Vi har flere ganger skrevet om den frigjøringskampen som ble ført under 2. verdenskrig, og som regel har det vært de som var aktive som vi har omtalt. Vi har hørt lite om hvordan de som var mer i skyggen opplevde krigen, og kanskje særlig hvordan kvinnene opplevde den vanskelige tiden. Vi har vært så heldige å få Torbjørg Upsahl, søster til Gunnar og Lars Upsahl som var så aktive i motstandsbevegelsen sammen med Oluf Reed Olsen, til å fortelle litt om hvordan hun opplevde krigsårene.

Noen minner fra krigsårene: 

Jeg husker at jeg tidlig på morgenen 9. april 1940 våknet og merket at det ristet i senga på grunn av skytingen fra kanonene i Kristiansand. Vi skjønte at noe var galt og fikk høre at tyskerne var gått i land og krigen hadde brutt ut. Utover dagen var det stor pågang av folk som søkte seg ut av byen og innover i landet, til familie og kjente i første rekke, men også fremmede søkte hjelp.

Også tyskerne kom etter hvert og okkuperte både hus og rom has private – mest til offiserer. Jeg husker også at det sto en større garasje ved innkjørselen til oss som ble benyttet til en buss. Denne tok tyskerne til stall for hester.

Det tok ikke så lang tid før motstandsbevegelsen også ble en del av vår familie. Det var Gunnar som var den offisielle kontakt, men for øvrig var alle i huset kjent med hva som foregikk. Gunnar gjorde sin første militærtjeneste i Garden, Lars var i Heimevernet. Høsten/vinteren 1941/1942 vikarierte jeg for Ingeborg Løvsland, datter av Olav Løvsland, lærer i bygda, på butikken hos Olav Lian. Ingeborg gikk den vinteren på Danvik ungdomsskole, men 1. april 1943 reiste jeg til Kristiansand og begynte på Agder Skogeierlag. Det var B.J.S. Ilebekk som var revisor dr sammen med Aasmund Stray, som skaffet meg den jobben- og som varte helt til 1993.

Det var mange som deltok i motstandsbevegelsen på forskjellig vis – også på kontoret. Det ble publisert en illegal avis som ble stensilert og bl.a. levert til en person på Landmarks Bokhandel. Det var jeg – som var ukjent i byen – som fikk jobben med å levere pakken der. 13. september 1943 ble styret og disponent Thor Haug arrestert. Grunnen var at disponenten hadde drevet med ulovlige aviser og delt disse ut, bl.a. til styret. Styret var klar over risikoen så konsekvensene kom ikke som noen overraskelse. Disponent Haug ble sendt til Grini, men styret fikk en bot og ble løslatt. Haug ble senere sendt med Westphalen til Tyskland. Båten gikk på en mine og alle omkom.

Hjemme i Øvrebø var det stort sett bare Oluf Reed Olsen og Lars Jahn (Lasse) Larsen av agentene som kom innom oss. I den første tiden holdt de til i en hytte inne ved Støssvannet. Da det etter hvert ble vanskelig å sende derfra p.g.a. at tyskerne drev med radiopeiling langs veien, ble sendingene flyttet til et lite «lekehus» i Kråkedalen, ret overfor vårt hus. Så vidt jeg har forstått, ville det være vanskelig å peile denne sendeplassen da den lå i samme retning som tyskerleieren like ved. Det var vel mest observasjoner av båttrafikken på havna i Kristiansand som ble fraktet med sykkel fra byen og opp til oss og videresendt til London.

Under krigen måtte radioene leveres inn. Høsten 1944 ble noen av mots (På et bilde fra gården lytter Torbjørg, Lars og Steinar Ilebekk (med gevær) likevel på nyheter fra England utenfor hovedhuset som lå bare 2-300 meter fra tyskerleiren.) 

Det var nok en del som hadde mer enn ett apparat og som  derfor våget å gjemme bort ett – det gjorde vi. Apparatet ble satt inn i et hulrom i veggen mellom et kott og soverommet på loftet. Når nyhetene fra London kom, samlet de fleste seg rundt radioene, mens en holdt vakt i vinduet på kvisten. Kom det noen nede i svingen, måtte radioen fjernes og settes tilbake på hjemmestedet. Det var jo bare noen få som kjente til at vi hadde radio.

Høsten 1944 ble noen av motstandsbevegelsen i Kristiansand arrestert. Dette førte til at flere utover i distriktet kom i søkelyset- Da Gunnar den 16. november 1944 fikk melding om at Torkel Reiersdal var arrestert, fant han det best å gå i dekning. Han dro til Kristiansand der han måtte ligge i dekning til han kunne få sikker transport til Oslo for å komme videre til Sverige. Avtalen var da at dersom Gunnar ble etterlyst, så skulle vi si at han var reist til onkel Ludvik på Bjørkehaugen i Hægebostad for å hjelpe til med noe der. Da de kom for å arrestere Gunnar, var han jo reist. Da tok de med far for at han skulle vise veien til Bjørkehaugen. For at Gunnar skulle få beskjed om at han var ettersøkt, sa far at de fikk gå innom butikken på Homstean og spørre O.S.Ilebekk om ikke han mente det var best å kjøre en bestemt vei til Hægebostad. Dette fikk så jeg vite og fikk gitt beskjed til Gunnar.

Da de kom for å arrestere Gunnar var Lars på låven. Han fikk se at folkene kom og at de gikk og hadde tatt far med seg. Han trodde da at alle var gått og gikk inn. Dessverre satt det vakt og han ble da arrestert. I følge «Stemmer fra Arkivet» ble Lars arrestert 20. november 1944. Da følget kom tilbake fra Bjørkehaugen med uforrettet sak, ville de tatt både Lars og far. Mor sa da at hun visste ikke hvordan hun skulle klare alt med dyrene alene. De lot da far bli igjen. Jeg tror at årsaken til at de var såpass menneskelige var at mor hadde gitt dem mat, (tor at det var både han som satt vakt og de som var med far til Bjørkehaugen).

Jeg fikk gitt beskjed om at Gunnar skulle reise med nattoget en kveld og jeg møtte han sent på kvelden. i Tordenskjoldsgate for å ta farvel. Etter at han var kommet vel over til Sverige – noe som hadde vært en strabasiøs tur) – fikk jeg brev fra han. Det var adressert til Torbjørg Olsen, adr. Ludvik Ilebekk, Vestre Strandgate 44, Kristiansaand S, Norge. Kortet var udertegnet med Gunnar Wirèn. Teksten var dessuten på svensk. (Glad Påsk Tillønskas av Gunnar Wirèn).Når det ble sendt til min onkel Ludvik`s adresse var det selvsagt for ikke å oppgi min adresse som var i Lømslandsvei.

Lars var innom både fengslet og arkivet før han ble sendt til Grini. Han ble løslatt 8. mai 1945. Jeg tror tiden på Grini var ganske tøff. Det var dårlig med mat. En ting som vi gjorde for å bedre forholdene med mat var at fikk nye vaskepulverkartonger fra Walhalla Såpefabrikk. Disse ble fylt med havregryn blandet med sukker. Vi fikk tilbakemelding om at de trengte mer vaskepulver.