Men siden vi først var på farten reiste vi like godt til byen i samme rennet. Nå gjaldt det Lovisenlund skole. Det hele var jo nesten så vi syntes det var for vidløftig og flott – men klasserommene var tiltalende og praktiske – ,

Og så kommer rosinen i pølsa – hold dere fast! Vi hoppet inn på Ernst`’s nye restaurant og hadde det riktig hyggelig der.- vennlig og vakker musikk. Alt i alt en dag vi hadde glede og utbytte av. A.G.

Lars