I år kan dere bli med på: fisking etter aure og ål, seiling på Sangeslandsvannet, skogturer, elg i farta, og grøfting med smell og sprut..

Sangeslandsvannet og Monen gård har betydd enormt mye for meg helt fra barndommen. Gården lå ikke langt fra vannet, og her ble min far født en vårdagh i 1909. Han tok meg med hit utallige ganger opp gjennom barnårene. På grunn av alle disse turene hit fikk både gården og vannet stor betydning for meg. De gamle husene ble dessverre brent ned en gang på 1970-tallet, for det vbar betingelsen for å få lov til å bygge nytt hus.

Første fisketuren jeg husker: Jeg har vagt i minnet, da jeg som 3 – 4 åring var med far min i flatpram for første gang, og det ble mange turer etter hvert. Av og til hadde han også med andre i båten, og en av dem jeg hiusker eer Sverre Bjørnshei. Sammen med broren, John Bjørnshei, grunnla han Bjørnshei Biloppretting. Fiskeredskapet framfor noen var oter med masse fluer, opptil 10 – 12 stykker etter det jeg kan minnes. Vi kunne få minst en halv pøs med aure, dersom været og vindretningen klaffet. Fiskene var ikke spesielt store, men jeg husker ennå at de fleste var fine og røde i kjøttet. (Mest trolig var det denne prammen (bilde) som ble brukt den aller første gangen jeg var med min far på fisketur. Prammen hørte til på Monen gård. Bildet er tatt i det gamle utløpet til hovedbekken inn i vannet, og i bakgrunnen ligger Trolldalsvika.) I Trolldalsvika var de aller beste fiskeplassene i hele vannet. Selvsagt rodde vi også rundt i de andre kilene i vestenden av vannet for ikke å tømme Trolldalsvika for fisk. Jeg lærte tidlig at når en skulle ut og fiske, var det mer enn viktig at vindretningen var fra vest! Blåste vinden fra nord eller nordvest, var det ingen vits i å prøve seg. Skjønner ikke hvorfor, det var og er sånn ennå!

Far min står i båten og stuper i vannet. Dumt!! Jeg husker en gang far min og jeg var ute og fisket rett utenfor båtplassen som Monen gård hadde i Molvollkilen. Han sto i båten og fisket, og brått fikk han overbalanse og stupte på hodet i vannet. Ser ennå for meg der han kavet for å komme opp i båten igjen.. Vill i blikket og svært lite fornøyd. Han kom seg omsider i båten igjen, men fisketuren var definitivt over. Nå var det bare tørre klær som gjaldt.

Ål i Trolldalsvika. Da jeg var barn var vannstanden i Sangeslandsvannet ca en meter høyere enn den er nå. En gang jeg og far min var i Trolldalsvika med båt, viste han meg en ål som lå helt stille på bunnen. Det var spennende kan dere tro! Dette er den eneste gangen jeg har sett ål fra båt.

Ålefiske i tjernet bak den kommunale badeplassen i østenden av vannet. En av sønnene til naboen min i Møllebygda, Øystein Drange, fisket etter ål i det tjernet tidlig på 60-tallet. Han hadde laget ålesnøre av et tykt snøre med mange senstumper med kroker på. Øystein tredde beidemakker på krokene, og snøret ble festet mellom to trær på hver side av tjernet. Jeg fikk være med når vi skulle trekke snøret, og det skjedde svært tidlig om morgenen. En gang vi trakk snøret fikk han en ål på en kilo, og etter det jeg husker var den ca en meter lang.

«Monster-ålen», – observert under bading. Midt på 60-tallet så jeg ål i østenden av vannet. Historien om dette synet er ganske så spesiell. Fetter Stein Føreland og jeg badet, og vi hadde dykkermaske begge to. Brått kom Stein opp i overflatestilling, og vill i blikket svømte han med en fart som om det skulle gjelde livet, ,minst! På spørsmål om hva som sto på, svarte han hesblesende at der nede i vannet hadde han sett et stort beist av en ål. Nysgjerrig og tøff som jeg var, svømte jeg bort der han hadde kommet opp, og dykket ned. Utrolig nok var ålen der fortsatt, og det var ingen overdrivelse at det var et skremmende storet beist. Ålen var tykk som overarmen min, og jeg tror temmelig sikkert at vekten kunne være omkring 3 kilo. Så stor kan nemlig ålen i ferskvann bli. Jeg kjenner til at det ca 1975 er tatt en ål på 2,7 kilo på ålesnøre i Sangeslandsvannet av Rolf, sønn til Magnar Dale. Magnar skrev jeg om i historielagets Årsskrift i 1990. Dety hører med til denne historien at ålen Rolf fanget var litt for liten til å være Norges størsste tatt på snøre. (Rolf har i mange år drevet billigbutikk i Vennesla).