En god del av medlemmene i historielaget har motorkjøretøyer som sin store lidenskap. Vi vil presentere noen av disse i heftene framover. Først ute er:

Helge Skuland’s

Volvo PV 444

1953 modell

(Se bilder i Bildearkivet på side 115 og 116)

Etter mye mas fra redaktøren om å skrive litt om min hobby de siste 30 årene, skal jeg forsøke å få ned noen ord om mine gamle biler.

Det begynte med en annonse i dagbladet Sørlandet i 1977. En Opel Kadett 1937 modell sto der til salgs med ”den høye” pris av kr. 200,., Det var jo ikke så mye å tape på det, så jeg ringte og tok bilen usett! Den ble kjøpt i Søgne og tauet hjem til Homstean.

Interessen var stor de første årene. Ikke få timer gikk med til sliping og sveising av rust. Men motet og lysten forsvant ettersom årene gikk. Nå er det 25 år siden den ble kjøpt, og fremdeles står mye arbeide igjen før den kan trille rundt i Øvrebø.

Mens jeg holdt på med denne bilen kom Oddvar Helgesen med en ny fristelse til meg. Han fortalte at det sto en gammel Volvo PV på Mestad i Mosby. Dette fant jeg så spennende at jeg kjørte ned til Mestad, og der fant jeg en utrustet Volvo PV 1953 modell stående i tunet. Den bar preg av tidens tann på alle måter, etter å ha blitt plassert like ved gjødselkjelleren de siste 12 årene.

Dette var i 1980, og bilen ble avskiltet i 1968. Det gamle vognkortet var i hanskerommet – bilen hadde ofte vært på besøk hos Biltilsynet.

Eieren var Auen Mestad. Han kjøpte den på Tollboden i 1966, og da kom den fra Sverige. Den var blitt lakkert lyseblå, og skaitrekket inni bilen var blått. Jeg spurte om han ville selge den, og vi ble enige om den nette sum av kr. 500,-, for det måtte han ha for dekkene. (Fremdeles bruker jeg disse diagonaldekkene). Bilen kunne ikke taues hjem, så jeg fikk tak i en biltilhenger, og fikk bilen opp på låven. Men motet og lysten minket dessverre etter nærmere øyesyn, så bilen ble stående i flere år. Jeg prøvde å avertere den, men det var liten interesse.

Heldigvis ble sønnen min, Vidar, interessert i å være med på restaureringsarbeidet. Han fikk analysert originallakken. Vi syntes det var viktig å få bilen i mest mulig original stand. Etter mye rustsveising og pussing alle veier, ble bilen lakkert i Maronrød farge i uthuset av Vidar. Litt for mye støv ble det, så han ble ikke helt fornøyd med resultatet. Etter hvert fikk vi montert alt på bilen. Med god hjelp til det tekniske av Ragnar Dalane, kom det skilter på bilen våren 1995.

Etter å ha kjørt et års tid, bestemte vi oss for å lakkere den på nytt. Vidar arbeidet da på Øvrebø Karosseri. Lakkeringen ble derfor utført der, med et  resultat som vi var kjempegodt fornøyd med. (Jeg tror det var Torstein Haraldseid som stod for jobben).

V i har vært på en del veteranløp disse årene. Gjevest av alt har nå værtRally-Tronåsen løpene, som Unni og jeg har vært med på. Første gang var i 1996, og deretter i 2001. Det er kun hvert 5. år disse løpene blir arrangert. Arrangører er ”Gamlebilens venner” i Rogaland og ”Agder Motorhistoriske Klubb”. For dere ble fortalt at enkelte biler måtte ha et tre på slep nedover for å hjelpe til med bremsingen.

Vi har vært så heldige at vi har vunnet 1. premie for bil med riktig bekledning begge gangene vi har vært med. (Ca. 150-200 biler er med.) Dette takket være Tone Wehus som vi har lånt tøy av og i tillegg fått mange gode råd av. I sommer har det blitt lite kjøring, men håper på mange fine turer i 2003.

Veteranhilsen fra

Helge Skuland

 

 

Plater – Bygningsartikler Shell Bensin og Olje Olav Lian Landhandel – Øvrebø Telefon 8009