Historielaget engasjerte seg i rekonstrueringen av Øvrebødrakta – les hvordan det hele begynte.

Rapport til Øvrebø Historielag ‑ Årsskriftet 2000

Fra Bunadskomiteen.

 

ØVREBØ‑DRAKTA

Hvorfor ble arbeidet satt i gang?

De som arbeidet med å forberede Øvrebø Kirkes 200‑års jubileum las om en Øvrebø­drakt og drakttradisjoner fra Øvrebø. De fikk lyst til å gjenskape en drakt ‑ hvis det var mulig å finne gamle draktdeler fra bygda som de kunne bygge på.

En komite ble nedsatt, og vi hadde vårt første møte i august 1999. Vi har drevet detektivarbeid, registrering, lesing, museumsbesøk, mønstertegning, klipping og tilpassing, søm, kaffedrikking …………

Drakten er ‘foreløpig». Det vil si at det stadig er videreutvikling på gang. F.eks. er det ikke laget understakk eller cape. Fortsatt registrering og museumsbesøk kan bringe fram draktdeler som kan bli alternativer til det vi har funnet til i dag.

Kilder til arbeidet er blant andre:

«Øvrebø‑boka»

«Agderbunaden»

«Omkring Lindesnes»

Vest‑Agder Fylkesmuseum, Kirsten Nøklebye.

Husflikskonsulenten i Vest‑Agder, Kathrine Bringsdal.

Bunad‑ og folkedraktrådet sentralt.

Stoffstugu, Bunadsenteret i Numedal, Gunhild Asen.

Folk i Øvrebø.

Registrering i Øvrebø.

VESTEN

Vesten er en kopi av en vest som henger på Vest‑Agder Fylkesmuseum. Vesten er fra Øvrebø og er datert til ca. 1750 eller siste del av 1700‑tallet. Den er en forløper for den vesten som blir brukt til dagens Vest‑Agder Bunad. Utover 1800‑tallet «krøp» lengden på vesten oppover og endte på dagens lengde, på «klaua».

Stoffet heter KALLEMANK. Kallemank ble brukt flere steder i landet, sjøfolk tok med seg «kjøpety» hjem til landet. Andre steder i landet er det gjenskapt bunader med dette stoffet. Men vesten fra Øvrebø hadde ikke de samme farger som det som blir vevet i dag. Brosjeringene (fargene i de innvevde blomstene) er farget spesielt etter «Øvrebø‑farger”! slik at noen meter ble spesielt vevet for Øvrebø‑drakta. Stofflet er kjøpt gjennom Stoffstugu, Bunadssenteret i Numedal.

Fóret er av grovt linstoff. Hektene er håndlaget i Valdres.

STAKKEN

Det finnes IKKE ÉN bevart stakk fra Vest‑Agder fra denne tiden. Vi har lest oss til hvordan gamle stakker fra Øvrebø hadde farger og folder. Stakkene ble brukt både i rødt, grønt, potteblått og svart.

Ullstoffet hette «klede». Det er sydd på to fløyelsbånd nederst på stakken. Det er usikkert om dette ble brukt så tidlig som på slutten av 1700‑tallet. Det er brukt linstoff til «skoning», fór nederst på stakken og hekter til knepping i livet.

Stakken blir det jobbet videre med. Det er funnet en brudestakk i Øvrebø fra begynnelsen av 1800. Denne stakken er i et stoff kalt MOHARÉ. Brudestakken er i rød/rosa, men de gifte konene regner vi med gikk i sort i dette stoffet. Moharé var et stoff som var i vanlig bruk på 1700‑tallet. Vi har oppsporet stoffet i moderne polyester ‑ og det er godkjent av Bunads‑ og folkedraktrådet. Stoffet er i dag kun i sort. Vi får tak i stoffet gjennom Romsdalsmuseét. Det kan brukes som alternativt stoff i stakken.

SKJORTA

Det skal finnes en skjorte fra Øvrebø på Fylkesmuseet, men fylkesmuseet klarer ikke å finne den igjen!! Hvis den dukker opp, vil vi heller bruke den. Skjorta vi har sydd ble brukt i distriktet. Folk sydde etter hvor flinke de var. Mønstrene kunne derfor variere en del. Dobbel hullfall og «knuppsaurn» skiller denne skjorta fra dagens Vest‑Agder skjorte. Skjorta kan sys i lin eller bomull. Vi har sydd i lin.

FORKLEET

I Vest‑Agder er det bare registrert et forkle fra den rette tiden. Det er brunmønstrete, trykket på lerret. Men vi mente at denne fargen ikke passet til «vår» vest. Vi har prøvet med et forkle i grønt trykk ‑ dette kan være et alternativ. I Danmark kan vi få forkleet håndtrykket i det rette mønsteret i brunt eller grønt, hvis flere vil ha et slikt forkle. Vi valgte i denne omgang å ta et nøytralt svart damaskvevet ullforkle. Dette ble mye brukt til drakter i denne tidsepoken.

Hvitt linforkle med dobbel hullfall ble sydd til klokkeren. Dette kan imidlertid etter tradisjonen bare brukes ved spesielle kirkelige anledninger.

 

SOKKER OG SOKKEBAND

De er i ull og er heimestrikket og heimevevet av Synnøve Lie. Hun brukte et  gammelt mønster som til Vest‑Agder bunaden. Dateringen er antakelig yngre enn resten av drakten.

SØLVET ‑ Sølvsmed Folke Helle

LAUVSØLJE er rekonstruert etter en gammel forgylla sølje funnet på Homme. Sølje er tidsriktig med store lauv og er støpt. Før var det slik at hadde du god råd, ble den forgylla ‑ hvis ikke ble det bare vanlig sølv. HALS‑SØLJA er også fra distriktet. Vanlig brukt på 1800‑tallet. BRINGERINGEN er det bilde av i Øvrebø‑boka. Det finnes to gamle bringeringer i bygda som vi kjenner til. Datering er usikker. MANSJETTKNAPPENE er laget etter samme mønster som hals‑sølja.

(Sølvet kan kjøpes uavhengig av om en har drakta. Bestilles hos Ragnhild Almedal).

 

LOMME

Lomma ble komponert og sydd til jubileet av restestoff for å ha ei lomme til praktisk bruk. På Fylkesmuseet er det funnet en lomme fra Øvrebø i papirene, men heller ikke denne klarer de å finne der nede!

HODEPLAGG

Lua ble sydd til jubileet. En lue kom fram her i Øvrebø under registreringa nå i mai. Den vil heretter bli brukt som modell for hodeplagg.

CÀPE

Det er funnet en càpe fra Øvrebø på Folkemuseet i Oslo. Vi håper også at denne càpen kan bli en framtidig del av Øvrebø‑drakta. Càpe ble i gamle skrifter kalt kåpe.

Øvrebø Historielag

Drakta er foreløpig sydd i to eksemplarer til Øvrebø Kirkes 200‑års jubileum. Den ene har klokkeren som fint arbeidsantrekk. Den andre tilhører Øvrebø Historielag. Vi ønsker at historielagets drakt kan bli brukt i forskjellige sammenhenger, og gjerne når noen skal representere bygda. Den kan lånes ut! Spør oss! .

Komiteens medlemmer: Ragnhild Almedal, Tone Wehus, Berit Robstad, Bjørg Ellingsberg, Aslaug Steen og fra jubileumskomiteen Gerd Vigdis Slettedal.

Vi håper at flere i bygda vil ha drakta og bruke den som en alternativ festdrakt.

Øvrebø, oktober 2000

Registrering av gamle tekstiler i Øvrebø

Det har i lang tid vært snakket om å få i stand en registrering av gamle tekstiler her i Øvrebø. Det har tidligere ikke blitt samlet inn og registrert stort herfra.

I 50-årene var det en registrering i Kristiansand. Der kom det inn noe fra Øvrebø. Ellers er det ikke blitt gjort noe i den forbindelse. På Vest-Agder fylkesmuseum er det også blitt levert inn en del ting, deriblant er det en brudevest fra Øvrebø. (Denne ble rekonstruert til kirkejubileet).

I forbindelse med Øvrebø kirkes 200-års jubileum ble den komiteen som stelte med Øvrebødrakta nærmest pålagt å få til ei registrering av gamle klær. Historielaget hjalp til med å sende ut informasjon om dette til alle husstander i bygda. Datoen for første registrering ble satt til 20. mai 2000. Husflidskonsulent Kathrine H. Bringsdal, skulle komme for å ta bilde og registrere hver enkelt ting.

Vi satte som overskrift: Gamle klær og vevde tepper (åklær). K. Bringsdal har tenkt å lage ei bok om gamle åkletradisjoner i Vest-Agder.

Så var det bare å vente og håpe at det ville komme folk med det de måtte ha i skuffer og skap. Og dagen kom, lørdag 20. mai 2000. Skal si det kom folk med en hel masse forskjellige ting.

Det ble tatt bilder av og registrert mange flotte, gamle tepper. Noen av disse var veldig gamle og spesielle i mønster og farge. Også klær kom det inn, deriblant en gammel bunad fra slutten av 1800-tallet. Det var moro at den var så godt bevart. De samme folkene hadde også med gamle dåpsluer, sko og tepper. Når det gjaldt dåpluer fikk vi se og registrert fem luer fra 1700-tallet! Disse var i veldig god stand og flotte i fargene. Et kristningsstykke fra samme tida ble også registrert.

Det ble også registrert ei gammel lue til voksne. Den er veldig spesiell. Det er bare funnet ti stykker før av denne type lue i hele Vest-Agder! Den første ble funnet i Torridal, derav navnet Torridalslua. Dette er bare noe av alt det som kom inn. Ettersom det kom inn så mye av gamle klær og åklær denne dagen, ble vi ikke ferdige med alt. Det ble da bestemt at vi måtte ha minst en dag til. Vi vet om at det finnes mye mer i bygda. En brudestakk fra Homme fra 1825 rakk vi ikke å få med denne dagen. Vi har også fått vite om enda en gammel bunad. Dette bil bli tatt med på første registrering til høsten.

Husflidskonsulenten var veldig begeistra over den store iveren og interessen som ble vist fra bygdefolket, og interessen var virkelig mye større enn vi hadde våget å håpe på.

Det har vært moro å få være med på dette arbeidet. Historielaget vil få registreringsliste og bilde av hver enkelt ting, og dette vil bli tatt vare på for ettertida. Vi håper at vi fortsatt møter velvilje og at flere vil dele interessen med oss.

Komiteens medlemmer: Ragnhild Almedal, Tone Wehus, Berit Robstad, Bjørg Ellingsberg, Aslaug Steen.

PS: på registreringen lørdag 26. oktober kom det også inn ganske mange nye gjenstander. Skulle det ennå være noen som har noe som ikke er registrert vil det bli holdt en ny registrering til våren. Dette vil bli gjort kjent i god tid før, så følg med og hjelp oss å få registrert så mye som mulig av gamle klær og andre tekstiler som finnes i Øvrebø.

for Registreringskomiteen

Ragnhild Almedal