» – vi blader litt i gamle protokoller fra den nære fortid»

Selv om vi står foran et tusenårsskifte som for oss alle er spennende og utfordrende, er det vel både riktig og naturlig at vi i et historielags årshefte tar med oss noe fra fortidens hverdag. Vi synger jo enda: «Last oss ikkje forfedrane gløyme, under alt som me vender og snu, for dei gav oss ein arv til å gøyme, den er større enn mange vil tru.» 

En annen har sagt det slik: «Den som ikke tar vare på sin fortid har helller ingen framtid.»

Øvrebø opphørte som egen kommune 1/1 1964, og ble sammen med gamle Hægeland og gamle Vennesla en del av Vennesla nye storkommune.

Jeg har valgt å blade litt i protokollene fra kommunestyret, formannskapet og skolestyret fra omkring 1900 fram mot 1950.

Mange personer er nevnt, men det er dog noen som man i særlig grad kan si har med på å både påvirke og prege kommunen gjennom disse årene. Jeg vil bare her nevne to, men disse var dog, hver for seg, med i over en mannsalder. Den første, Olav Sørensen Ilebekk, eller O. S. Ilebekk som han gjennom alle år ble omtalt, ble født i Øvrebø den 11/9 1880, gikk Voss folkehøgskole, tok handelsbrev og var bestyrer ved Øvrebø Forbrugsforening fra 1907 fram til denne opphørte og han selv startet sin egen, O. S. Ilebekk Landhandel, slik som vi husker den fram til vår tid. Han eide og drev gården på Homstean fra 1933.

O. S. Ilebekk ble valgt imm i kommunestyret fra 1/1 1911 og var sammenhengende med til 31/12 1947, med unntak av tiden fra 1/1 1941 til 15/5 1945. Det var, som kjent for de fleste, andre som ble satt til å forvalte kommunen i den tiden. O. S. Ilebekk var ordinært medlem de tre første årene, (valgperioden var da tre år), og han var varaordfører de tre neste, før han de resterende 25 1/2 år var sammenhengende Øvrebø kommunes ordfører. I hele sin ordførertid var han Øvrebø`s representant i Vest-Agder Fylkesting og han var i alle disse årene medlem av Vegnemnda i «Tinget»! Fylkestinget gjennom disse årene var vanligvis samlet bare en gang i året, men da ofte opp til en hel uke. Bare to ganger i alle disse årene går det fram at O.S. Ilebekk hadde forfall til fylkestinget. (Helt fram til 1964 var det kommunenes ordfører, til sammen 42 stykker, som utgjorde Fylkestinget). Det bør oså tas med at ordførerne i denne tiden møtte fast i skolestyrene, noe protokollen viste at også O. S. Ilebekk gjorde.

O. S. Ilebekk døde den 7/10 1953.

Den neste, Olav G. Upsahl, ble født i Øvrebø den 31/5 1880, og eide og drev gården Skora på Homstean. Før han overlot gården til sønnen Lars, hadde han gjennom de mange år nydyrka over 35 dekar. Han var i tillegg til gårdsdriften mye benyttet som tømmermann og snekker gjennom et langt liv. Over 75 bygninger av forskjellige slag og størrelser var han med på å bygge. Så sent som i 1958 var han sinn sønn Lars´medhjelper når de bygde vårt hus i Slettebrotan. Olav Upsahl ble valgt inn i kommunestyret fra 1/1 1914 og var sammenhengende med til 31/12 1945, med unntak av tiden fra 1/1 1941 til 15/5 1945, av samme grunner som nevnt for O.S.I. Han var varaordfører fra 1/1 1929 til 31/12 1945, og skolestyreformann 1927 og fra 1939 til 1942, og skolestyret´s varaformann i årene 1928 og 1929. Dette viser at han hadde både tillit og godt omdømme. Det bør bemerkes at det i denne tiden det her dreier seg om var det svært vanlig at presten eller læreren ble valgt til formann. I dette tidsrommet, fra 1900 til 1950, var prest eller lære formann i over 30 av årene. Ja, det var nestenm som de, læreren og presten, hadde «hevd» på det. Men Olav Upsahl ble, i kraft av tillit og godt vett, valgt uten både lærer- og presteutdannelse. Han ble i sin tid ofte benevnt som «Øvrebø framhaldskoles far».

Olav Upsahl døde den 4/2 1962.