Langt tilbake i tid hadde nok folk ganske andfre tanker om straff og rettferdighet enn vi har i dag. Det fortelles at en mulighet for å slippe straff for et drap en hadde begått, var å krype under ei kiste med et lik i. kanskje ikke så helt lett å få til:

En mann hadde kommet opp i den fortvilte situasjon at han hadde drept et menneske. Straffen var selvfølgelig streng, og mannen var fortvilt over sine fremtidsutsikter. Tanken om å slippe unna straff var sterk. Om han følte straffen var urettferdig vet en ikke, men han satte sin lit til muligheten som er nevnt ovenfor.

Et gravfølge var på vei fra Fjellestad til Øvrebø kirke, og da de kom til Røstad var det en fast plass der det var vanlig at de stoppet for å hvile. Dette kjente mannen til, han gjemte seg bak en stein og før følget hadde rukket å sette ned kisten med den dødes, stormet mannen fram, hev seg under kisten og ut på motsatt side. På denne måten slapp han å sone for ugjerningen han hadde begåt og ble en fri mann.