For mange var nok drømmen om det store eventyret, om stor rikdom og om et nytt li i «det lovede land», Amerika, det som fikk dem til å satse alt for å komme dit. For mange ble det nok også en drøm som gikk i oppfyllelse selv om det krevde hardt arbeid – og kanskje ble noe annerledes enn de hadde tenkt på forhånd. Men for noen ble det begynnelsen på undergangen. Dette har forfatterne Thor Gotaas og Roger Kvarsvik skrevet om i ei interessant bok som kom ut i høst og som har tittelen «Ørkenen Sur». Vi har fått lov til å trykke forhåndsomtale av boka, og håper det kan bli en spore til å få vite mer om de som ikke fant «det lovede land».

Det økonomiske krakket på børsen i Wall Street i 1929 påvirket også nordmenn oi Amerika. På det tidspunktet bodde 60.000 norskamerikanere eller nordmenn i New York. Flesteparten bodde i Brooklyn. «Mysostkolonien» ble den kalt på folkemunne. Det norskeste strøket, 8. Avenue , ble kalt «Lapskaus Boulevard».

Også på ei søppeldynge i Red Hook klorte nordmenn seg fast. Fra 1921 slo de første norske sjømenn seg ned der og sov i tønnehus og hull i bakken. De drakk tresprit og levde som uteliggere i forbudstidas USA, da det var forbudt å drikke alkohol med styrke over 0,5 %. I 1926 kom bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal og Lista til søppeldynga for å hjelpe landsmenn. Han døpte stedet «Ørkenen Sur», etter et bibelsk navn, fordi det virket så elendig. Holm besøkte dette stedet hver uke i årevis og organiserte hjelpearbeid blant norskamerikanere. Religiøse norske foreninger og menigheter i Brooklyn, særlig med medlemmer fra Sørlandet og Vestlandet, hjalp til.

Det var mye verre å bli blakk og husløs i storbyen enn i gamlelandet. Den som manglet dollar i USA manglet alt. Matauk var vanskeligere i storbyen enn i Norge.

I 1928 bygde sjømann Erling Olsen den første hytta i Ørkenen Sur. Seienere reiste flere hytter seg av materialer karene fant. De ryddet egne gater i søppelberget, som Depression Street og Hoover Alley. På Gospel Hill sørget uteliggerkoloniens selvutnevnte borgermester, Erling Olsen, for at det ble avholdt ukentlig gudstjeneste.

Omkring 1930 eksploderte antall beboere i Ørkenen Sur. Her fantes også svensker, dansker og finner, men flest var nordmenn eller norskamerikanere. Karene bodde ofte i husklynger er hvor de kom fra i Norge: Larvik, Haugesund, Bergen og Stavanger. Menn fra hele Norge befolket Ørkenen Sur, så vidt vites bodde bare en norsk kvinne der. Det oppstod et lite samfunn i havkanten hvor beboerne overlevde etter beste evne i den økonomiske depresjonen. Karene sanket matrester i byen og rodde ut til norske skip som lå ved kaia. De heiste opp tomme bøtter og fikk potetskrell og andre måltidsrester igjen, og kokte middag over bålvarme utendørs.

Da hyttene i Ørkenen Sur ble revet av president Roosevelts saneringstiltak i 1934, bodde minst 700 mennesker der. Over halvparten var nordmenn eller norskamerikanere.

Dette er historien om en av de merkeligste norske bosetninger i USA, skyggesiden av utvandringen og et landfast bevis på krisetidene til sjøs. Mange norske sjømenn ble hyreløse da aktiviteten i internasjonal sjøfart sank kraftig etter 1930. De fikk heller ikke jobb i land. Hjem ville de ofte ikke, hvis de hadde råd, og trygd eller andre offentlige støtteordninger fantes ikke. Som nybyggere i storbyen sanket de papp, trebiter og blikkplater og bygde krypinn i Ørkenen Sur, vegg i vegg med norske utvandrere som heller ikke lyktes i Amerika.

Vedlegg: Vi tror mange sv medlemmene deres er interessert i bokas emner, utvandringshistorie oghistorien om norske sjøfolk. Forfatterne hjar samlet muntlig og skriftlig kildemateriale både i Norge og i USA. Det lever fortsatt mennesker på begge sider av Atlanteren som besøkte Ørkenen Sur i 1930-åra. Fakta om boka: Tittel: «Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn». 255 sider, rikt illustrert med unike fotografier fra Ørkenen Sur. Forfattre: Thor Gotaas og Roger Kvarsvik. Forlag: Spartacus, Oslo. Utgivelse: 20. august 2010.