ÅRSSKRIFT 2002 – FANTESAGN

ÅRSSKRIFT 2002 – FANTESAGN

Fanter var svært vanlig tidligere.Ingunn Almedal hadde en serie om gamle segn i årsskriftet for 2002.

Fantesagn:

Eit fantefylgje var innom Beinestveit seinhaustes. Dei skulle vidare over heia til Nomeland. Beinestveitfolket la merke til ei utgamal kone, ei fente, som var så skral at ho snaut kunne gå. Då fantane kom til Nomeland, hadde dei ikkje fenta med seg. Då skjønte dei at fantane hadde kvitta seg med den gamle. Dei fann beina etter henne under eit bratt fjell like ved Nomeland bytte.

(Øvrebøboka, bd. 3, Kultursoga)

 Dette sagnet er vanskelig å plassere i en av hovedgruppene for sagn. Fantene var en del av samfunnslivet for 2 – 3 tiår siden. De var innom gårdene for å få litt mat og gratis overnatting.

Det sies ikke noe om hvor lenge det er siden dette hendte, men etter utsagnet om at de skulle gå til Nomeland, tyder det på at det hendte senest tidlig i dette århundret.

Det kan virke som om fantene ikke var så nøye på å leve etter vanlige normer og regler, i og med at de har kvittet seg med fenta. Dette ”drapet” er ”bevist” ved at man fant beina etter fenta våren etter. Funnstedet viser at hun ikke døde en naturlig død.

Dette sagnet kan være et resultat  av folks mistro til fantene. De var ikke vel ansett i samfunnet, og dette sagnet skulle fortelle hvor skruppelløse fantene var.

Kristioffer Berntsen