ÅRSSKRIFT 2004 – HOMSTEANVISA
Lærer Gunnar Grosås var innflytter til Homstean, men skal vi dømme etter innholdet i denne visa som han skrev, måtte han ha fått godt kjennskap til denne delen av Øvrebø.
Gunnar Grosås:
Homsteanvisa
Mel.: Oh, my darling Clementine
1: I fra Homstean til Homme, videre til Røyseland, ikke lenger kan du
komme, for å bo på Homstean
– for på Homstean der bor vi, under Vehustoppens ly, der har alle
hver sin bolig, og av bygda er vi kry.
2: Her i bygda det nok lever både rik og fattigkar, men en homsdøl han
bestreber ikke vise det han har
– for en homsdøl, han er allmenn, ikke fattig eller rik. Slettebrotan
eller Slummen, alle lever i forlik.
3: I en storby må du løpe hele dagen det du kan, for å få det du skal kjøpe,
ikke slik på Homstean
– for hos O.S. får du drensrør, underbukser og farin, fiskesnøre,
meierismør, oljebeis og medisin.
4: Her i bygda har vi ikke industri med røyk og støy. Vi kan heller hvile
blikket på en eng med nyslått høy
– for på Homstean er lufta fri for støv og SO2. Men fra bekken
kjennes dufta, og den lukta er fra do.
5: Om vi ikke har fabrikker, har vi tre forsamlingshus, for å etterkomme
skikker i fra salmesang til blues
– for det kan ei blandes sammen, hver må følge tradisjon. For vi
sier ja og amen, alle støtter sin misjon.
6: Når så høstens regnskyll kommer, bygdas Nilen flommer opp. Vi har
glemt den varme sommer, vannet står ved grunnmurs topp
– lyset går og allting klikker, kjelleren er full av vann, men en
homsdøl ei seg rikker, bare lenser det han kan.
7: Når vi møter vinterkulden, og det lesser ned med snø, ønsker vi at
denne bygda ikke lå i Øvrebø
– men når kvikksølvet det stiger, og vi drar til Topstadvann,
da ei drømmer mere higer etter sydens varme land.
8: ”/”Her fra stedet ei vi flytter. Vi vil være i vår bygd. Vi skal bo i
samme huset, når vi har fått folketrygd:”/”
*********