Under siste krig foregikk det en del krypskyting, og særlig på landsbygda der det var minst sjanse for å bli tatt. All jakt var selvsagt strengt ulovlig, og foregikk med størst mulig forsiktighet. Etter hvert hadde elgbestanden økt kraftig i de indre bygder, og elgen var et av de mest ettertraktede dyrene. Det jeg nå vil berette for dere, ble fortalt av Anders Robstad rett før jul i 1994.

Elgjakten på Langevann-heia i 1944.

 Anders Robstad ble født i 1923 på gården Mølla ved Langevannet. En sommerdag i 1944 var han hjemme, og da fikk han uventet besøk av en nabo som kom springende. Naboen fortalte opphisset at han hadde skutt en elg inne på hei ved Langevannet, og han spurte og han spurte om å få hjelp til å braækt elgen i sikkerhet snarest mulig. Anders så hvor redd han var, og salte øyeblikkelig opp «Gamle Svarten» og de bega seg i vei. Da elgen var brakt til gards ble den hengt opp i uthuset, og naboen satte i gang og partere dyret. Halvparten av elgen ble lagt i hjemmelagede trekasser, snikret av materialer skåret på gårdssaga. Resten av elgskrotten ble deretter fordelt mellom jegeren, Anders og andre kjente.

Elgkjøttet havner som «fengselskost» i Kristiansand.

Neste morgen ble Hægelandsruta stoppet i forbifarten, og sjåfør Olav (i) Almen tok med seg kassene med elgkjøtt til Kristiansand. Olav hadde ord på seg for å være pålitelig, og han hadde god kontakt med sjefen for Kristiansand Kretsfengsel, som skulle ha disse kjøttkassene. Fengselsjefen var «god nordmann», og var kjent for å være både pålitelig og grei med fgangene, så dette kjøttet havnet helt sikkert i magene til sultne «fengselsfugler». Mange satt i fengsel av politiske årsaker, og kostholdet var ofte så som så.

Jakt under krigen.

Som nevnt var det mye elg under krigen, og den levde et særs utrygt liv. Mange med unnalurt gevær var etter den, og ikke så få elg måtte bøte med livet. Kjøttet ble for det meste fordelt til bygdefolk i området, og det var et høyt skattet kosttilskudd i en vanskelig tid. En mann fra byen var ofte med Anders på jakt, og de pleide å jakte på langevanns-heia og innover mot Iveland. Andre matnyttige dyr, slike son harer og muligens noen rådyr, var også i faresonen, men det var elgen som ga flest kilo mat pr. skudd. Siden det innebar en viss fare for å bli tatt når en var på jakt, betydde det derfor svært mye å skyte så få skudd som mulig.

Salg av kjøtt under krigen.

«Når det gjaldt els som ble skutt i Reiersdal/Langevann området under krigen, kjenner jeg ikke til at noe av dette ble solgt», sier Anders Robstad til slutt i denne samtalen.

Øyvind G. Føreland, Øvrebø