I Fædrelandsvennen 15. september i år skrev arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune, Frans Arne Stylegar, som vanlig et interessant stykke i bilaget «God Helg» fra «før i tiden». Siden det handler om forhold i Øvrebø har vi fått lov å gjengi det her.

Ostebønder: I året 1845 var det 497 geiter i Øvrebø og 363 i Hægeland, og 20 år senere var antallet økt til over 1000!! Flere bønder i denne delen av Vennesla drev nærmest bare med geiter – helt ulikt Vest-Agder for øvrig, der geiteholdet så og si glimret med sitt fravær. Forklaringen? Osteproduksjon i stor stil. Og mysosten fra Øvrebø var svært etterspurt.

I 1860-årene kunne amtmann Vogt opplyse følgende om småfeholdet i Lister og Mandal: «Faareavlen aftager i almindelighed ,og Gjeder holdes ikke, undtagen i enkelte Fjeldbygder, og fornæmmelig i Øvrebø Præstegjeld, hvor nogle Gaardmænd næsten føde blot Gjeder for at tilberede Mysost efter deres Præstefolks Anvisning. Den Ost, de tilberede, er udmærket god og afsættes i Stæderne hvor den er søgt. Disse Gaardmænd anse det for fordelaktigere at føde Gjeder end Kjør.»

«Deres Præstefolk» – det er vel helst sogneprest Erik Søegaard og konen Oline som menes. De var begge opptatt av moderne jordbruk, og sentrale da den første «landboforening!» ble stiftet i i Øvrebø i 1865. Det var flere jordbrukspionerer i bygda på denne tiden, og mer moderne driftsmåter var på full fart inn. På Opsal smidde Gunnar Berntsen jernploger etter skotsk patent, og det var stort fokus på nydyrking. Men det er tvilsomt om presteparets initiativ er hele forklaringen på geitas sterke posisjon i Øvrebø og Hægeland. Søegaards kom til Øvrebø prestegård først i 1862, og geiteholdet var altså betydelig i mange år før dette. Fokus for det innovative landbruksmiljøet i området i 1860-årene lå dessuten på moderne åkerbruk og kvegrøkt, ikke på småfe. Og innen «jordbruksrevolusjonen» i bygda var over, var det ute med geiteholdet; i 1900 var det nesten ikke geiter igjen i Øvrebø.

Går vi litt lenger tilbake i kildene, viser det seg at antallet geiter var betydelig i flere av de andre bygdene på Agder – for eksempel i Gjerstad, i Birkenes og i Tveit. I 1835 rapporterte amtmannen om at det produseres ost for salg i Bakke og Froland. Hva slags ost var det tale om? I 1835 var det landbruksutstilling i Øvrebø, og da ble Henrik Reiersdal og Niels Homme premiert for henholdsvis ramost og mysost. En annen vanlig ostetype var knaost. Om den heter det fra Øyslebø at ostemassen ble satt til gjæring, og at osten deretter «knades og saltes, hvorpaa den enten benyttes strax» eller settes bort «for at gjære efter Behag«.

I flere av «geitebygdene» kan man følge det samme forholdet tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Detaljene ved osteproduksjon vet vi for så vidt mindre om, men ost – det har man laget! Og faktisk i ganske stor målestokk, i den betydning at fremstilling av ost foregikk på de fleste gårder i distriktet. Det vet vi fordi vi for Agders vedkommende har bevart en meget fin fortegnelse over de ulike kirkerss inntekter omkring 1620. Og så viser det seg at man i Øvrebø, Hægeland og flere andre sørlandsbygder betalte tiende av osteproduksjonen. Presten i Oddernes – som skulle betjene ikke bare Oddernes, men også Øvrebø og Hægeland – mottok for eksempel 124 oster årlig, en fra hver gård. På samme vis var det i Tveit og Birkenes, i Søgne og Mandalen. I Lister nevnes også oster, men der påpekes det at prestene ikke får så mange oster som ønsket. Trolig er dette et forhold som har røtter i middelalderen.

Men i løpet av de siste tiårene på 1800-tallet går det tilbake med den tradisjonelle osteproduksjonen. Som en del av «revolusjonen» i landbruket overtar utenlandske ostetyper som sveitser, edamer og cheddar. Og de ble ikke lenger produsert hjemme på gårdene, men ved de nye meieriene. I 1882 ansatte landhusholdningsselskapet i Lister og Msndals amt Ingebjørg Homme fra Øvrebø som «vandremeierske». Hun skulle blant annet gi bøndene veiledning i produksjon av ost og smør. Noen år etter kom det første moderne meieriet også i Øvrebø, og i 1912 var det 12 meierier i amtet. Da var geitenes tid ute.