I år kan dere bli med på: Beverstem-safari. Historien om fiskedammen på Homme. Foring i Skarpenglandsvannet. Fisking etter rømt bekkerøye, og til slutt: Ishokeykamp mot Homstean.

Beverstemmen i Flottmyrkilen, Sangeslandsvannet: Første gang jeg var i land i denne kilen, var sammen med min far som skulle vise meg en stor beverstem. Jeg hiusker ennå den store fine dammen som stemmen skapte. Jeg har vært i land her siden for å se om det ennå var rester etter stemmen som beverne bygget i 1955. På turen nå fikk jeg se en helt nylaget stem på omtrent samme sted. Det var utrolig artig å sammenligne beverstemmer med over 50 års spenn i tid.

Beverhytta i Klomrebekkilen, Sangeslandsvannet: Denne beverhytta er svært spesiell, og den har vært der så lenge jeg husker, det vil si fra midten av 1950.For ca. 30 år siden hadde hytta vært forlatt i noen år, og det var blitt hull i taket. Da skjedde det noe forunderlig. Det kom bevere og satte i stand hytta og tok den i bruk igjen i noen år. Noe slikt har jeg aldri sett eller hørt om, verken før eller siden. På grunn av dette restaureringsarbeidet er det fremdeles tydelige rester etter beverhytta.

Beverstemmen i Klomrebekken: klomrebekken heter bekken som kommer fra Gullringstjernet, og renner ut innerst i klomrebekkilen. Tenker jeg var omkring fem år da far min tok meg med på tur til Gullringstjernet. En ting jeg husker spesielt fra denne turen var alle beverstemmen ei bekken på vei opp til tjernet. Stemmene gjorde at det var dannet flere store dammer som lå i nivåer oppetter bekken, og i disse kunstige innsjøene stod det mange døde trær. I utløpet av Gullringstjernet var det også en beverstem. Merkene etter bevernes byggverk er nå borte for mange år siden. Etter det jeg husker, var det en grei sti fra Sangeslandsvannet og opp til tjernet, og landskapet var også åpent og greitt å bevege seg i. Omkring 100 m opp fra vannet krysser stien til Gullringstjernet Fjellmannsveien, og litt høyere denne er det satt opp et stort og fint skilt: Klomrebekkura til opplysning om hva plassen her heter. Noe som også kan være interessant å nevne er at i 1950 og -60 årene ble det tatt ørret på over kiloen i Gullringstjern. Som så mange andre plasser døde fisken etter hvert ut på grunn av svovelholdig, sur nedbør.

Fiskedam anlegges på Homme: I begynnelsen av 1960 ble det bygget ny Setesdalsvei gjennom Øvrebø. I nordre enden av Hommesletta var det en grusbakke, og her ble det tatt ut grus til veien. Som en følge av dette uttaket, ble der et omtrent 2 meter dypt hull i bakken, og med en vidde på minst 60 x 40 meter. Etter få år begynte det å skje saker og ting med dette krateret. Jeg tror det var på høstparten i 1964 at slakter Salvesen fra Kristiansand laget fiskedam og startet med fiskeoppdrett her. En bekk som gikk i nærheten ble ledet inn i dammen,og han satte opp en stem i utløpet. Da alt var klappet og klart kom det tankbil med regnbueørret i oppdrettsstørrelse.

Slakter Salvesen mater fisken i Skarpenglandsvannet: Samtidig med dammen på Homme, startet han med foring i Skarpenglandsvannet. Fisken ble både her og i dammen på Homme foret medrekeskall og fiskeavfall. Dette ble kvernet i en stor elektrisk kvern som sto fastmontert på andre siden av bekken der ICA butikken i sentrum står i dag. Når jeg lukker øynene kan jeg se for meg slakter Salvesen som står i båten og pælmer fiskelsoet i en stor vifte utover vannet. Det var artig å se på når fisken ble foret, for det kokte liksom i vannet. Sommeren 1965 var jeg med Ole Per Strædet og satte ut garn i Skarpenglandsvannet. Han var sønn til en av eierne av vannet, så vi fisket helt lovlig. Bare så det er nevnt! Da garnet ble trukket grytidlig morgenen etter, var det ørret på opptil halvkiloen. Samme formiddag reiste jeg på ferie med foreldrene mine, og vi hadde rød og fin ørret som ble pannestekt i smør på primusen senere på dagen.

Høsten 1965 bryter fiskedammen på Homme sammen: Det ville være blank løgn å benekte at fiskelysta ble satt på en nesten uutholdelig prøve, der en sto på damkanten og glante med lange blikk på den feite, fine regnbueørreten. Men så var det dette med oppdragelse og ærlighet da. En gjorde seg ikke til kjeltring for noen skarve fisk, selv om det var edel og fin regnbueørret! Det jeg ikke visste da jeg sto og vansmektet på kanten av dammen, var at jeg fullt lovlig skulle få sjanse til å fiske rømt regnbueørret denne høsten. Høstflommen ble stor og hard, og vannmassene ble alt for store for dammen. Dermed brøt demningen sammen, og største delen av ørreten rømte på bekkene rundt dammen. Jeg fikk greie på at fiskedammen på Homme hadde røket og at det var stor og fin regnbueørret i bekken. Det tok ikke lang tid å finne fram fiskestang og makk, og dermed kasta jeg på sykkelen og sykla som en vind til Homme. Jeg fant en grei fiskeplass et lite stykke fra dammen i bekken nedenfor stemmen i svingen ved siden av den nybygde Setesdalsveien. Her var det mer enn lett å få fisk! Jeg fikk en på hvert eneste kast, så fremt det var antydning til agn på kroken. Etter å ha dradd opp mellom en halv og en hel pøs med stor og fin regnbueørret syklet jeg hjem. En slik fiskelykke har jeg aldri hatt, verken før eller siden i livet mitt. Jeg har blitt fortalt at det også ble fisket regnbueørret på Homstean. Uhellet med stemmen som røk, sørget for at det ble slutt med fiskeoppdrett her. Den ble aldri bygget opp igjen, men fordi nederste delen fortsatt var intakt, ble det værende en grei badeplass her. Jeg husker at det fremdeles var fisk i dammen, men det var antakelig vanlig bekkeørret. Noen år senere ble det bygget nytt idrettsanlegg på plassen her, men før det skjedde det mye i dammen, både sommer og vinter. Sommerstid ble den benyttet til bading barn og voksne i området, og om vinteren var det skøytene som gjaldt. Jeg har også blitt fortalt at etter trening på Homme, badet de svette og trøtte kamphanene i dammen. Nå skal jeg fortelle om da tøffe gutter fra Homstean og Øvrebø kjempet tidenes «ishokeyslag» her.

Fiskedammen på Homme som ishokey-arena: Vinteren 1965 hadde vi Øvrebø-gutta ishokeykamp mot Homstean-tøffingene i fiskedammen. Dammen var som før nevnt ganske grunn fordi mesteparten av stemmen var borte. Derfor var det ujevnt og steinete rundt kantene, så rett som det var gnistret det i skøyter når grus og småsteiner ble for nærgående. Kampen ble hard, gnistrende og jevn, og mange av skøyutene var ikke like kvasse og gode da kampen var over. Homstean fikk 2 mål etter en intens og målrettet kamp, mens Øvrebø fikk 3 mål. Det betyur at vi vant kampen knepent med ett mål.

Nye Homme idrettsanlegg bygges, og fiskedammen blir fylt igjen: I 1985 ble idrettsanlegget på Homme påbegynt, og våren 1987 ble grusbanen tatt i bruk. Garderobeanlegget ble satt opp tatt ibruk 1989. Øvrebøhallen ved Skarpengland skole bygges ca. 1990, og stein herfra ble fylt i fiskedammen. Ved siden av fiskedammen var det en liten steinnabbe, og den sprenges bort og fylles i. Hvilket årstall dette skjer vet jeg ikke. Dammen fylles etter hvert helt opp, og det lages grusbane som blir tatt i bruk juni 199<7<. Bekken som opprinnelig forsynte fiskedammen med vann, er lagt i rør som kommer ut i nedre enden av idrettsanlegget.

Ishokeykamp på Skarpenglandsvannet: Etter det jeg husker spilte vi Øvrebø-gutta den første kampen mot Homstean-tøffingene i 1964. Da foregikk kampen nærmest på land fordi dette området var svært blautt i utgangspunktet, og dermed ble det en grei isflate. Her kunne vi også spille trygt, selv om vannet ellers ikke var sikkert. Vi skoret 3 mål og vant kampen, men Homstean kun fikk 1. Homsteans lag hadde Jan Halsteinsen som sin ankerspiller, Øvrebø hadde Ole Per Stredet. En ting jeg husker spesielt med OlePer var at han spilte kampene på lengdeløpskeiswr. Det var ikke uvanlig å spillle med slike skøyter, men de var ikke særlig gode å svinge brått med.

3dje og siste kamp mot Homstean-tøffingene: Denne kampen tror jeg også var i 1965, og den ble utkjempet på Skarpenglandsvannet. Oppgjøret falt særdeles bra ut for Øvrebø-gutta. Homstean-tøffingene hadde ikke med seg stjernespiller Jan Halsteinsen denne gangen, og det endte i en målmessig tragedie for dem. De greidde simpelthen ikke å skyute en eneste pasning i Øvrebø`s målbur. Noe som heller ikke virket særlig positivt inn på spillemoralen deres, var at Øvrebø-gutta pepret målburet deres i ett sett. Da kampen ble avsluttet og status gjort opp, hadde vi fått 10 mål og Homstean-tøffingene 0 mål.

Dettæ va alt får i år. Mi fære se om det øuså bli no skriverie te næste år.