Olav Eidet skrev om tiden med landhandel på Stallemo i årsskriftet for 2000.

LANDHANDELEN PÅ STALLEMO

 De litt eldre av oss husker at det før var en landhandel i nesten hver bygd.

Landhandelen hadde det meste, fra rene dagligvarer til klær, sko og andre nødvendighetsartikler.   Stallemo har også hatt sin lille landhandel.

Rundt 1930 startet søstrene Bertha og Mari Stallemo Landhandel til broren, Olav Stallemo på Moen i Stallemo. Den kalte de Stallemodalens Landhandel.

Selve landhandelen var et lite rom hvor de solgt det mest nødvendige du trengte i hverdagen: gjær, mel, sukker, kaffe osv. og bruksting så som gryter.

Etter at Bertha og Mari Stallemo la ned landhandelen rett før andre verdenskrig ble Stallemo uten landhandel frem til 1960.   Da startet Olav og Irene Ivelandlandhandel i sitt nye huset i Stallemokrysset.

Vi har snakket med Irene Iveland om landhandelen de drev:

Hva var bakgrunnen for at dere startet opp med landhandel?

Det hadde vært et ønske blant folk på Stallemo om å bygge en landhandel eller et lite handelslag. Olav Iveland sa at han kunne tenke seg å bygge en landhandel. Vi hadde tenkt å bygge allikevel. Siden jeg hadde bakgrunn fra butikk og hadde handelskole ble det meg som skulle stå for den vanlige driften av landhandelen. Jeg var ikke så helt lysten på å begynne med landhandel, men det ble nå til det.

Landhandelen kom i drift i oktober 1960. Vi hadde også en ansatt i butikken , den første var Åse Iveland. Den som var lengst hos oss var Bjørg Stallemo.

Hvilke varer førte dere?

Det var det som en vanlig landhandel hadde på den tiden, matvarer, manufaktur så som garn og litt undertøy, støvler og sko til barn og arbeidsstøvler, glasstøy, gryter, verktøy og spiker. Vi solgt også kraftfor og gjødsel til bøndene. I tillegg til dette så leide vi ut frysebokser som vi hadde i kjelleren. Det var 2 størrelser,  jeg tror de var på 50 og 75 l. Leiepris var 75 kroner pr. år. Jeg kan også nevne at Olav hadde kontrakt med Norges Makrellag for levering av fiskekasser.  Han hadde transportforretning i tillegg til selve landhandelen.  Det var bøndene

rundt her som levert til oss. Jeg tror den enkelte leverte noen hundre kasser i året. Kassene ble levert til fiskemottak fra Kragerø til Egersund.

Hvordan var åpningstidene?

På hverdager var det fra kl. 8,30 til 17,00 og på lørdagen var det fra kl. 8,30 til 16,00.

Fraktet dere varer ut til kundene?

Småvarer ble sendt med Kombinertruta. Jeg husker det koster 1 kr. i frakt. Slike esker med matvarer ble som oftest sendt fredag og lørdag.

Hvor stor var omsetningen?

Det var ikke mye over 300.000 året, det lå mellom 300.000 og 350.000.

Jeg kan jo nevne litt av prisene på enkelte av matvarene.  F.eks i februar 1966 kostet 1 l melk 96 øre, 1 kneip 1,29 kr, en pakke med 20 sigaretter kostet 4,70 kr.  I dag koster en slik pakke 62 kr.  Ellers, 1 flaske solo 95 øre og 1 tube tannkrem 2,25 kr.

Hvordan fikk dere varene inn til butikken?

De kom med kombinertbussen en gang i uken.   Når Olav, som også hadde transportforetning, var nede i byen med lastebilen så hendte det at han tok varer med seg tilbake.

Kunne dere leve av å drive landhandel?

Vi satt igjen med snaut 10 % av omsetningen.  Av dette skulle den ansatte lønnes. Det var dette som etter hvert gjorde at vi slutta.  I forhold til det arbeidet vi la ned så ble det ikke så mye igjen. Det var for lite grunnlag. Men Olav drev jo egen transportforetning som ga inntekter.

Når tenke dere på å slutte med landhandelen?

Vi tenkte på det en god stund før avgjørelsen ble tatt. Det hadde kommet supermarkeder som hadde større vareutvalg og bedre tilbud.  Utover i 60 årene  fikk flere egen bil og kjørte mere rundt for å handle. På denne tiden var det flere landhandler som sluttet, bl.a. 2 i Finsland. Så i juli 1971 lukket vi døren for godt og dro på ferie, avslutter Irene Iveland.

Stallemo har siden vært uten landhandel. Kanskje engang i fremtiden med flere boligfelt i Stallemodalen vil det bli grunnlag for en liten nærbutikk igjen.

Olav Eidet