Hvorfor de dro

Mange dro for å skape seg en bedre tilværelse i Amerika. Min tippoldefar, Gunder, kom fra en søskenflokk på 13 brødre og søstre. At foreldre får mange barn fordi de regner med at ikke alle kommer til å vokser opp, kan si litt om situasjonen folk var i. Dermed ble det lite arbeid å få. Da ble nok på sett og vis Amerika den beste løsningen for de fleste. Ser vi tilbake i historien, kan vi finne utferdstrangen hos så og si alle mennesker som har levd oppgjennom historien. Mennesket har spredt oss utover til alle verdensdeler. Vikingene dro vestover. Mye tyder på at det var omtrent like mye spenningen av å dra mot det ukjente, som jakten på rikdom og ære for de som dro vestover, også for vikingene.

Jeg skrev i min hypotese at jeg først trodde at unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige kunne hatt en dempende effekt på utvandringen. Men tallene viser snarere det motsatte. Om man ser på statistikk viser tallene at årene med høyest utvandring ironisk nok var 1879 da parlamentarismen ble innført i Norge, og 1905 da vi altså fikk unionsoppløsningen. Hvorfor det var slik er ikke godt å si, men det viser at det først og fremst ikke var politiske forhold som gjorde at utvandrerne dro. At mange nordmenn utvandret er det ingen tvil om. Når man ser disse tallene er det lett å såørre seg hvordan det påvirket livet i bygdene. Tall fra Stranda ungdomslag viser at det frem til 1925 dro til sammen 162 ungdommer fra 52 hjem – over til Amerika. De aller fleste mellom 1890 og 1920. Effekten som blir nevnt sammen med disse tallene er at det i noen år rett og slett var vanskelig å drive ungdomslaget på en god måte. For familiene som ble igjen må det også ha vært tøft psykisk sett å sende kanskje en 17-åring til Amerika slik i min oldefars tilfelle. Tøft må det også ha vært for de unge som dro. De hadde kanskje bare brev som kommunikasjonsmåte. Det var muligens ikke alltid tilgang på papir heller. Skulle det skje noe alvorlig enten hjemme eller med de som var i Amerika, gikk det lang tid før informasjon nådde frem. Men samtidig ble det færre å fø på hjemme på gården, særlig når man tar i betraktning at det ofte var store barneflokker på gårdene samt gjerne en gårdsdreng eller tjenestefolk. Dette leder over til at man på mange måter kan si at utvandringen har fungert som en slags «sikkerhetsventil» for samfunnet. Som jeg har vært inne på før i oppgaven, var fødselsraten svært høy. Samtidig gikk barnedødeligheten ned i løpet av 1800-tallet. Dermed oppsto et fødselsoverskudd som man kan si bare forsterket arbeidsledigheten. At så mange utvandret, kan man si at har tatt av for mye av byrden og presset som ellers ville vært på samfunnet. Det interessante er at mange av utvandrerne på begynnelsen av 1900-tallet valgte å komme tilbake. Statistikk viser at mellom 1900 og 1910 vendte 40.000 immigranter tilbake, mange avdem antageligvis med penger i lommen. Det ble med an dre ord mer penger i omløp i bygdene og man kan tenke seg at dette har vært en god effekt. Gårder ble rustet opp og det ble som en årsak et mer effektivt gårdsbruk. Begge mine oldeforeldre som jeg har omtalt i dette prosjektet endte opp med gode gårder da de kom tilbake. Begge disse historiene kan man si vitner om det positive ved at så mange immigranter kom hjem igjen. I tillegg til at gårdene ble rustet opp økte antakeligvis kjøpekraften hos de som hadde vært i Amerika og lagt seg opp penger. Dermed ble det flere penger i omløp i bygdene og dette har nok på mange sett bidratt positivt for samfunnet. Effekten utover økt pengeomløp kan ha vært at det satte fart på landbruksutvikling og industrialisering. Men hva gjorde så at utvandrerne valgte å komme hjem til Norge etter en kanskje vellykket periode i Amerika? En ting som kan antyde en av årsakene til tilbakevending er økonomi. Om man ble sykmeldt var det kanskje gunstigere å dra hjem til Norge, slik min tippoldefar Gunder gjorde. Gjennom prosjektet har jeg også fått indikasjoner på at noen familier har ment at barna hadde hat bedre av å vokse opp i Norge. Eksempel på dette så jeg når tippoldefar Gunder og hans familie flyttet hjem i 1911 fordi tippoldefar var sykmeldt. Her har jeg fått indikasjoner på at hensynet til barna har vært en bidragende faktor til hjemflyttingen. Her så det ut til at hensynet til barna har vært en bidragende faktor til at familien flyttet hjem til Norge. Om dette har sammenheng med skolesystemet i USA, eller at barna hade mindre «bolteplass» i Brooklyn er ikke godt å si. Man kan også si at livets skyggesider var godt synlig i en storby, særlig i Brooklyn. Vi vet jo hvordan mange endte opp som uteliggere og drakk seg i hjel. Slike tragedier er nok ikke sunt for barn, og for foreeldre må det være ubehagelig å la sitt barn få oppleve slikt i ung alder. Andre ting som kan ha bidratt til tilbakevandringen er en slags dragning mot hjemlandet. Blant annet i Brooklyn var samholdet blant nordmenn som kjent sterkt. Man kan kanskje si at dette viser hvordan det norske har betydd mye for nordmennene. Aviser ment kun for immigranter som «Nordisk Tidene» og «Norgesposten» er bilder på nettopp dyrkingen av det norske. Kanskje tyder noe av dette på at nordmenn er på mange måter et hjemm ekjært folk. Mye tyder også på at amnge, allerede før de dro hadde bestemt seg for kun å legge seg opp penger og deretter komme hjem igjen. Gjennom lydopptaket avintervjuet med min oldefar, Ole Fjørstad, kommer det fram at dette i stor grad var planen for dem – å grave etter gull noen år, tjene litt penger, for så å komme hjem. Dette skyldes nok at utvandringen fra Norge til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet først og fremst var arbeidsutvandring og ikke utvandring som følge av manglende religionsfrihet slik det var tidligere på 1800-tallet. At økonomi har hatt veldig mye å si for emigrasjonen på begynnelsen av 1900-tallet kan man i stor grad slå fast. Samtidig har jeg gjennom mitt arbeid med dette prosjektet sett at det var mange andre faktorer som også bidrog sterkt. Det var eventyrlyst iblandetr denne drømmen om Amerika hos mange av immigrantene. Muligheten til å gjøre det stort i utlandet har satt drømmer i så mange. Om utvandringen som foregikk på slutten av 1800-tallet har hatt en vesentlig effekt på mange i bygdene kan man godt si. Det kan tenkes at det har vært en positiv effekt at mange av immigrantene kom tilbake. De hadde tjent seg opp penger og som følge av dette ble gårdene rundt om i bygdene rustet opp. Det ble mer penger i omløp i bygdene, noe som også kan tenkes å ha vært positivt for husholdningen. Kanskje har dette som sagt bidratt til å styrke landbruket og til en viss grad til videre industrialisering. Dermed kan man si at tilbakevandringen la grunnlaget for at vi i dag har det så bra. Mange kom nok tilbake fordi de allerede før avreise hadde bestemt seg for å komme tilbake. Samtidig tyder enkelte ting på at en kjærlighet eller lengsel til hjemlandet kan ha bidratt til at noen valgte å komme tilbake. Som jeg nevnte kan man kanskje på mange måter si at nordmenn er et hjemmekjært folk. At saker som unionsoppløsning ser ut til å ikke ha påvirket utvandringen tyder på mye på at det først og fremst var økonomi og eventyrlyst som gjorde at folk vandret ut og ikke politiske forhold. Man kan konkludere med at det å dra til Amerika har betydd en stor omveltning for enkeltpersoner som var involvert. For mange gikk det ikke så bra. De ble kanskje rammet av traumatiske arbeidsulykker, ble arbeidsuføre, eller rammet av sykdom. Disse er verd å huske på, spesielt når vi snakker om velferdsstaten. Man måtte ha litt flaks, en porsjon mot, arbeidsvilje og pågangsmot for å lykkes. For de som lyktes, skapte det en bedr framtid, både for seg selv og generasjonen som kometter. Som min oldefar Ole sier i sitt intervju: «Eg har aldri angra på at eg drog over …»