Minner fra en barndom i Øvrebø del 3.

Av Øyvind G. Føreland.

Tresløyd og moro:

I år vil jeg hovedsakelig konsentrere meg om Ilebekk skole på Homstean, og ta med noen minner fra min skoletid høsten 1961 til våren 1965. En dag i uken hadde vi tresløyd i kjelleren, og Olav Abusland fra Hægeland var lærer. Han var utdannet møbelsnekker, så trearbeid lå helt ytterst i fingertuppene hans. Olav var en utrolig fin person, og timene med han så vi fram til. Jeg var nok ikke den mest interesserte tresnekker blant gutta, men der visste Olav råd. For han hadde det mindre betydning hva vi laget, bare arbeidet ble gjort pirkete og nøye. Jeg var av den oppfinnsomme slagen, og husker jeg fikk lov til å lage både sengebord og kastemaskin. Sistnevnte har jeg tatt bilde av, inne i sløydsalen på Ilebekk skole. Som det fremgår av bildet, er ikke maskinen helt ferdig. Foran limtvingene skal det være et solid bord tvers over, anslagsbordet, og til slutt skal det monteres en kraftig fjær som skal dra ned kastearmen for at maskinen skal virke. Når enden med kurven dras ned og låses i avtrekkertreet, spennes fjæren og kastemaskinen gjøres klar til innsats. Avtrekkertreet står på skrå i forkant av bildet, og det er skåret ut låshakk nederst. Maskinen var klar til test kort tid etter at bildet ble tatt, og spenningen var stor i skolegården, da maskinene skulle prøves! vidunderet ble ladet med en brusflaske, og etter det jeg husker ble flaska kastet flere meter bortetter skoleplassen. Den som var mest spent på testen etter meg, var uten tvil snekkermester Abusland. Det var han som hadde skaffet fjæra og hjulpet til med å lage kastemaskinen. Jeg hadde ideen til å lage maskinen, katapult, som det heter på fint, men det hadde aldri blitt noe av prosjektet dersom det ikke hadde vært for Olav.

Isflakhopping og bading:

Noen få meter fra skolen slanget bekken seg gjennom Homstean. Rett utenfor sløyddøra på baksiden var det en gravet en dam i bekkekanten, og her frøs det tykk is om vinteren. Da fant vi fram økser i sløyden og hugget opp isen i store flak, og så begynte moroa. Det var om å gjøre å komme seg over på andre sida ved å hoppe fra isflak til isflak. Ikke alltid varte det så lenge, før en aller annen havnet mellom to isflak. Da var moroa definitivt slutt for vedkommende, og det var om å gjøre å komme seg i hus. Nå var det aller viktigste blitt å få varmet og tørket seg ved nærmeste ovn. Jeg glemmer aldri en gang jeg forulykket. Helt utrolig så fort det gikk å havne i det iskalde vannet. Men det gikk minst like raskt inn i sløydsalen og sette seg til tørk. Så satt jeg der da, i mitt lange, hvite undertøy, og var ikke særlig tilfreds. Bedre ble det absolutt ikke, da et par av jentene i klassen sneiet innom. Da var jeg med ett både misfornøyd, våt og flau.

Matstell og leven:

På skolekjøkkenet skulle alle lære å vaske gulv, lage mat, rydde og vaske opp etter seg. Vi ble delt i lag bestående av gutter og jenter, og hver gang skulle vi lage middag og dessert. Matlaging likte jeg ikke da, og gjør det fortsatt ikke, men jeg har alltid vært en kløpper til å vaske opp. Ofte greidde jeg å tilsnike meg dette oppdraget i matstellet. Kanskje grunnen var fordi jentene likte bedre å lage mat enn å vaske opp? Eller fordi de regnet som sikrere at maten blei bra dersom de laget den selv? Jeg må vel når sant skal innrømmes, vedgå at jeg var litt av en fantegutt i skolekjøkkendagene. Særlig var det moro å kaste vaskefilla etter noen, slik at den hang seg godt på veggen. Lærerinnen vår, Gunda Trælldal, hadde nok mang en stund i dyp fortvilelse, når vaskefilla suste rundt øyrene.

Kaste på stikka:

En svært populær aktivitet i friminuttene, var å kaste på stikka. Dette gjorde vi mot veggen i ganga nede. Midt på 60 tallet var femørene digre som tjuekroninger, og de var helt suverene å kaste på stikka med. Når omgangen var ferdig, og den som hadde kastet pengen sin nærmest veggen skulle kaste potten og gjøre sitt valg, da var spenningen å ta og føle på. Dersom det var mange som kastet, kunne potten bli verdifull. Husk at 5øre på 60 tallet var noe helt annet enn 50øre er i 2007! Kastingen foregikk på den måten at det kunne gjøres ett av tre valg: Krone, mynt eller halfen. For å velge Halfen måtte potten bestå av 2-4-6-mynter osv. Ble det valgt halfen, og etter kasting var like mange av mynt og krone, da vant han hele potten. Viss ikke ble det null gevinst, og det var den som hadde kastet nest nærmest veggen sin tur til å velge. Slik fortsatte det til sistemann hadde ristet til seg siste slanten. Og så var det på an igjen med en ny runde og nye muligheter.

Ballsport:

Flesteparten av guttene i klassen min var også interessert i å spille fortball, og jeg var med av og til selv også. Svært mange friminutter ble brukt til å elte på lærkula.

Det er en episode under ballslåing i skolegården som er helt utrolig. Lærer Gunnar Holen stod i vinduet i 2. etasje og fløytet inn til ny time. Siste ballen som ble slått havnet i vinduet der Gunnar stod og peip, og den traff brillene slik at det ene glasset ble knust. Heldigvis gikk det godt med øynene til lærer Holen.

Vintersport:

Vi ruslet fra skolen opp til Støsvannet og gikk på skøyter når forholdene lå til rette for det. I løpet av vinteren hadde vi også skidager på Loland, og da gikk vi inn ved Tverrbakken og fulgte en fast løype rett til Loland. For så lenge siden var terrenget fint og åpent opp til Loland. Det som var så greitt med Loland, var at det var bakker som passet for alle. Min største bragd på ski noensinne, var under skolelangrennet på Homstean vinteren 1965, da jeg karret til meg 2. plassen foran Arne Faremo. Han ble svært overrasket over å bli slått av meg, da han regnet seg selv for å være en god del raskere i sporet. Jeg kunne selv knapt tro at jeg hadde gått snappere enn Arne, og jeg ble ikke lite kry da det gikk opp for meg. Det må nok ha vært noe med smøringen som hadde spilt i min favør og Arnes disfavør, tror jeg. Jeg fikk en liten pokal som bevis på min prestasjon, husker jeg, men den har forsvunnet i en eller annen flyttesjau. På andre siden av den før omtalte bekken, der så mange badet mellom isflakene, ligger et stort jorde. I kanten av dette jordet ligger Donebakken, i denne hoppbakken gikk det an å hoppe 15 – 20meter etter det jeg husker. De mest ivrige hopperne blant skolens elever hadde hoppskiene med seg på skolen, og var borte og hoppet i middagsfriminuttene.

Skogplanting på Øvrebø i 1964:

Dette var nok høydepunkter for noen av elevene. Ut i Guds frie natur med matpakke, kakao, granplanter o g plantehakke med kløft i enden. Skogplantingen foregikk i kommuneskogen på Øvrebø, oppe i heia ikke langt fra gamle gamleskolen. Noe jeg aldri kommer til å glemme fra denne plantedagen, var at en av elevene satte seg frivillig rett oppi ei stor, velfylt maurtue. Jeg er ikke sikker, men jeg tror der var Jan Halsteinsen. Siden jeg ikke var det grann glad i disse småkrypene, gjorde det ekstra sterkt inntrykk å se noe så vågalt. Jeg kjente nesten at småkrypene krøp under mitt eget tøy. Når det gjaldt selve plantingen, var nok ikke alle like omhyggelig nøye. Det hendte nok at det ble satt mer enn en plante i samme hullet for å bli raskere ferdig med utdelte antall småbusker.

Det var alt for i år, men i 2008 er jeg tilbake igjen. Da vil det i stor grad handle om fisking og friluftsliv. God Jul og godt Nyttår ønskes til dere alle.