ÅRSSKRIFT 2003 DIALEKT

ÅRSSKRIFT 2003 DIALEKT

Olav Eidet hadde i 2003 en samtale med Ingeborg Tjomsås om dialekten i Øvrebø

Øvrebø-dialekten

Dialekten er en viktig faktor som er med på å gi samhørighet og identitet til en bygd eller by. Den daglige tale og hvilke ord som brukes endrer seg i løpet av tidens gang. Nesten umerkelig forsvinner dialektord over i historien.

Lesere av årtidsskriftet som har lest ordspalten vil se at ord som var vanlig tale tidligere her i Øvrebø er ikke lenger i bruk. Det er blitt sagt av en språkprofessor at innføring av bokmål i skolen der en tidligere skrev nynorsk, har ført til at dialektene blir utvannet. Nynorsken er basert på dialektene i Norge og kan spores tilbake til gammelnorsk. Det kan derfor stilles spørsmål ved om ikke innføringen av bokmål i skolen i Øvrebø førte til at vår dialekt endret seg.

Ingeborg Tjomsås er en av dem som må sies å holde bra på Øvrebø-dialekten og jeg spør:

–         Er du bevisst hvordan du bruker dialekten?

–         Ja, æ tru meir me årane, for de at æ skjønne jo de at æ prate meir gammelt om æ må seie de sånn.

–         Da merker du deg forandringen i dialekten. Vil du si at han har blitt mer utvannet?

–         Ja, veldig. Folk te å mæ på min alder som prate snu på de. De æ tydeli at dialekten hær i Øvrebø forandres.

–         Er det ord som du ikke lenger bruker?

–         Ja, de tru æ nok for æ føle de at nå æ he blitt så pass opp i årane så æ de fleire or æ ikkje bruge længer. Men plutseli så kjæme de sånn som mor å far brukte, å då kan bonnane mine spørr: å meine du mæ de? De æ or en ikkje bruge te vanli, elles så ville en visst å di betydde.

–         Det sies at det og det er typiske for den og den dialekten. Er det ord som du vil si er typiske for Øvrebø-dialekten?

–         Mi he snakka om de i bygdekvinnelage då mi skolle senne inn dialektor frå Øvrebø te ei bog om dialektane i Agder som Bondekvinnelage i Agder je ud nå. Æ kan nævne noen a di orane mi sente inn, fårr ekesmpel de æ sjevert. De bety udrygt. Maule: å ede pålægg uden brøskjeve. Suvla: de bety pålægg på brøskjeva. Tia mellom vårånna å høstånna blei kalt hobballen. Folk sa at de he mi ti te å gjørr i hobballen. De æ altså et tidsbegreb. Forkilt: bety veldi varmt ell mye å gjøre. Æ vett ikkje om de æ typiske Øvrebø-or, men mi brukte di iallfall.

–         Var det forskjeller i dialekten mellom bygdelagene i Øvrebø?

–         Kanskje de va enkelte or som va forskjellie, men æ tru nok di va nokså eins.

Vi avslutter vår samtale med Ingeborg. Det sies at i nær framtid vil mange av ordene som snakkes være engelske. Da har vi mistet noe av vår identitet, ikke sant?

Kristioffer Berntsen