Niels Otto Hægeland har skrevet mange stykker om forskjellige organisasjoner i Øvrebø. Her første del av stykket om Øvrebø Bondelag.

Litt om Øvrebø Bondelag.

Det sies og skrives, med krav på pålitelighet, at Øvrebø Bondelag ble startet på Mushom den 28.desember 1887, og er  vel da også å regne som den eldste nåværende «forening» som er i virksomhet i bygda vår. Lagsprotokollen fra starten og helt fram til 1940 er dog, dessverre, blitt borte, og etterlysing på de forskjelligste måter, også på Statsarkivet, både nå og i tidligere år, har vært til fånyttes. Moralen må være, til nåværende og framtidige ledere og sekretærer, i alle foreninger og lag: Ta vare på alle protokoller, innholdet er en viktig del av bygdas historie. Sørg for at tilstrekkelig gamle nok protokoller blir overlevert og registrert på Statsarkivet.

Men så tilbake til Øvrebø Bondelag.

Ved gjennomsyn av de av Vest‑Agder Landbruksselskaps årsmeldinger som forefinnes, har det lykkes å ‘rekonstruere» noe av Øvrebø Bondelag’s historie, slik som formenn, medlemstall, og litt i tillegg, dog ikke lenger tilbake enn fra 1915.

La oss dvele litt med hvem som har vært lagets formenn:

1887 ‑ 1914       Her mangler vi alle opplysninger

1915 ‑ 1917       Carl Weisser, og medlemstallet i de tre årene var h.h.vis 60, 68 og 90

1918                   Lars T. Greibesland

1919 ‑ 1920       Gunnar Knollen (Nordli), og medlemstallet var i de to årene 93 og 95

1921                   Olav Øvrebø, og det var 99 medlemmer

1922­ –1923       Bernt Johan S. Ilebekk

1924                   Olav Øvrebø

1925­ – 1930      Karl Mushom (Skogstad)

1931                   Jørgen Greibesland, nå var medlemstallet nede i 77

1932                   Mangler opplysninger

1933                    Olav Øvrebø

1934 – ­1937      Mangler opplysninger ‑ Lensmann Olav Bjerland var muligens formann noe av tiden.

1938                       Thomas L. Greibesland

1939

1939 – ­1941      Alf Ropstad, og nå var medlemstallet 65

1942 – 1945      Det synes som om lagsarbeidet lå nede i den tiden

Den 30. juni 1945 ble det første møtet etter «frigjøringen» arrangert

1946                  Torkel Reiersdal

1947­ – 1949      Karl Skogstad

1950                  Einar Strandberg

1951                   Mathias Hørte

1952                   Anders 0. Stallemo

1953                   Søren Stredet

1954 – 1955       Olav Skarpengland

1956                   Sverre B. Ilebekk

1957 – 1961       Augund Faremo

1962                   Torjus Eikeland

1963 ‑ 1965       Anders Robstad

1966 – ­1968       Einar Strandberg

1969 – 1970       Trygve L. Greibesland

1971 ‑ 1972       Tellef Lie

1973                   Anders Ellingsberg

1974 – 1975       Åsmund Stredet

1976                   Kåre Sangesland

1977                   Anders Robstad

1978 – 1980       Arne Faremo

1981 ‑ 1982       Kjell Anders Greibesland

1983 ‑ 1985       Jan Helge Risdal

1986 ‑ 1988       Arne Faremo

1989 ‑ 1991       Alf Olav Stredet

1992 ‑ 1993       Torleif Robstad

1994 ‑ 1996       Tor Kristian Ellingsberg

1997 ‑ 1998       Anstein Lie

1999 ‑ 2000       Arne Faremo, laget har i dette året 28 medlemmer

Lagsarbeidet gjennom tidene.

I tiden fra laget ble startet i 1887 og fram til 1914 har vi intet å vise tilbake til, og i tiden fra 1915 fram til 1940 har vi kun de «stikk‑ordsmessige» notatene enkelte år i årsmeldingene fra Vest-­Agder Landbrukselskaps årsmeldinger. I tiden fra 1915 og fram mot 1940 kan det synes som om aktiviteten jevnt over har vært 3 ‑ 4 åpne møter i året og tilsvarende antall styremøter. Arrangementene og tiltakene bærer selvsagt preg av å ville styrke landbruket og bygdenæringene. Det ble arrangert bygdeutstilling, jordbruks‑ og husflidsutstilling, som blir betegnet som «særdeles både rikholdig og vellykket”. Laget var med i planlegging av torvstrøanlegg og arbeid for opp­starting av potetmelfabrikk. De tok initiativ til å få i gang arbeidet for bygdesoge, og var pådriver for å få rikstelefon til bygda. Laget startet fjøskontrollag, holdt kurs i gårdsrekneskap og hovstellkurs. Laget har tydeligvis satset på dyktige og betydningsfulle talere og foredragsholdere til de åpne møtene: i 1931 var som eksempel Stiftamtmann Daniel Koren en av talerne.

 

I tiden etter «frigjøringen» 1945, og framover helt til århundreskiftet har lagsarbeidet, både innad og utad, naturlig nok tatt en noen annen form. Samarbeid med bygdas bondekvinnelag, skoglag, skogeierlag og også bondelagene i nabo­kommunene Vennesla, Hægeland, Finsland og også Oddernes, ble mer og mer både naturlig og nødvendig. I «kampen» for landbruket, bygdenæringene og bygdesamfunnet oppnevnte bondelaget lokale aksjonskomiteer, grendemenn m.m. som utgjorde et solid nettverk i lagets arbeide. Laget arbeidet også for jordbrukets jamstilling. Arbeidet for et bygdemuseum var også framme. Laget hadde, og har, utsendinger og medlemmer i landbrukets mange interesseorganisasjoner, både regionalt og sentralt, og denne utveksling av saker og synspunkter har hatt en stor betydning for bygda vår. Nevnes bør også at i 1990 «sponset» bondelaget bygdas håndballjenter med et draktsett.

I 1950 er det et eget vedtak på årsmøtet at tidligere suspenderte NS‑medlemmer ønskes velkommen tilbake.

Øvrebø har i alle år vært, og er det vel forsatt, ei jord‑ og skogbruksbygd. Lenge før bondelaget ble startet i 1887 var det «bondesamlinger». Statsagronom Tønnessen Vatne hadde i 1865 et møte i «Øvrebø Landboforening» som da hadde 24 medlemmer, (var dette en forløper for bondelaget, som også i sin tid hette landbrukslaget). På dette møtet ble det bestemt å stelle til en pløyetevling med utstilling av jordbruksredskaper og meieriprodukter, og denne ble avholdt om høsten samme året. Den samme statsagronomen skriver i en melding om dette Øvrebø‑besøket:

 «Her finnes mange forstandige og meget virksomme jordbrukere som have fremkalt en almindelig og alvorlig lyst til en forbedret landhusholdning.»

 

Når vi ser på dagens landbruk og den enkelte gård i bygda vår, så har det vært en veldig og god utvikling med, blant annet, utbygging og modernisering av driftsbygninger og mekanisering av drifta. Det er synlig for en hver at det har blitt, og blir fortsatt, utført mye dyktig gårdsdrift i bygda vår. Jevnt og trutt arbeid, og samarbeid, gjennom bondelaget har medvirket til dette inntrykk og resultat. Men samtidig med dette har landbruket gjennomgått en forandring og omstilling, kanskje større enn de fleste næringer, med nedlegging av bruk og store driftsforandringer. Dette gjelder også Øvrebø. Ved jordbrukstellingen 1956, altså for 44 år siden, var det 63 melkemaskiner i drift i Øvrebø. l dag er knapt nok 15 i drift.

Det går mot en sammenslåing av bondelagene.

Både i Vennesla og Hægeland har bondelagene enstemmig gått inn for en fusjon (sammenslåing) av de tre bondelagene i Vennesla kommune. Som positive momenter blir framholdt:

‑bedre samordning overfor myndigheter og organisasjoner

‑flere tillitsvalgte til å rullere på oppgavene

‑billigere drift av laget fordelt på medlemmene

‑bedre likviditet, større muligheter

Men som negative momenter kan framholdes:

‑større lag, mindre identitet

‑større distanse til medlemmene

Så sent som 18. oktober i år, etter annen gangs formelle behandling, vedtok også Øvrebø Bondelag å fusjonere med Vennesla og Hægeland til ett bondelag. Da blir det vel også slik.

Lørdag den 28. mars 1987 markerte Øvrebø Bondelag sitt 1 00‑års jubileum med stor fest på Skarpengland skole med 75 festdeltakere. Tellef Lie var kveldens toastmaster og 2. nestfor­mann i Norges Bondelag, Jakob Sigurd Holmgård, var kveldens festtaler. Bygdas «sangskriver» gjennom mange år, Grete Bjønnum, hadde også til denne festen skrevet en sang som fortjener plass her, som en god avrunding på ”litt om Øvrebø Bondelag».

Øvrebø Bondelag 100 år.

Melodi: «Å jeg er ingen bondemann»

Nå har vi samla oss til fest, på denne store dag

Vi feirer 100‑års kalas for Øvrebø Bondelag.

Og dagens jubilant er ikke stor, men seig som få,

Det kan du lite på.

I 1887, de starta opp sånn i det små.

En agronom ble ansatt for at bonden hjelp sku’få.

De lærte seg å dyrke myr, og grøfte nor’og ne’.

Og resultat fikk se.

 

Og opp igjennom åra blei det jobba trutt og jevnt.

Og mang en bonde har gjort sitt, men navn blir ikke nevnt.

De starta opp med havre og med grassfrø til og med,

og satsa stort på det.

De hadde konkurranse stor i pløying og i smør,

og der blei mye skryt av det, som det seg hør og bør.

En agronom han sa at: ‘Udi Øvrebø der var,

så mang’ forstandig kar».

Og utviklingen gikk i Øvrebø sin jevne gang,

og bondens arbeidsdag var ofte tung og hard og lang.

Men Bondelaget muntra opp med nye ting og tak.

Det gjør de og i dag.

Ja, mangt et tiltak er blitt gjort for bonden og hans jord,

potetkoking var populært. Int’ ressen den var stor,

De kjørte rundt med bil og der potetene fikk kokt,

og det var sikkert klokt.

På båsen hadde bøndene en flokk med kyr og fe,

og melkeproduksjonen den blei ordna fikk vi se.

I 1896 de starta opp et meieri.

En framgang må vi si.

De siste åra så er allting maskinelt og godt,

på åkeren er hesten bytta ut med traktor flott.

Og siloen har overtatt for høydotten på stakk.

Vi minnes med et akk.

l fjøset der skal Dagros automatisk foring få.

Og melkekrakken er satt bort, maskiner melker nå.

Og melkerampa er tatt vekk, den trenges ikke mer.

En tankbil nå vi ser.

Ja, utvikling skjer veldig fort, og vi må følge med.

Og Bondelagets arbeid, det skal hjelpe oss med det.

Nå ønsker vi for laget vårt en fremtid rik og god.

Vi håpe må og tro.

Grete Bjønnum.

 

Den 23. august 1856 kunne man i den tids avis lese et ganske omfattende referat med nedenfor anførte innledning:

«Beretning om et Landbrugsmøde i Øvrebøe Sogn”

«Efter forut skeet kundgjørelse ved Præstegjeldets Kirker, afholdtes et Landbrugsmøde paa Gaarden Loland den 14de d. M.  Allerede kl. 10 Formiddag vare omtrent 130 Personer, for det meste Gaardbrugere, hvoriblandt flere fra andre Præstegjelde, forsamlede paa stedet. Paa givet tegn samledes man, og Agronom Lindequist tilkjendegav, at han af Gaardens Eier Boysen havde udbedet sig tilladelse til Mødets afholdelse dersteds, for at forevise den raske og med god Fremgang for sig gaaende Myrdyrkning. Forsamlingen skulde her, paa en 60 Maal stor myr, faae at see Myrdyrkningen i alle dens Stadier fra Afløbsdigets Optagning til færdige teler med rig Afgrøde.

Han havde troet at i et District som her, hvor Agerbruget er høist indskrænket, men kan udvides og forbedres i utrolig Grad, naar de mange, store og velbeliggende Myrer tages under Arbeide, vel kunde være værd og nok kunde lønne sig at gaae et Stykke Vei for at faae et klart Begreb om rationel Myrdyrkning.

Han anmodede derfor Forsamlingen at følge seg til Lade, for at discutere de 2de paa Programmet oppsatte Spørgsmaale, men inden man overgik til disse, anholdt Ordføreren om at forelegge et Spørgsmaal til Overveielse, som efter hans Mening var af større viktighet end alle andre, nemlig Spørgsmaalet om Odelslovens Hensiktsmæssighed. «

Ja, dette var ordrett gjengivelse av innledningen på et nærpå tre‑fire A4‑siders referat fra møtet. Det er benyttet gotisk skrift og som deres ser er det også en svært så gammel rettskrivingsform. I en mer lettlest form og forhåpentlig mere etter dagens rettskrivningsregler, skal vi forsøke å formidle til leserne av Årsheftet vårt det som referatet fra samlingen på Loland videre forteller.

Mange hadde sterke meninger om Odelsloven.

Baard Wigstoel uttrykte det slik: At det ikke kunne være tvil om at Odelsloven var en urettferdig og skadelig lov, og at han på det mest bestemte ønsket den avskaffet, «heri istemmede saagodtsom hele forsamlingen.»

Alf Robstad: var fulkommen overbevist om at denne loven ikke var av ringeste nytte, men skadelig. Den forårsaker skogens ruin og hindrer jordforbedringer. Det er mange som ikke vil forøke verdien på gården, men hele skaffe noe til de yngre barn ved å omgjøre skogen i penger. Andre som kjøper en gård venter med alle forbedringer, i det minste til odelstiden er forbi. Dessuten kan den som selger ikke få hva gården virkelig er verd så lenge den ikke er odelsfri. Loven må avskaffes.

Hendrik Schmid: hadde nok innsett de svake sider med odelsloven, men hadde inn til nå forsvart den. Begrunnelsen var at han fryktet at fremmede kapitalister skulle kjøpe opp store deler av landet. Han hadde nå snudd i sitt syn og ønsket at odelsloven måtte avskaffes straks. Lensmann Lie: Anså odelsloven som et stort onde og ønsket den opphevet omgående.

Ole Lømsland: Anså odelsloven som nyttig. Dersom en drikkfeldig eier forøder sin gård, kan den ved hjelp av Odelsretten tas tilbake å bli i familien.

Agronom Lindequist: Anførte hva han hadde erfart, angående såvel det materielle som det moralske forderv som odelsloven forårsaker, og forsøkte å vise at faren for fremmede kapitalister var en urimelighet, da Norge aldeles ikke var skikket for sådanne spekulasjoner Boysen hadde ingen frykt for kapitalistene, det kunne tvert om være en fordel om større kapital kunne komme landbruket tilgode. En juristhadde dog sagt ham at omtrent 113 av alle rettsprosesser var knyttet til odelsloven, og han hadde sett så mange dårlige resultater at han ønsker lovens avskaffelse så snart som mulig.

Ole Roselandgav sin tilslutning til dette.

Ordførerenønsket ved håndsopprekking å vite hvor mange som ville beholde odelsloven. Av de ca 120 som da var tilstede var det bare 7 som fortsatt ønsket en odelslov.

Så gikk man over til det 1. spørsmålet på dagens egentlige saksliste, nemlig:

«Har man nogen Erfaring for, hvorledes det svarer Regning i denne Bygd at anvende Guano og præparerede Been som Gjødningsmiddel, og ansees nogle Foranstaltninger nødvendige for at erholde disse Varer uforfalskede og til rimeligst billige Priis?»

 

Even Drivenes hadde på sandjord brukt både Guano og fosforsur kalk, og foretrakk kalk som også viste seg å ha god virkning på grasvold.

Torsten Vigelandhadde også brukt begge disse gjødningsmidlene, og var vel fornøyd med begge, men gav Guano et fortrinn.

Niels Hiestoel  haddegjødslet 300 favner nybrutt jord med fosforsur kalk, og den tilsådde havrenvar blitt veldig fin, men på vannsyk mark hadde den dårlig eller ingen virkning.

Alf Robstad hadde gjødslet havre på fuktig myrjord med fosforsur kalk, og selv om han ikke var misfornøyd ville han heller bruke naturgjødsel.

Boysen, eieren av gården, hadde brukt begge deler på myrgrunn og med god virkning. Anders Kostoel var ikke tilfreds med resultatet, men kanskje var sterk tørke en del av årsaken.

Ole Rosseland. Ole Lømsland og Hendrik Reiersdalhadde også brukt både Guano og fosforsur til de forskjellige steder og til både korn og poteter, men var tvilende til om det var regning­svarende i forhold til bruk av naturgjødsel.

Agronom Lindequisttilrådde å bruke fosforsur kalk for sandjord og grasvold, samt Guano på myrog annen fuktig og moldrik jord. Videre fortalte han at han på flere steder i fylket hadde sett potet­åkre som var gjødslet med fosforsur kalk stå seg bedre enn de som var gjødslet med naturgjødsel.

J.J. Boysen, eieren av gården, som også var kjøpmann, ville sette seg i forbindelse med de utenlandske selgere av Guano m.m. for at bøndene skulle få den beste vare til billigst mulig pris.

Deretter gikk man så videre på det 2. spørsmålet på dagens egentlige saksliste, nemlig ‑

«Ansees det at svare Regning paa den maade, som det nu almindelig skeer i denne Bygd, at samle det meste hø paa vidløftige og magre Skov‑ og Myrsletter, eller kan man i modsat Fald paavise nogen annen Fremgangsmaade, hvorved man paa andet Viis kan forskaffe sig det nødvendige høforraad?»

Agronom Lindequist‘ anså det for både ulønnsomt og for arbeidskrevende å fortsette med arbeid og slått på de mange utmark‑ og skogsslåtter. Dette gav jo tross alt det dårligste furet, og bonden, eller leid arbeidskraft, brukte til dette den beste tiden på året. Ikke desto mindre mente han at en en tid fortsatt ble nødt til å bruke skogslåttene inntil en fikk noe bedre å sette i stedet. Han oppfordret bøndene i disse bygder å skynde seg alt hva de kunne, for ved myrdyrking, engvanning, og kunstige gjødsling å skaffe seg så mye høy at de dårligste skogsslåtter kunne ”overlades til den nødvendige Forbedring af de magre græsgange». Han mente at de med fornøden kapital burde gjennomføre reformen så snart som mulig, og de med mer anstrengt kapital burde forsøke å ta en ny teig år for år. Etter Lindequist uttalelse og appell var det flere av de frammøtte som deltok i samtalen , og alle mente at det måtte være et mål, både på kort og på lang sikt, å avvikle skogs‑ og utmarksslåttene. Det måtte satses på nydyrkning, på myr og annet, samt engvanning og kunstgjødsel.

De som hadde ordet var Boysen, Baard Wigstoel, Alf Robstad, Hendrik Reiersdal og John Tvedt.

Det led etter hvert langt på dagen og det ble ved avslutningen fattet denne beslutning:

«J. Boysen anmodedes om at træde i Underhandling med Alecander Wilsen om de Conditioner, hvorpaa denne vilde lade sig engagere for at reise om i Præstegjeldet og oplære Gaardbrugerne i ordentlig Pløining, samt i Fremtiden muligens ogsaa i andre Ting, Jordbruket vedkommende. «

Dette referatet, som altså er 145 år gammelt, fra et møte i Øvrebø om landbruket, vitner om at bøndene hadde en vilje til innsats, og kløkt og framsyn, som det virkelig står respekt av. Den gården på Loland som de var samlet på og som den gang eides av J.J. Boysen, eies i dag av Arne Faremo.

Niels Otto Hægeland