(Mel.; Katinka, Katinka)

Ja, nu skal her festes, nu er det forbi med arbeid og strev hele dagen for Øvrebøruta er nu gått i hi og timen for den er slagen klokere hoder skal drive den nu listige karer som krona kan snu, ruta skal blomstre, og alle får bil til byen og hjem hele dagen.

For tjueseks år siden starta en mann fra byen, en rute med biler en Master med hjul, tenk den gikk som en brann og hurtig på veien den iler, og folk de betalte, de kjørte en tur om farer og døden lå ofte på lur, og ruta den kjørte, og penger kom inn og bønder i redselen smiler.

En sag forteller om Theodor`s bil, en Rolls Royce av nyeste klasse ved Haugland`s forretning han for som en pil på tre hjul han kjørte en masse, en trapp ble forskjøvet så steinspruten sto, en menneskemasse ble ståans å glo, da Theodor henta det hjul som falt av og brukte nok ordene krasse.

Han Olav fra Almen, en støvandes kar, som alle i Hægeland liker, en munter historie han titt gir som svar i sær til de søte små piker, og Karsten han smiler forlovet og glad og spanner han tømmer hver eneste dag, returmelk fra byen han nekter å ta for alt skal betales, hver spiker.

En festlig tur som nok aldri dør bort er når Torvald og Gunvor de kjørte til byen med kasser, og lasset var stort og begge med tolmot seg smørte. ved Mosby ho Gunvor da bøygde seg fram no heng me i tråan, å du for ei skam, men saken blev ordnet, det gikk av seg selv til kasser vi ingenting hørte.

Tenk Gunnar og Gunvor de bygger seg hus og ryktene vet å fortelle at tomta er gratis med lopper og lus, men ender som hver en novelle, når enden er god da er allting så godt, det huset de bygger blir Homstean`s slott, og ruta han kjører, passasjerer og gods, for disse det snart nok skal smelle.

Odd Bjerland fra Hægeland kjører sim bil og bruker de veiene smale, men likevel går det med latter og smil vi ser bare røyken som hale, Kristian høvler og vegen blir slett med firehjulstrekk blir det skikkelig sprett, han graver og grøfter, og støper opp mur, om sommeren han huset sitt male.

Til slutt kommer resten det er ikke stort, det hender at Arthur er hjemme, og Olav til Mosby han kjører så fort og titt tror vi at det må brenne, og Kjell stakkar kjører sin Volvo så god dagen blir lang, han går sjelden til ro, han drømmer om biler, og har mareritt, og de er nok helst av de slemme.

De eldste i flokken på festen i kveld er de to som i sammen har drevet sin rute med tolmod og en smule hell og på veksler og banklån har levet, men stort sett så tror vi at folk er fornøyd tiltrods om sjåfører tar seg en støyt, vi håper det varer, når hver får sin jobb og fortsatt vil slite og streve.

Til alle sjåfører og hjelpere med, en takk ta i mot for alt strevet, vi vet der var grunn til å kunne bli vred når dere i svette blir drevet, men greit har vi hatt det, vi er fornøyd og håper at maten må bli godt fordøyd, så takk til hver enkelt, det er alt hva du får