Noen mennesker var ikke lik alle andre – originaler kaller vi dem gjerne – her møter du noen av dem:

Ola Ulltråd:

En av de mange handlende som i tidligere tider dro fra sted til sted for å selge forskjellige småting, hette Ola. Han drev med ”småhandel”, og i hans tilfelle var den visst riktig liten. Han hadde bare med seg en liten koffert, og i den hadde han stort sett bare nåler og tråd. Han kom fra en av bygdene vestenfor og var en god og snill mann, rødmusset i ansiktet. Det fortelles om han at han var så redd for å bli uenig med folk at han, når han møtte noen og hadde hilst god dag, nesten alltid sa: ”kaldt i dag, varmt i dag”, for å være sikker på at alle i alle fall måtte være enige i det ene utsagnet.

Ofte var ungene redde for dem som kom farende langs veiene, men med Ola Ulltråd kom ikke den tanken til dem i det hele tatt. Han fikk mat når han kom, og fortalte vel litt nytt om det han opplevde, og på den måten fikk ungene et blikk ut i ”den store verden”.

Ola hadde alltid svært mange klær på seg, både sommer som vinter. Etter hvert ble de jo slitt, og da bøtte Ola dem alltid med – ulltråd.

Martin Målar:

Martin hadde gått i lære i Tyskland for å bli kunstmaler. Mens han var der ble en i naborommet myrdet. Dette gjorde slikt inntrykk på han at han aldri ble som før igjen. Han reiste hjem til Norge og slo seg til på Mushom der han bodde alene og malte litt av og til.

Han var en av sin tids originaler, bl.a. hadde han hoggestabben inne i stua, han gikk rart kledd og hadde på seg en stor ytterfrakk og ryggsekk når han var ute blant folk. Han gikk også alltid med en liten øks under armen når han var ute, og derfor var barna alltid redde for han.

 Fredrik – og andre fanter:

* Fredrik var en av de faste fantene som kom så fort sommervarmen kom. På Homstean bodde han hos Ola i Skauen, eller bodde på Fantestea. Han bodde sammen med Gonil Ljosdal. Bygdefolk fikk dem til å gifte seg på sine gamle dager, og det gikk visst glatt da Asbjørnsens Tobaksfabrik ga dem en tobakksrull hver i gave.

* Noen fanter kom på butikken på Homstean og tagg pølse ”så langt som nosa rakk”.  O.S. kom og målte hvor lang nesa var og skar av like lang pølsebit. Han ble ikke noe videre populær hos dem av det.

* En fantekjerring kom inn på butikken og ba om å få kjøpe noe på krita. ”Ja, du får få det på ditt ærlige ansikt”, sa O.S. ”Ja, takk skal du ha for det”, sa fantekjerringa, og viste seg ikke der mer.

(Etter: Inger Ilebekk, Steivor Ilebekk, Thorvald Skuland)