ÅRSSKRIFT 2007- andre del av Øvrebø som eget herred

Fyrste løyvingssak: Etter prostevisitas kom det krav um å få bygt sakristi ved Øvrebø Kyrkje. I møte 31. august 1838 gjorde formann og representantar for Øvrebø vedtak um å likne ut 1/2 spd. pr. sk. dalar til dette.

Vegar: -1838: Heradstyret uppmodar futen um snarast råd å få gjort vegen betre frå Augland i Torridal til Kile og syte for betre vedlikehald enn hittil… -1848: Umleggjinga av vegen frå Mosbø ferjestad til garden Vennesland godkjend med den fyresetnad at heile tinglagetvert med i kostnaden…. -1852: Søknad frå uppsitjarane um stønad til vegen frå Sandland til Hægeland. Avslegen. Året etter er vegen upparbeidd privat, farande med hjul. Søknad um å få han til offentleg veg. Samrøystes tilrådd. I same møtet søknad for vegen Greibesland – Under-Åsen, – tilrådd for vegstykket Fidjevabru – Under-Åsen -, og for vegen Hageland – Saurdalen, – tilrådd for vegstykket Fjellestad – Saurdalen. Fylket kravde desse vegane sett betre i stand fyrr det kunne bli offentlege vegar. -1854: Bygdevegen i Vennesla frå Iveland grense til Samkom bru (kostnadsrekna til 1100spd.). Vedteke å likne ut 2 mark pr. sk. d. til vegen, mot at fylket tek resten.Same dag avslege søknad um offentleg vedlikehald av vegen Ruenes – Honnemyr. Vennesla form. og rep. gjer vedtakum å ta åleine det som fell på Øvrebø prestegjeld ved kostnadsoverslag av Kvarstein bru. -1856: Framlegg frå fylket um å leggja um Stupstadstøyten. Uppsitjarane vil ikkje yte noko. Heradstyret vel då å setje vegen i stand i den høgd han hev. -1857: Krav frå Vennesla til fylket um at vegen gjenom sokna må bli hovudveg. Framlegg frå Evje um å løyve det som trongst til veg frå Omdalsvadet um Skjervedal – Voreland til Iveland grense. Løyvt 200 spd. delt på tri år frå arbeidet tek til på vilkår at ein slepp med det. -1859: Løyvt 80 spd. til umbygging av vegen ved Grødal og Stupstad mot at fylket skyt til det same. -1860: 200 spd. frå heile heradet til to vegumlegg på vegen gjenom Vennesla (kostnadsrekna til 697 spd.) «Prestevegen» (fra Skarpengland til Drivenes) var det mykje strid um fyrst i 50-åra. Øvrebø og Vennesla ville helst leggja han ned, dei hevda t Hægeland skulde ta sin part av utgiftene anten til vedlikehald av vegen eller til presteskyssen um Mosbø. Hægeland vilde fyrst ikkjerøysta i denne saka, men fylket kravde samla røysting. Fleire avrøystingar, stødt eit heller stort mindretal mot nedleggjing. Mindretalet kravde saka inn for riksstyret. -1852: Uppsitjarane i Vennesla søkjer fylket um å sleppa vedlikeghald og snøbrøyting på «prestevegen» i Tveit. (Frå Vennesla um Kriastiansand 2 – 4 mil unda).

Jormor. -1843: Departementsbrev vedkomande jormor. Heradstyret vedtek samrøystes at det ikkje var naudsynt. Ein kunde hjelpe seg som fyrr, «og man aldrig var i Forlegenhed i paakommende Tilfælde at kunde erholde Hjælp fra Christiansand». (Fyrste jormora, «Madamme Evensen», vart tilsett i 1853).

Eikeskogen: -1844: Fyrespurnad frå futedømet um eikeskogen. Det vart svara at eikeborken hadde vore i 2 spd. skippundet dei seinare år og ein flettar vanleg berre tre det ikkje skader å hogge. Borkedrifta er ei næring her og øyder ikkje skogen. Einskilde driv nok for hardt, men då for å løysa skulda på garden. Ein finn såleis ikkje at det bør bli nokor minking i denne drifta.

Fangst og freding. Nokre år seinare set heradet skotpremien for vaksen ulv upp til 8 spd. og for ulvunge til 4 spd., og uttalar seg for heilt forbod mot å bruke fallstokkar og snarer, eller i det minste i tida 1. mars til 12. november.

Skatteting. Folk skulle betale skattane på hausttinget på Lahellle. i 1849 søkte Øvrebø og Hægeland um å få betale på eit manadsting i Øvrebø Dette gjekk fyrst gjenom i 1849.

Husmenn. I 1850 var det 68 husmenn i Vennesla, 18 i Øvrebø og 14 i Hægeland. Formannsskapet meiner at tilhøva millom husmennene er skrale; ikkje få av dei fær hjelp av fattigkassa. Grunnane til dette er noko arbeidsløyse og noko mindre arbeidshug, særleg dei årstider då arbeidsløna er lita. Hjå sume kan styr og stell i heimen vere skuld i det. Ein trur det vil tene husmennene um det vert lovbode at festebrevet aldri lyder på mindre enn 10 år. Dette vil tvillaust hjelpa upp jordbruket.

Pengetrong. -1850: Brev frå Hornes og Iveland med uppmoding um å segja si meining um lånetilhøva. Heradstyret seier at ein finn det særs gagnleg å gjeve ålmugen på landet lettare høve til pantelån, «da der ogsaa finder sted stor Pengemangel her i Districtet». Denne trong til pengelån må ein sjå i samanheng med dei offentlege tiltak til å fremjekommunikasjonar og nydyrking.

Myrdyrking: I våre bygder var det gode tider ut etter 1850-åra, og interessa for myrdyrking var svært stor. Statsagronom Lindequist stødde godt til. I 1855 tilrådde heradstyret tri demonstrasjonskurs i myrdyrking: eitt på Eikeland i Hægeland, eitt på Reiersdal og eitt på Grovane. Det var berre eitt for alle tri soknene, på Loland sumaren 1855. Men det var samla 153 interesserte som fekk «Anledning til at se en Myrdyrkning gjennom de forskjellige Stadier, indtil den bar sin afgrøde, og bleve Flaahakking, Brænding og Plyning udførte i de Forsamledes Paasyn, og alt til deres særdeles Tilfredshed«. Alt då rekna Lindequist med kring 300 mål myr under dyrking i Øvrebø prestegjeld. Heradstyret løyver same året 40 spd. «til Oplærelse af een Elev under de i Statens Tjeneste antagne Agronomer», 5 spd. til å kjøpe jordbruksbøker for utlån, og set opp premiar: ei på 8 spd. til den som leiger dugande karar til å flåhakke og brenne, og 1 spd. pr. mål til den som fyrst kunde syne full grøde på nydyrka myr utan gjødsel. I 1858-59 vart det gjeve heradstrygd for lån av staten til myrdyrking for i alt 1024 spd., mest i Hægeland.

Kornpris. For året 1850-51 sette heradstyret medelprisen på bygg til 2 spd. 96 sk. I 1856 var prisen 4 spd. 36 sk., og 3spd., alt pr. tunne og med transportkostnader medrekna.

Heradskasse. -1854: Vedtak um å skipe heradskasse for dei utgifter som ikkje galdt Kyrkja, skulen og fatighjelpa. Fute (iMandal) var fyrste kasseraren. I 1859 eigen heradskasserar. Ordførar Alf Robstad vart tilsett med 1% i løn.

Arkiv. -1856: Heradstyret løyvde pengar til «en laasferdig kiste» til arkivsakene.

Bank: I 1875 gjorde Vennesla upptaket til eigen bank. Planen godkjend året etter. Det var fyrste bygdebanken i fylket. Øvrebø og Hægeland skipa bank saman i 1858. (Sjå 70-årsskriftet for Ø. & H. sparebank).

Tronge tider: Slutten av 1850-åra var tunge økonomisk. 1859 var turkeår og 1860 kaldt regnår. Mange trong hjelp, men få greidde betala fatigkassa i rett tid. Hægeland sokns heradstyre søkte i 1860 um å få låne 500 spd. av Bygdemagasinfondet. Øvrebø søkte um 300 spd. Og våren 1861 fekk prestegjeldet fra «Comiteen for Indsamling af Bidrag til Chr.sands. Opland» 40 t. såkorn som gåve. Formennene og soknepresten selte ut og gav Hægeland 18 t., Øvrebø 13 1/2 t., og Vennesla 8 1/2 t.

Deling. -1851: Søknad frå Vennesla um eige formannskap, – etter uppmoding frå nokre gardbukarar. -1857: Vennesla gjer framlegg um å bli skild ut som serskilt herad. Øvrebø og Hægeland einige. -1860: Framlegg frå samla heradstyre um at futen kallar i hop til møte um saka på fyrste skatteting for Odde og Øvrebø tinglag. (F.m.sk.lova §1). —Frå 1. jan, 1861 vart so Øvrebø formannsskapsdistrikt delt i to: 1: Vennesla 2: Øvrebø og Hægeland Heradskassa, løyvingar og tilskot skulde delast etter matrikkelskyld.

Ordførar desse åra: Sokneprest Pahro, 1838-39 og 1848-43 H.P.Smith, 1840-41. 1846-49 og 1852-55 Alf Robstad, 1844-45 og 1858-60 Ole A. Egeland, 1850-51 og 1857 J. Boysen. 1856.

ÅRSSKRIFT 2007: Øvrebø formannskapsdistrikt – Øvrebø, Hægeland og Vennesla…

Kilde: Jon Åsen, Olav Hagen og Nils Histøl: Vest-Agder fylke – til 100-årsjubileet for Formannskapslovene 1837 – 1937

Fyrste gongen aalmugen i Øvrebø Prestegjeld hadde høve til å uttale seg offentleg i tilhøve til Formannskapslova var på «Sommersagetinget» på Lahelle 20. og 22. juni 1837. Det heiter i Futeprotokollen: » – for Vennesland Sogn, anex til Øvrebø Prestegjeld – hvorfra  en stor del af  Venneslands Sogns almue mødte og erklærede at de ønsket særskildt  Formandskab, adskilt fra Præstegjeldets øvrige Sogne, thi Vennesland Sogn har deres Skole- og Fatigvæsen, samt har intet af deres Kommunevæsen felles med Prestegjeldets øvrige Sogne, andet end veivæsenet, hvilket er fælles for  hele Thinglauget, altsaa for flere prestegjeld. – Vennesland Sogn har for tiden 37 stemmeberettigede Indvaanere, men 55 myndige Gaaardmænd. – Efter at have gjennemgaaet loven af 14. jan. sidstleden, blev det efter Opraab af Mandtallet enstemmig vedtaget at Vennesland Sogn ønsker eget Formand- og Reperesentantskab, adskilt fraØvrebø og Hægeland Sogne.»

Øvrebø ynskte ogso særskilt formannskap, med same grunngjeving som Vennesla. Lensmannen røysta mot.

Hægeland likeeins: Det vart gjort merknad um at «Gaardene Føreland, Langeland, Benestvedt, Skaareland, Baaseland og  Gaaseflaa, der i verdslig henseeende høre til Robyggelagets Amt og Fogderi,  samt Sorenskriveri under Iveland Sogn, men i geistlig henseende til Hægeland Sogn og Kirke, ønsker at have Formand- og Repræsentanskab sammen med Hægeland Sogn. Det samme gjælder Gaardene Høversland, Haugland, Gunstved, Føreland v. Stensland, Mørkestøl, Buaasen med Skogupsa, som verdslig hører til FIndsland Sogn og Heddeland Tinglag, men geistlig til Hægeland Sogn og Kirke.

Dette siste vart gjennomførd, men dei tri soknene vart slegne saman til eit Formannskapsdistrikt. Val på formannskap go representantar var på hausttinget på Lahelle 21. og 23. oktober.

For Vennesla sokn vart vald: Formenn: 1: Gunder Gundvaldsen Moseid (42 r) og 2: Gunder Gunnusen Vennesland (19r) Varamenn: 1: Endre Jørgensen Ravnaas (/r), 2: Jens Olsen Vigeland (5r). Representantar: 1: Sivert Andersen Omdal (39r), 2: Ole Jensen Hodnemyr (34r), 3: Salve Evensen Drivenes (30r), 4: Jørgen Jørgensen Vennesland (29r), 5: Andreas Jensen Vennesland (27r), 6: Jens Olsen Rugenes (26r)

For Øvrebø Sokn vart vald: Formenn: 1: Sokneprest Pharo (34r), Deknen A.J.Røstad (18r). Varamenn: 1: Henrik P. Smith (17r), 2: Ole G. Egeland (Ytre) (10r) Representantar: 1: Lensmann Anders O. Lie (30r), 2: Anders Tørresen Sangesland (29r), 3: Bernt Gundersen Øvrebø (19r), 4: Ole Gundersen Homme (14r), 5: Anders Henriksen Iglebæk (14r), 6: Ole Hansen Greibesland (14r).

For Hægeland Sokn: Formenn: 1 :Anders Jonsen Egeland (10r), 2: Christen Andersen Egeland (8r). Varamenn: 1: John N. Haugland (4r), 2: Alf A. Ropstad (3r). Representantar: 1: Jørgen Torjesen Omdal (11r), 2: Torje Jensen Egeland (10r), 3: Ole Torjesen Kile ()r), 4: Jens Baarsen Vigstøl (8r), 5; Ole Mortensen Røyneland (6r), 6: Ole Jensen Sandtved (6r).

Aar 1838. 3. januar var Øvrebø Præstegjelds Formandskab første gang samlet paa Sangesland, hvor da følgende Sager blev afhandlede:

No. 1. Formændene samles sogneviis i Fatigvæsenets Anliggender hver søndag efter Gudstjenesten. Naar Ordføreren ellers finder det fornødent at sammen kalde dem,sker dette med Budstikken. fom gaaer fra Øvrebø Præstegaard til Røstad, og derfra vexelviis til Egeland og Drivenes. Den af sidstnevnte Gaarde, hvortil Budstikken først kommer, besørger den videre, og medtages af den Gaards  Formand , der sidst have faaet den, i Samlingen. Formændene gives 4 Dages Varsel.

No. 2. De i §§ 28 og 29 omhandlede Møder afholdes indtil videre paa Sangeslandd, som det Sted, der for alle Vedkommende ansees som beleiligst.

No.3. Til Casserer og Regnskabsfører ved Kirke., Skole. og Fattigvæsenet antages Sogneprest Pharo med 5 stemmer.

No.4. Forslag fra Lensmand Osmundsen angaaende Indskrænkning af den ved Selskaber stedfindende Overdaadighed. Herom sammenkalds Repræsentantene til d. 22. dennes.

No.5. Forslag fra Sognepræst Pharo angaaende Indskrænkning af det overhaandtagende Fylderi. Behandles i Repræsentantmødet d. 2. dennes.

No.6. Forslag fra Sognepræst Pharo angaaende Godtgjørelse i Penge i Stedet for den Sognepræstens tilkommende Skydsbefordring i natura. Behandles i Repræsentantmødet d. 22. dennes.

Da intet videre var at forhandle, blev Mødet hevet.

Då sak 4 var fyre i rep.møtet, kom lensmannen med dette framlegget: «For at Indskrænke de ved Brylluper, Barseler og Ligfærd hidindtil brugte ødsle og tidsspillende Selskaber, der i høieste Grad ere skadelige for Sædeligheden, Helbredn og Oeconomien, er det, at vi Undertegnede. Øvrebø Præstegjelds Formænd og Repræsentanter, herved eenstemmigegen erklære at have indgaaet og med vor Underskrift forbinder os og vaare Husfolk atil at opfylde efterstaaende Contract:»

«Ikkje meir enn 36 potter vin eller brennevin og øl av 1 tunne malt til slike gjestebod, som ikkje skal vara meir en 2, høgst 3 døger». Alle gardbrukarar og husfedre i prestegjeldet skulde straks fæ høve til æ skrive under kontrakten.

Punkt 7 lydde: «Enhver af Contrahenterne som sælge eller overdrager sin Gaard til nogen Anden, skal forbinde Vedkommende til at underskrive denne Contract»

Dei som skreiv under kontrakten hadde meldeplikt til formannskapet. Mulkta var 10 – 50 spesiedalar. Dette vart samrøystes vedteke av samla heradstyre.

ÅRSSKRIFT 2007 – Andre del av arkeologiske registreringer på…

Gammel åker og mulig ruin på Hagåsane

På toppen av hai Hagåsane er det en stor Ø-V gående noe ulendt åker. Fra åkeren er det godt utsyn mot V og Monen, og N og gården på Sangesland. Åkeren er oppbrudt av tre mindre koller, en lengst i V, en omtrent midt på åkeren, og en meget urlendt som ligger i Ø. Åkeren befinner seg eg. mellom høyde 267 (V) og 268 (Ø). Høyde 268 er svært ulendt, og det ble ikke funnet rydningsrøyser i området der. Spredt i åkeren ligger det 16 ganske jevnstore rydningsrøyser. Rydningsrøysene er kastet opp i små runde røyser som har D ca 1,5m og H 0,4 – 0,5m. (Rydningsrøysene er vist på kartutsnitt og foto viser hvordan rydningsrøysene ser ut i åkeren.) Røysene er svært overgrodde av torv og mange inneholder også en del jord. Det er en større åker like N for Hagåsane. Åkeren ligger under heia med gravrøysa og i området 50m SØ for Sandodden. Det ble ikke funnet rydningsrøyser, men åkeren er blitt ryddet for stein. Rydningssteinene er muligens kastet opp i ura under heie i S. Ut fra en rydningsrøys like Ø for høyde 267 går det et steingjerde el. en mur 3 – 4m. Vest for for rydningsrøysa er det en utplanert flate med mye jord og stein. Muligens skal flata, kombinert med steinmuren, tolkes som restene av en bygning på stedet. (En situasjonsskisse viser hvordan steingjerdet/muren ligger i forhold til den planerte flata og et kartutsnitt viser beliggenhet. Et foto viser utsynet fra den rydda flata på toppen av Hagåsane. Til venstre på fotoet sees en av de mange rydningsrøysene i området og i bakgrunnen skimtes Øvrebø kirke.)

Gammel bosetting på Hagåsane

En gammel ferdselsvei går over Hagåsane til myrene S for denne. Men veien ender ikke bare i myrene. Like S for Hagåsane ender veien i en gammel gård. Gården befinner seg V for en drenert myr sin ligger mellom Hagåsane og Lille Høgåsen. Gården befinner seg videre like Ø for Trolldalsvika. Flatene i Trtolldalsvika er en gammel åker ryddet for stein. Ryddingssteiene er kastet opp etter et steingjerde N i Trolldalsvika. Det er uvisst om åkeren hører til bosettingen på Hagåsane. Gården er gjerdet innemed et stort og massivt steingjerde slik at den V-lige delen av myra er innmark. Et steingjerde går fra denne massive utgarde Ø-over langs S-siden av myra og slutter plutselig i heie atter omtrent 150m. Det er også større åkerflater like Ø for myra med rydningsrøyser og et par steingjerdestumper. Det er uvisst om disse åkrene har til hørt gården S i Hagåsane. Resten av gården er, foruten steingjerdet (utgarden) og veifar, små åkerparseller, rydningsrøyser og en større ruin. Ruinen ligger like V for utgarden mot Ø (myra) og henger sammen med denne via et kort steingjerde. Ruinen befinner seg på en lang, slak kolle ca 230m NØ for innerste delen av Trolldalsvika. Ruinen består av i Ø del en rektangulær grunnmur. Det er et steingulv i ruinen som er i høyde med murene. Ø på ruinen er det to trappeheller, antakelig til inngangspartiet. Ruinen måler ca 10x7m og er 1-1,20m høy. Muren er plan i toppen, men følger grunnens kurvinger. Det er brukt middels store stein i mur og til gulvfylling. S veggen/muren fortsetter 7m mot V. Etter 7m går en ny mur mot N 8-9m. Muren er 30-40cm lavere enn den Ø rektangulære grunnmuren. I mellom sistnevnte V mur og V muren på den rektangulære grunnmuren er det en stor rundkamp. Denne er flat på toppen og er i høyde med gulvet den rektangulære ruinen. S muren fortsetter videre mot V 1,5m før den svinger av mot N 8-9m. Like V for denne muren kommer veifaret til gården inn fra N. Veifaret er forsterket med stein i V kanten her. Fra veifaret ved ruinen går det en trapp av heller ned til en liten åker. I åkeren er det to rydningsrøyser. (Ruinen er vist på en sutasjosntegning og foto). (Gårdsanlegget vist på et kartutsnitt). Ruinen og området er bevokst av smågraner og bjørkekratt, gress og blåbærlyng. Myrlendt område.

(Det finnes situasjonstegning som viser ruinen på Hagåsane. Et kartutsnitt viser: Gravfelt (grønne prikker) og gravrøys (grønn prikk merk. R), Gammel åker på Hagåsane (samling av tre røde prikker er rydningsrøyser), og Gammelt bosettingsområde sør for Hagåsane (grønn firkantet struktur på høyde i myra er huisruin) røde prikkete linjer er steingjerder, mens røde stiplete linjer er gamle veifar. De gamle veifarene er stedvis forsterket med murer av stein i ytterkant).

Gammel bosetting på Øygarden.

En gammelferdselsvei går fra Trolldalsvika til Øygarden. Vein går faktisk like til trappa på våningshuset på en gammel gård i Øygarden. Gården befinner seg på en ryddet flate i myrlendt område mellom Fladåsen og Høgåsen i S og Lille Høgåsen i NØ. Veifaret som går fra Trolldalsvika til Øygarden, går S oppover en relativt bratt, og noe stinete åker. Åkeren er beplantet med gran, noe bjørk og gressdekke. En del blåbærlyng. I åkerens Ø-lige del er det flere rydningsrøyser. Åkeren hører nok til bosettingen i Øygarden. Mot S og Ø er Øygarden omsluttet av større drenerte myrer. Myrene har nok vært slått og nyttet som torvuttak. V og N for de gamle ruinene på Øygarden er det en stor gran og bjørkbevokst åkerflate. Spredt på åkeren finnes 7 sikre rydningsrøyser. Røysene er av samme art som dem på Hagåsane. Ellers en del større og mindre jordfaste stein i området. Like S for en liten kolle N i åkeren ligger en brønn. Brønnen er rund med D 1,5m og er ca 1m dyp. Muligens er den bygd av stein og tømmer. Det er en stor jordfast stein i Ø på veggen i brønnen. (Ryddingsrøysene og brønnen er vist på kartutsnitt og foto). Det ble registret tre ruiner på Øygarden.Ruinene befinner seg omtrent 220m SØ for bekkeutløpet i Trolldalsvika, og ca 450m SØ for sommerfjøset V på Hagåsane. Ruinene ligger like N for myra som er rett N for Fladåsen. Den V-ligste av ruinene er totalt 12m lang og 5m bred. Ruinene er meget sammensatt og ser util å ha vært delt inn i 4 rom ved siden av hverandre. Ruinens yttermurer er ca 0,5m høye og omtrent like brede. Det smme gjelder muren for tverr-/innervegger. Gulvet i det S-ligste rommet er hevet litt, 10-15 cm, over resten av rommene i huset. Dessuten er gulvet fylt opp med steiner i høyde med veggmurene. Omtrent midt i rommet er det en åre av 4 rektangulære øyegneisblokker. Åra måler 1,5x1m. Blokkene stikker 4-5cmopp av steingulvet. Åra i mellom blokkene ser ut til å gå ned litt i steingulvet. På yttersiden, og i V veggen av rommet med åra er det en trapp av en og en liten helle. I midten av ruinene er det to smale rom, br. ca 1 – 1,5m med en steinmur mellom seg. I begge rommene er det gravd ca 20cm ned i bakken. Det nordligste rommet i ruinene har en rektangulær yttermur med en vid og dyp grop, dybde litt over 1m i sentrum. Gropa skal i følge tradisjonen være en gammel gjødselkjeller (Ole Terje Mølland). Ruinen er svært overvokst av bjørkekratt, gran, gress og blåbærlyng.

8m S for ruinen ligger en annen rektangulær ruin. Den har murer av middelstore steinblokker. Ruinene måler 7x5m. Murene er 0,4 – 0,7m høye og 0,4 – 0,5m brede. Ruinen ligger i litt skrånende terreng, derfor er murene av litt ulik høyde. Ruinen er svært overvokst av trær (gran, bjørk) og torv og lyng, spesielt i Ø delen.

2m Ø for sistnevnte ruin ligger en liten unnselig ruin 4x4m. Murene måler 0,5m br og er 0,4m H. Ruinene er nesten usynlig under den tette vegetasjonen. Høyt gress, blåbærlyng, gran og bjørkekratt. Et 3-4m langt steingjerde går langs V muren på ruinen. Også dette er overgrodd. (Ruin er vist på et kartutsnitt og en situasjonstegning. Det er også foto av åra og brønnen på Øygarden). (Et kartutsnitt viser strukturen på det gamle bosettingsområdet Øygarden. Grønne firkanter er ruiner av bygninger, rød sirkel brønn, samling av tre røde prikker rydningsrøyser, røde stiplede linjer gamle veifar). De gamle veifarene er stedvis forsterket med murer av stein i ytterkant. (Rød prikket linje er steingjerdestump. Grønn prikk er gravrøysa).

Gravrøys Øygarden

Beskrivelse: På en høyde, ca 190m SØ for Trolldalskleiva: Rundrøys av middelstore og små steinblokker. Klart markert. Røysa er overtorvet; dekket av mose, gress og blåbærlyng. Det vokser store graner i og rundt røysa. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner i myrlendt miljø. Tettbevokst av blandingsskog. I toppen haugbrott, D 1m, dybde 0,15m. Haugen har D 8m, H 0,4m. Terrengbeskrivelse: Hei, Øygarden N for Fladåsen, med blokkrikt lende og løsmasser som faller slakt av mot Sangeslandsvannet i NV. Granplantefelt, myrer og blandingsskog i området. Utsikt mot Moen i NV og Sangesland i N. Utsyn stenges av tett skog mot Sangeslandsvannet. Orientering: Rundrøysa ligger V på Øygarden, 200m S-SØ for bekkeutløpet i Trolldalsvika, høyere i terrenget, 78m SØ for S-ligste hjørnet på våningshuset Monen 49/8. (Gravrøys vist på kartutsnitt).

Konklusjon:

Tidligere arkeologiske registreringer: Det er tidligere registrert en gravrøys på Hagåsane. Nye arkeologiske registreringer 9. – 10. november 2006: Det ble registrert følgende nye kulturminner i undersøkelsesområdet: – gravfelt på Hagåsane – gammel åker med rydningsrøyser og mulig gammel bosetting på Hagåsane. I tillegg gammel åker N for Hagåsane. – gammel bosetting Hagåsane sør. Ø og V for bosettinga er det gamle rydda åkrer med rydningsrøyser. – gammel bosetting Øygarden – gravrøys Øygarden – i tillegg er det blitt registrert en rekke gamle veifar og steingjerder i undersøkelsesområdet. – det står et gammelt sommerfjøs i stranda V for Hagåsane.

Rune A. Fredriksen 11. november 2006

ÅRSSKRIFT 2007 – Arkeologisk registrering: Sangesland, Øvrebø

Kulturminner på Sangesland, Øvrebø, gnr. 49, bnr. 2,6.

Registrert og rapport av Rune A. Fredriksen

Områdebeskrivning og avgrensning:

Avgrensning: Undersøkelsesområdets geografiske avgrensning: Msot N og V er området avgrenset av Sangeslandsvannet, mot S Fladåsen, Høgåsen og Smååsen, og mot Ø av Lille Suglemyrtjønn og veien inn til denne fra Stemmen.

Naturmiljø: Blandingsskogbevokste (gran og bjørk dominante treslag), urlendte og relativt slake heier, sør for Sangeslandsvannet. I mellom åpne, drenerte myrer og rydda flater med granplantefelt. En del åpne hogstflater i området. Flere større bekkefar i vest som renner ut i Sangeslandsvannet.

Kulturmiljø: Det går et gammelt veifar fra Stemmen i øst som følger Sangeslandsvannets sørberedde. Dette veifaret er et av flere i undersøkelsesområdet. Blant annet går det avgreininger fra veifart opp til gamle gårdsbruk, åkrer og myrer. Myrene har blant annet vært slått, og folk på gårdene har nok også henta torv til åkrene sine der. Ellers et utstrakt beitemiljø i heiene. Undersøkelsesområdet har et gravfelt og to gravrøyser som ligger i, eller like ved, gamle ødegårder. De gamle ødegårdene i Hagåsane sør og Øydegarden er mindre gårder i området.

Kulturminner:

Tidligere registrerte kulturminner:

Gravhaug: N for og inntil gammel Ø-V – gående driftsvei, som inntil og S for røysa svinger mot SØ, opp i lia: Rundrøys, klart markert. antydning til fotgrøft sundt S-ligste halvdel, mot terrenget som her stiger bratt mot S-over, br. 0,5m, dybde 0,1m. Mose. Mot NV gåår grøfta over i et NV-SØ-gående tråkk. Inntil røysa i SSV og SV ligger en del jordfaste steiner. I toppen krater: N-S 2m, Ø-V 1,5m, dybde 0,75m. I kraterets sider sees overflaten på en del stein, tvm 0,3 – 0,6m. Mose på steinene, ellers barnåler og kvister. Røysa er helt overtorvet, men under den ujevne overflaten kjennes steinene. Mose, gress, en del trerøtter. D: 12m, h fra S 1m, fra N 2m. Alf Strædet,grunneier ALf Olav Strædet`s far, mener at krateret må være kommet til i fra 1970 og fram til i dag, før virket røysa urørt. Terrengbeskrivelse: Blokkrikt lende som faller bratt mot Sangeslands-vannet i N. Hogstfelt. Mose og gress. Vid utsikt mot Moen av Sangesland- og Øvrebøgårdene i V, til vannets Ø-ligste arm i NØ- Mot N stenges utsikten av trærne. Orientering: 100m SØ for Sandoddens N-ligste spiss, høere i terrenget, 675m ØSØ for tunet på gården.

Nye arkeologiske registreringer:

Gravfelt:

Det ble funnet et gravfelt NV på Hagåsane bestående av tre gravhauger, eg. rundhauger. Gravhaug A; Beskrivelse: ca 15m Ø for en gammel N-S-gående vei over Hagåsane: Rundhaug, klart markert. Fotgrøft rundt hele rundhaugen b 0,5m, dybde 0,1m. Haugen overtorvet; dekket av mose, gress, barnåler og kvister. I haugens øsligste del en stor maurtue. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner. I toppen haugbrott, D 1m, dybde 0,15m. Haugen har D 8m, H 0,7m. Haugen ligger i granskog. Terrengbeskrivelse: Hei, Hagåsane, med blokkrikt lende og løsmasser, som faller bratt mot Sangeslandsvannet i N. Granskog med hogstflater i området. Vid utsikt mot Moen og Sangesland i V og N. Utsyn stenges noe av grantrærne. Orientering: Rundhaugen ligger NV på Hagåsane, 165m SV for Sandoddens N-ligste spiss, høyere i terrenget, 285m for S-ligste hjørnet på vånigshuset 49/39. Gravhaug B: Beskrivelse: Like Ø foren gammel N-S -gående driftsvei over Hagåsane, og ca 10m N for gravhaug A, Rundhaug. Haugen er svært utrast mot N. Antydninger også til haugbrott. Omtrent halve haugen, S delen, er ennå intakt. Sør på haugen tydelig fotgrøft, br 0,5m, dybde 0,1m. Haugen overtorvet; dekket av mose, gress, bårnåler og kvister. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner. Hugens D 8m Ø-V, H 0,7m. Terrengbeskrivelse: Hei, Hagåsane, med blokkrikt lende og løsmasser, som faller bratt av mot Sangeslandsvannet i N. Granskog med hogstflater i området. Vid utsikt mot Moen og Sangesland i V og N. Utsyn stenges noe av grantrærne. Haugen ligger i Granskog. Orientering: Rundhaugen ligger NV på Hagåsane, 175m V-SV for Sandoddens nordligste spiss, høyere i terrenget 275m SØ for S-ligste hjørnet på våningshuset 49/39.

ÅRSSKRIFT 2007- Høystakk og fiske

I krigsåra var det vanleg å slå gras i hei og skog for å få mest muleg for til dyra. Ein sommar tala bestefar; Gunder Iveland, om å slå og sette stakk innmed Krossvatn. Eg trur det også var for å lære meg korleis ein høystakk skulle settast opp. Det var ein times gange på heie mellom Stallemo og Utsogn. Fordi det er lettare å slå når det er dogg i graset, tok me ut før sola rann. Me gjekk opp Orehei over Langemyr og forbi Kollfjellet med løa som har vore i bruk i generasjonar. No er ho borte. Eit tre velta og øydela taket. Mange hadde skore bokstav og årstal med kniv inn i stokkane. Det eldste eg fann var frå 1797. Ned mot Krossvann kunne me begynne å slå. Eg hadde eigen ljå, tilpassa alderen. På ettermiddagen var det å breie og vende for å få tørka graset. Innimellom fiska vi i Krossvatnet og Flottervatnet. Der kunne me få fine aurar og skjebber. Fiske snøret laga vi av tråd som gjødselsekkane var sydd med, og den sette me inn med bek så den vart heilt svart.

Der stakken skulle stå sette me ned ein stokk som var 3 meter høg. Fyrst la me bjørkegreiner kring den i botnen, så bar me høy og kjemma ogla det rundt midstokken opp til 2,5 meter. Deretter la me torv på toppen med hall mot kanten så vatnet kunne renne ned utan å trenge inn i stakken. Då vinteren kom, var me av stad og henta høy med hest og slede. Det kunne hende kyrne var matleie og då var det god medisin å fora dei med høy frå utslåttane.

Gunnar Iveland 2007

ÅRSSKRIFT 2007: VEST-AGDER FYLKESTING – forhandlinger i 1924

Til sistnævnte anlæg bevilget fylkestinget 2/10 under forutsetning av 4/10 statsbidrag: Spørsmaalet om bevilgning til den nu omhandlede parcel Aasen – Underaasen ved Songdalsveien blev den gang utsat av hensyn til spørsmaalet om Sørlandsbanens linjeretning. Det maa imidlertid nu ansees for avgjort at banen ikke kommer til aa gaa gjenom Øvrebø og det spørsmaal skulde saaledes ikke hindre at der nu ytes bevilgning til den ansøkte parcel. Veien er forutsat bygget med 3,20 m. kjørebredde og møteplasser samt med 20 cm. tykt kullstensdække i 2,50 m. bredde. Største stigning 1:15. Længde og omkostninger stiller sig saaledes.:

Aasen . Greipstad grænse ……………………….……………1100 m. kr. 34000,00 Greipstad grænse – Underaasen ………………………………..430 m. kr. 10100,00 Samlet Aasen – Underåsen ………………………………1549 m. kr. 44100,00

Øvrebø herredstyre har ved bveslutning av 17de april 1923 vedtat fylkestingets regler for bidrag til statsbygde veier herunder erstatning for grundavstaaelse m.v. og derhos bevilget av herredskassen 15% av veiens kostende. Bevilgningen gjelder ikke før veien faar plass paa statsbudgettet. Ifølge vedliggende skrivelse til ordføreren i Greipstad av 7de september d.aa. gjælder Øvrebø`s bevilgning av bidrag og grundskadeerstatning m.v. hele parcellen, altsaa ogsaa den del som ligger i Greipstad. Derimot har Greipstad herredstyre ved beslutning av 29de september d.aa. overtat vedlikeholdet av den del av veien som ligger inden Greipstad, naar veie er færdig og godkjent.

Saken har været forelagt overingeniøren for fylkets veivæsen som i vedliggende paategningsskrivelse av 2den juni d.a. har anbefalt at der ytes 2/10 fylkesbidrag til omhandlede anlæg under forutsetning av 4/10 statsbidrag i likhet med fylkestingets beslutning av 1915 for parcellen Homstean – Aasen. Videre uttaler overingeniøren at det bør være forutsetningen at heromhandlede anlæg tilknyttes det tidligere anlæg og bevilges fortløpende med deette naar det kommer ind paa statsbudgettet. I det av fylkestinget 1923 vedtagne forslag til statsveibudget for 1924 – 1925 er medtat kr. 5000,00 til anlægget Homstean – Aasen. Jeg er enig med overingeniøren. I henhold til foranstaaende tillatet jeg mig aa foreslaa at fylkestinget fatter saadan beslutning: Til statsbygdevei Aasen i Øvrebø – Underaasen i Greipstad (fortsættelse av statsbygdeveianlægget Homstean – Stallemo – Aasen), bergenet tril kr. 44100,00, hvortril Øvrebø hewrredstyre ved beslutning av 17de april og 16de august d.a. har bevilget 15% av herredskassen og vedtat fylkestinget regler for bidrag til statsbygdeveier, bevilger fylkestinget 2/10 av de omkostninger som medgaar paa betingelse av at der erholdes 4/10 statsbidrag.

Kristiansand S. den 24de oktober 1923 D. Koren

ÅRSSKRIFT 2007: Sangen nedenfor ble skrevet i forbindelse med…

(Mel.; Katinka, Katinka)

Ja, nu skal her festes, nu er det forbi med arbeid og strev hele dagen for Øvrebøruta er nu gått i hi og timen for den er slagen klokere hoder skal drive den nu listige karer som krona kan snu, ruta skal blomstre, og alle får bil til byen og hjem hele dagen.

For tjueseks år siden starta en mann fra byen, en rute med biler en Master med hjul, tenk den gikk som en brann og hurtig på veien den iler, og folk de betalte, de kjørte en tur om farer og døden lå ofte på lur, og ruta den kjørte, og penger kom inn og bønder i redselen smiler.

En sag forteller om Theodor`s bil, en Rolls Royce av nyeste klasse ved Haugland`s forretning han for som en pil på tre hjul han kjørte en masse, en trapp ble forskjøvet så steinspruten sto, en menneskemasse ble ståans å glo, da Theodor henta det hjul som falt av og brukte nok ordene krasse.

Han Olav fra Almen, en støvandes kar, som alle i Hægeland liker, en munter historie han titt gir som svar i sær til de søte små piker, og Karsten han smiler forlovet og glad og spanner han tømmer hver eneste dag, returmelk fra byen han nekter å ta for alt skal betales, hver spiker.

En festlig tur som nok aldri dør bort er når Torvald og Gunvor de kjørte til byen med kasser, og lasset var stort og begge med tolmot seg smørte. ved Mosby ho Gunvor da bøygde seg fram no heng me i tråan, å du for ei skam, men saken blev ordnet, det gikk av seg selv til kasser vi ingenting hørte.

Tenk Gunnar og Gunvor de bygger seg hus og ryktene vet å fortelle at tomta er gratis med lopper og lus, men ender som hver en novelle, når enden er god da er allting så godt, det huset de bygger blir Homstean`s slott, og ruta han kjører, passasjerer og gods, for disse det snart nok skal smelle.

Odd Bjerland fra Hægeland kjører sim bil og bruker de veiene smale, men likevel går det med latter og smil vi ser bare røyken som hale, Kristian høvler og vegen blir slett med firehjulstrekk blir det skikkelig sprett, han graver og grøfter, og støper opp mur, om sommeren han huset sitt male.

Til slutt kommer resten det er ikke stort, det hender at Arthur er hjemme, og Olav til Mosby han kjører så fort og titt tror vi at det må brenne, og Kjell stakkar kjører sin Volvo så god dagen blir lang, han går sjelden til ro, han drømmer om biler, og har mareritt, og de er nok helst av de slemme.

De eldste i flokken på festen i kveld er de to som i sammen har drevet sin rute med tolmod og en smule hell og på veksler og banklån har levet, men stort sett så tror vi at folk er fornøyd tiltrods om sjåfører tar seg en støyt, vi håper det varer, når hver får sin jobb og fortsatt vil slite og streve.

Til alle sjåfører og hjelpere med, en takk ta i mot for alt strevet, vi vet der var grunn til å kunne bli vred når dere i svette blir drevet, men greit har vi hatt det, vi er fornøyd og håper at maten må bli godt fordøyd, så takk til hver enkelt, det er alt hva du får

ÅRSSKRIFT 2007: Historien om Øvrebø- og Hægelandsruta

Alfred Iglebæk fra Kristiansand begynte allerede i 1923 å kjøre rute fra Øvrebø til Kristiansand. Kristian Iglebæk begynte som sjåfør på samme tid. Også Theodor Ilebekk kjørte ruta fra ca. 1924. Både Kristian Iglebæk og Theodor Ilebekk kjøpte seg inn i ruta etter en tid, begge noenlunde samtidig. Alfred Iglebæk, som hadde fått ruta i stand, overdro sin eierpart til de andre etter noen år.

I 1935 skilte Kristian Iglebæk og Theodor Ilebekk lag. Kristian Iglebæk beholdt Øvrebø ruta og Theodor Ilebekk overtok Hægelandsruta sammen med sin bror Alfred L. Ilebekk og svogeren Olav Upsahl. Disse tre dreiv Hægelandsruta til 1942 da de solgte den til Kristian Iglebæk og de to sønnene hans, Olav og Arthur Iglebæk.

Ruta fikk navnet Øvrebø og Hægelands Bilruter. I en oppstilling av regnskapet for Øvrebørutas første år, (1923), er notert en rutetakst på 15 øre pr. person km og 70 øre pr. tonn km.

I 1929: 6 øre pr. person km, og 40 øre pr. tonn km.

I 1939 var taksten helt nede i 5 øre pr. person km, og 35 øre pr. tonn km.

Det er også oppbevart en kopi av en søknad fra 1945 om en gavepakke fra Det Britiske Røde Kors til betjeningen ved Øvrebø og Hægelandsruta. Så takknemlige var en i den tida for tildeling av mat m.m. at en tok seg bryet med å sende søknad for å få tilsendt denne ekstragaven. For den generasjon som kommer, og som har vokst opp i velstands Norge, kan dette lille avsnittet være vel verd å ta vare på for å få et innblikk i en liten detalj av hverdagen, og av den velvilje og godhet som blei oss i Norge til del av våre naboland i 1945.

Øvrebø og Hægelandsruta står oppført med dette konsesjonsnummer fra 1948: Konsesjonsnummer 5560: a) Homstean . Greibesland – Åsen – Skarpengland – Kristiansand. b) Reiersdal – Langeland – Ropstad . Klomra . Kristiansand c) Skarpengland – Engeland – Loland – Tverrbakken – Kristiansand d) Vikstøl – Kristiansand Konsesjonshavere: Kristian, Olav og Arthur Iglebæk

Øvrebø-Hægelandsruta, Songdalen Billag og Åseralsruta med Evjeruta gikk den 15. august 1951 i sammen om selskapet Agder bilruter, med det formål å drive rutekjøring i de områder som hver tidligere hadde trafikkert.   

Formannen i selskapets første styre ble Reidar Mesel. Styremedlemmer: Olav Iglebæk, Jon Stie, Selmer Simonsen. Thomas Haugland, som hadde vært disponent i Songdalen billag, overtok som disponent i det nye selskapet. Agder Bilruter overtok Åseralsruta`s kontorer og ekspedisjon i Markensgt. 17. Gyro Homme ble ansatt som kontordame og sammen med disponenten utførte hun alt kontorarbeid her på dette kontoret fram til rutebilstasjonen ble tatt i bruk i 1963. Da ble også Inger Loland fra ø\Øvrebø ansatt som kontordame.

De første åra ble godset som ruta transporterte ekspedert fra Banehaven. Senere ble all godsekspedisjon utført fra Godsstasjonene ved bryggeriet. Agder Bilruter gikk inn i Sørlandsruta AS i 1984.

Kjente sjåfører i Øvrebø og Hægelandsruta: Theodor Ilebekk, Kristian Iglebæk, Odd Bjerland, Torleiv Bjerland, Olav Almen, Karsten Sandtveit, Olav Iglebæk, Arthur Iglebæk, Gunnar Upsahl.

(Kilde: Agder Bilruter gjennom 25 år: 1951 – 1976. v/Sofie Stie. (31.12.1976))

ÅRSSKRIFT 2007 – Minne om 9. april 1940

Tidleg om morgonen 9. april kunne me sjå røykdotter i lufta i retning byen. Det viste seg å vere granater som eksploderte på Odderøya. Me kunne også høyre bulder frå skytinga. Eg var 8 år. Eg hugsar det godt, men kan ikkje seie at eg var redd.

Då det lei mot kveld kom det ukjente folk til gards frå byen. Far, Georg Iveland, hadde lastebil. Han klyrde for å hente folk som ville bort frå byen. Han kom heim med lasteplanen full av folk.

Om kvelden stelte me i stand liggeplassar på golvet i stovene. Det var familiar med barn. Den eldste som kom til oss var ei bestemor på bortimot 90 år. Ho heitte Fjelltjønn. (Namnet kom frå ein gard innforbi Topstad, mellom Stallemo og Utsogn. Den tid det budde folk på Fjelltjønngardane måtte borna gå over heia kvar dag for å komme til skule på Stallemo. I dag er det rart å tenke på at dei gjekk den lange vegen.)

Ein mann hadde kome bort frå familien sin. I Vennesla fekk han vite at resten av familien hadde flykta til Stallemo. Det hadde kome eit større snøfall, 40 cm tung og våt snø. Han hadde gått med sykkelen sin over Drivenesheia. Det var ikkje brøyta og vegen var vel berre som ein hesteveg å rekne i den tida. Eg minnest han saa at om han ikkje hadde vore turnar hadde han ikkje klart å kome over heia.

I Furulunden mellom Stallemo og Åsen budde Kristian Stallemo. Han hadde ei sag med ein einsylindra motor som drivkraft. På Stallemo høyrde me smell fra motoren når dei skar på saga. Smella uka på etter som belastninga auka. Det kunne mest høyres ut som eit børseskot. Eit av barna som hadde evakuert var sikker på at det var tyskarane som skaut nede i byen. Han trudde byen måtte vere nær, ja rett bak den næraste heia. Det var vanskeleg å få han frå det.

Me hadde truleg høyrt av dei vaksne at det kunne bli matmangel. Bestefar, Gunder Iveland, hadde lagt settepoteter til lysgroing i fjøset. Der var me og lurte oss til å skrelle dei og togg rå potet. Det blei å prøve så mangt under krigen.

Tyskerane som falt i Noreg under krigen var gravlagt på æreskyrkjegarden ved Ekeberg i Oslo. i 1953 blei det bestemt å flytte heile kyrkjegården til Alfaset nord for Oslo. På «Deutcher Soldaten Fieldhof Alfaset» kviler i alt 3200 tyske falne frå tid 1940.45.

Gunnar Iveland, 2007.

Årsskrift 2007 – BARNDOMSMINNER DEL 3

Minner fra en barndom i Øvrebø del 3.

Av Øyvind G. Føreland.

Tresløyd og moro:

I år vil jeg hovedsakelig konsentrere meg om Ilebekk skole på Homstean, og ta med noen minner fra min skoletid høsten 1961 til våren 1965. En dag i uken hadde vi tresløyd i kjelleren, og Olav Abusland fra Hægeland var lærer. Han var utdannet møbelsnekker, så trearbeid lå helt ytterst i fingertuppene hans. Olav var en utrolig fin person, og timene med han så vi fram til. Jeg var nok ikke den mest interesserte tresnekker blant gutta, men der visste Olav råd. For han hadde det mindre betydning hva vi laget, bare arbeidet ble gjort pirkete og nøye. Jeg var av den oppfinnsomme slagen, og husker jeg fikk lov til å lage både sengebord og kastemaskin. Sistnevnte har jeg tatt bilde av, inne i sløydsalen på Ilebekk skole. Som det fremgår av bildet, er ikke maskinen helt ferdig. Foran limtvingene skal det være et solid bord tvers over, anslagsbordet, og til slutt skal det monteres en kraftig fjær som skal dra ned kastearmen for at maskinen skal virke. Når enden med kurven dras ned og låses i avtrekkertreet, spennes fjæren og kastemaskinen gjøres klar til innsats. Avtrekkertreet står på skrå i forkant av bildet, og det er skåret ut låshakk nederst. Maskinen var klar til test kort tid etter at bildet ble tatt, og spenningen var stor i skolegården, da maskinene skulle prøves! vidunderet ble ladet med en brusflaske, og etter det jeg husker ble flaska kastet flere meter bortetter skoleplassen. Den som var mest spent på testen etter meg, var uten tvil snekkermester Abusland. Det var han som hadde skaffet fjæra og hjulpet til med å lage kastemaskinen. Jeg hadde ideen til å lage maskinen, katapult, som det heter på fint, men det hadde aldri blitt noe av prosjektet dersom det ikke hadde vært for Olav.

Isflakhopping og bading:

Noen få meter fra skolen slanget bekken seg gjennom Homstean. Rett utenfor sløyddøra på baksiden var det en gravet en dam i bekkekanten, og her frøs det tykk is om vinteren. Da fant vi fram økser i sløyden og hugget opp isen i store flak, og så begynte moroa. Det var om å gjøre å komme seg over på andre sida ved å hoppe fra isflak til isflak. Ikke alltid varte det så lenge, før en aller annen havnet mellom to isflak. Da var moroa definitivt slutt for vedkommende, og det var om å gjøre å komme seg i hus. Nå var det aller viktigste blitt å få varmet og tørket seg ved nærmeste ovn. Jeg glemmer aldri en gang jeg forulykket. Helt utrolig så fort det gikk å havne i det iskalde vannet. Men det gikk minst like raskt inn i sløydsalen og sette seg til tørk. Så satt jeg der da, i mitt lange, hvite undertøy, og var ikke særlig tilfreds. Bedre ble det absolutt ikke, da et par av jentene i klassen sneiet innom. Da var jeg med ett både misfornøyd, våt og flau.

Matstell og leven:

På skolekjøkkenet skulle alle lære å vaske gulv, lage mat, rydde og vaske opp etter seg. Vi ble delt i lag bestående av gutter og jenter, og hver gang skulle vi lage middag og dessert. Matlaging likte jeg ikke da, og gjør det fortsatt ikke, men jeg har alltid vært en kløpper til å vaske opp. Ofte greidde jeg å tilsnike meg dette oppdraget i matstellet. Kanskje grunnen var fordi jentene likte bedre å lage mat enn å vaske opp? Eller fordi de regnet som sikrere at maten blei bra dersom de laget den selv? Jeg må vel når sant skal innrømmes, vedgå at jeg var litt av en fantegutt i skolekjøkkendagene. Særlig var det moro å kaste vaskefilla etter noen, slik at den hang seg godt på veggen. Lærerinnen vår, Gunda Trælldal, hadde nok mang en stund i dyp fortvilelse, når vaskefilla suste rundt øyrene.

Kaste på stikka:

En svært populær aktivitet i friminuttene, var å kaste på stikka. Dette gjorde vi mot veggen i ganga nede. Midt på 60 tallet var femørene digre som tjuekroninger, og de var helt suverene å kaste på stikka med. Når omgangen var ferdig, og den som hadde kastet pengen sin nærmest veggen skulle kaste potten og gjøre sitt valg, da var spenningen å ta og føle på. Dersom det var mange som kastet, kunne potten bli verdifull. Husk at 5øre på 60 tallet var noe helt annet enn 50øre er i 2007! Kastingen foregikk på den måten at det kunne gjøres ett av tre valg: Krone, mynt eller halfen. For å velge Halfen måtte potten bestå av 2-4-6-mynter osv. Ble det valgt halfen, og etter kasting var like mange av mynt og krone, da vant han hele potten. Viss ikke ble det null gevinst, og det var den som hadde kastet nest nærmest veggen sin tur til å velge. Slik fortsatte det til sistemann hadde ristet til seg siste slanten. Og så var det på an igjen med en ny runde og nye muligheter.

Ballsport:

Flesteparten av guttene i klassen min var også interessert i å spille fortball, og jeg var med av og til selv også. Svært mange friminutter ble brukt til å elte på lærkula.

Det er en episode under ballslåing i skolegården som er helt utrolig. Lærer Gunnar Holen stod i vinduet i 2. etasje og fløytet inn til ny time. Siste ballen som ble slått havnet i vinduet der Gunnar stod og peip, og den traff brillene slik at det ene glasset ble knust. Heldigvis gikk det godt med øynene til lærer Holen.

Vintersport:

Vi ruslet fra skolen opp til Støsvannet og gikk på skøyter når forholdene lå til rette for det. I løpet av vinteren hadde vi også skidager på Loland, og da gikk vi inn ved Tverrbakken og fulgte en fast løype rett til Loland. For så lenge siden var terrenget fint og åpent opp til Loland. Det som var så greitt med Loland, var at det var bakker som passet for alle. Min største bragd på ski noensinne, var under skolelangrennet på Homstean vinteren 1965, da jeg karret til meg 2. plassen foran Arne Faremo. Han ble svært overrasket over å bli slått av meg, da han regnet seg selv for å være en god del raskere i sporet. Jeg kunne selv knapt tro at jeg hadde gått snappere enn Arne, og jeg ble ikke lite kry da det gikk opp for meg. Det må nok ha vært noe med smøringen som hadde spilt i min favør og Arnes disfavør, tror jeg. Jeg fikk en liten pokal som bevis på min prestasjon, husker jeg, men den har forsvunnet i en eller annen flyttesjau. På andre siden av den før omtalte bekken, der så mange badet mellom isflakene, ligger et stort jorde. I kanten av dette jordet ligger Donebakken, i denne hoppbakken gikk det an å hoppe 15 – 20meter etter det jeg husker. De mest ivrige hopperne blant skolens elever hadde hoppskiene med seg på skolen, og var borte og hoppet i middagsfriminuttene.

Skogplanting på Øvrebø i 1964:

Dette var nok høydepunkter for noen av elevene. Ut i Guds frie natur med matpakke, kakao, granplanter o g plantehakke med kløft i enden. Skogplantingen foregikk i kommuneskogen på Øvrebø, oppe i heia ikke langt fra gamle gamleskolen. Noe jeg aldri kommer til å glemme fra denne plantedagen, var at en av elevene satte seg frivillig rett oppi ei stor, velfylt maurtue. Jeg er ikke sikker, men jeg tror der var Jan Halsteinsen. Siden jeg ikke var det grann glad i disse småkrypene, gjorde det ekstra sterkt inntrykk å se noe så vågalt. Jeg kjente nesten at småkrypene krøp under mitt eget tøy. Når det gjaldt selve plantingen, var nok ikke alle like omhyggelig nøye. Det hendte nok at det ble satt mer enn en plante i samme hullet for å bli raskere ferdig med utdelte antall småbusker.

Det var alt for i år, men i 2008 er jeg tilbake igjen. Da vil det i stor grad handle om fisking og friluftsliv. God Jul og godt Nyttår ønskes til dere alle.