I årsskriftet for 2002 skrev Ingunn Almedal om gamle sagn fra Øvrebø og bygdene i nærheten.

Spøkelset på Stean.

En mann forteller om en hendelse han har vært ute for flere ganger. Han har gått på veien til Homstean, og har sett en dame gå ut fra gårdene på Stean og ut mot hovedveien. Når hun kommer til bekken og broen forsvinner hun. Det er ikke spor etter folk.

Denne historien er ikke skrevet ned, men fortalt av folk som kjenner mannen og som vil være anonyme. Det er heller ikke et sagn i den form som vi vanligvis møter det. Det er et memorat, en hendelse fortalt av en person som selv har opplevd det. Det gis ingen forklaring på hvorfor damen går igjen, hun bare er der. Vi vet heller ikke noe om bakgrunnen hennes og hvem hun er.

Vi tar med et sagn som kommer fra Vennesla, men som likevel har en viss tilknytning til Øvrebø:

Røversagn:

Naspevannet ligger i utmarken til gården Drivenes i Vennesla. I vest er det omgitt av en steil fjellside, og ved foten av denne er det store steinrøyser og en hule. Her bodde det for mange år siden tre røvere. De fanget en jente som skulle gå fra Drivenes til en gård i Øvrebø, og hun måtte stelle for røverne. En dag sendte røverne henne av sted et ærend til en nærliggende gård etter at hun hadde sverget at hun ikke skulle røpe dem. Hun gikk, de kjente henne og gav henne i tillegg til det hun ba om, en sekk med erter som skulle renne ut av sekken på tilbakeveien og vise veien til røverne. De sa også at hun måtte slå vann på fengkruttet i røvernes børser.

Fem mann dro av sted, og to av røverne falt med det samme. Den tredje, som het Naspe, tok et pengeskrin under hver arm og løp ut i vannet. Han druknet der og siden er vannet blitt kalt for Naspevannet.

(Storaker: Sagn og gaader)

Falkus-sagnet:

Sagnet forteller om den gangen Oskereia herjet Ropstadbygda fælt og tok med seg Falkus Langeland (Neset). Kristen Frivoll fortalte det slik: ”Falkus hadde drukna, men dei kunne ikkje finne liket. Då for Oskereia framom og ei i skreia slo med svipa i isen og sa: ”Her ligg Falkus i Neset”. Dei leitte og fann han der”. Funnstedet heter i dag Falkusneset.

(Øvrebøboka bd. 3, Kultursoga)

 Dette er også et mytisk sagn som forteller om Oskereia’s ferd, men utfallet ble et annet enn i sagnet om Juletrolla.

I følge tradisjonen hendte det at Oskereia tok med seg folk, av og til endte det med drap. I dette sagnet fortelles det at Oskereia var villige til å fortelle hvor Falkus Neset var, selv om det var de selv som var årsaken til Falkus’ død.

Funnstedet heter nå som nevnt Falkusneset, så sagnet er også et opphavssagn, men hovedvekten er lagt på Oskereia’s ferd i Ropstadbygda, ikke på navnet som kom til etter hendelsen.