Øvrebø Sagbruk og Høvleri i den gamle militærleiren på Homme eksisterer ikke lenger. Det var en levende arbeidsplass i mange år for mange i Øvrebø.

Øvrebø sagbruk og høvleri

Av Magne Ivar Rokoengen

 I 1950 kjøpte Øvrebø kommune tyskerleiren på Homme. En brakke beholdt de sjøl til kommunehus, og resten averterte de til industriområde.

Olav Øvrebø hadde sagbruk på Skarpengland der Mølla skole ligger, og Martin Rokoengen hadde sag på Ilebekk, der Halvor og Laura Røyseland bor. De søkte begge om å få kjøpe tomta på Homme. Torjus Eikeland, som var ordfører i Øvrebø da, foreslo at de skulle kjøpe tomta sammen, og slik ble det.

Bygningene ble oppført på homme vinteren 1951/1952. Foruten sagbruk ble det høvlet en del også, særlig når haugene med forskalingsbord ble for store. Da ble de kjørt gjennom tykkelseshøvelen og ble  til justert forskaling. Paneler og annen trelast ble ikke produsert her. De ble kjøpt fra andre sagbruk, særlig fra Berger Langmoen i Brumunddal. Det var dessuten salg av bygningsartikler i de fleste varianter.

Kundekretsen besto stort sett av bygdefolk samt byggmestere i Kristiansands- og Arendalsområdet. På denne tiden var det et system med maksimalpriser og dette førte til at de kunne selge varer syv til åtte prosent lavere enn sagbrukene i Kristiansand. Dessuten klarte saga å holde en jevnt over bra kvalitet på varene som ble levert. Det var på denne tiden både engros- og detalj prislister. Noen av de største kundene var kun interessert i rabatt på engroslista og ikke på detaljlista som var vanlig. Så det var stor konkurranse om kundene.

Å få inn penger var ikke alltid lett. Ved ett tilfelle hadde Olav Øvrebø vært i Oslo, menda han sto på Vestbanen og skulle kjøpe billett, fikk han den innskytelsen at han heller skulle besøke sin bror i Arendal. Vel framme i Arendal tok han samtidig kontakt med en av kundene som det ikke sto helt bra til med økonomisk. Dette var en ungdomskamerat av Olav. ”Det er litt skralt, men jeg skal betale deg”, sa kunden og rakte Olav en sjekk på det beløpet han var skyldig. Olav gikk straks i banken og hevet sjekken. Neste dag var kunden konkurs, så det var godt at Olav fulgte sin syvende sans og reiste til Arendal og ikke Kristiansand.

I 1960 døde Olav og sønnen Helge skulle overta. Han var til sjøs og ble syk med blindtarmbetennelse og døde. Etter dette eide Inga, enka etter Olav Øvrebø, saga noen år sammen med Rokoengen. Etter dette kjøpte Gunnar Steinsland hennes del av saga. I 1985 solgte han igjen sin del til Rolf Lie. Rett etter dette solgte også Martin Rokoengen sin andel til Rolf Lie, som nå ble eneeier.

I en viss generasjon i Øvrebø har veldig mange hatt en jobb på saga. På det meste på sommeren var det 12 til 15 som arbeidet der. De som var fast ansatt var: Olav Berås, Kåre Berg, Oskar Histøl, Emil Hallsteinsen, Salve Espetveit, Gerhard Steinsland, Beint Abelseth og Oskar Skeie. Oskar homme stod for filing av bladene. Dette var et arbeid som ble utført etter arbeidstid. For å komme til å få filt måtte en skjerm over bladet tas av. En kveld da folk gikk hjem og hadde tatt av skjermen slik at alt var klart for Oskar, kom Arbeidstilsynet på kontroll. Det ble rapport for at saga ble brukt uten beskyttelse, men det ordnet seg da situasjonen ble forklart. I dag hadde det vel ikke gått an å komme på en bedrift på inspeksjon etter stengetid.

Sjåførene på saga var: Tormod og Hans Berge, Markus Lundevold og sist Einar Hovland.¨

Kontordamene var: Torveig Ilebekk, Tordis Fjermeros, Margit Sandrip, Hennie Skaret og Borghild Hansen (født Stallemo).