På historielagets tur til Fleskåsen, 30. mai 1999, fortalte Ragnhild Suvatne, en av eierne av Fleskåsen, litt om forhistorien til gården. En historie som er verd en doktoravhandling, må vel også være verd å bli kjent for bygdefolket i regionen der dette skjedde. Det som skrives her er ingen fullstendig gjengivelse av det som skjedde, men har sit utgangspunkt i foredraget holdt på Fleskåsen i 1999.

Islendingen Bjørgvin Snorrason holder for tiden på med å ta en doktorgrad om:

«O.A.Olsen og adventistbevegelsen i Norge»

I 1863 ble adventistbevegelsen offisielt opprettet i USA. I 1878 opptar dansk-amerikaneren John G. Matteson sin virksomhet i OsloI 1879 blir den første norske adventistmenighet i Norge opprettet i Oslo (Kristiania) med 25 medlemmer.

Men alle menigheter, organisasjoner som blir staret opp har sin forhistorie. Noe av forhistorien til adventistsamfunnet bringer oss til denne regionen: Øvrebø-Finsland og gården Fleskåsen.

Helt fram til Hans Nielsen Hauge`s tid var all forkynnelse av Guds ord forbeholdt prestene.

Hans Nielsen Hauge brøt dette forbudet og ble fengslet for sin virksomhet. Han ble fengslet etter Konventikkelplakaten av 13. januar 1741, en forordning utstedtr av Christian IV av Danmark-Norge. Konventikkelplakaten var ment som en beskyttelse for den kristne tro. De var redde for svermeri og utskeielse blant prestene. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842. Han som bidro til dette var stortingsmann Notto Jørgensen Tveit. Han var ordfører fra Evje i Aust-Agder. På denne tiden var alle døpt, konfirmert eller viet i kirken. Haugevekkelsen førte med seg at folk på egen hånd, eller på oppbyggelsesmøter i hjemmene, begynte å studere Bibelen på egen hånd, eller den ble utlagt av Hauge eller andre predikanter.

Mange ble haugianere også i denne regionen. Men Hauge valgte jo å bli i kirken, en kirke som var knyttet nært opp til statssapparatet. I Grunnloven`s paragraf 2 lyder den opprinnelige teksten fra 17. mai 1814 slik: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver statens offentlige Religion.»

I det forrige århundre kom også en del dissenter til landet: kvekere, metodister, baptister o.a. For dem hjalp ikke opphevelsen av Konventikkelplakaten. For å rette på dette fikk vi Dissenterloven av 16. juli 1845. Dette ble for dem et frihetsbrev. Men allikevel ble det vanskelig å være dissenter i Norge, eller på enkelte punkter å ha et læremessig avvik.

En svenske ved navn Nylund kom til denne regionen. Han forkynte bl.a. at det var riktig å holde sabbat, holde lørdagen hellig, et element som ble en del av adventistsamfunnets lære.

Noen kristne i denne regionen kom til at det måtte være riktig å holde sabbat. Også på andre punkter kom de på kollisjonskurs med den «Lutherske lære». Dette førte til regelrett forfølgelse fra bygdefolket og kirken. Det ble så vanskelig for dem at de valgte som så mange andre dissentere å emigrere til Amerika, religionsfrihetens land. De reiste for sin tro. 4 familier reiste, (en av dem fra Vågsbygd).

En familie reiste i 1849, to familier reiste i 1850 og en familie reiste i 1856.

Den eldste av de som reiste 27. mars 1850, var Ole Sørensen Fleskåsen Hegland, født på Fleskåsen i første halvpart av mai 1806, døpt i Øvrebø kirke 18. mai 1806. Han var fjerde sønn av Søren Olsern Fleskåsen, født i 1777. Hans mor var Anna Hansdtr. Greibesland.

Ole Sørensen Fleskåsen var som tidligere nevnt sønn av Søren Olesen, født 1877. Søren Olesen Fleskåsen gikk under navnet «Revesøren». Han var en foregangsmann som holdt på med så mye: han var med i offentlige verv fra han var 25 år gammel – han vaksinerte mot kopper – trakk ut tenner – dyrket myr etter Lindquistmetoden.Han var også en viden kjent jeger som skjøt 7 bjørner, 400 rever, flere ulver og mye annet vilt. Han var også en meget dyktig felemaker og flink spillemann.

Ole Sørensen Fleskåsen: giftet seg 21 år gammel med Inger Aanensdtr. Reiersdal. Bryllupet sto 25. juni 1827 i Øvrebø kirke. Inger var født 25. mars 1809. Inger var fra Reiersdal, g.nr. 33, br.nr. 1, men hennes far kom egentlig fra Føreland, g.nr. 80. Ole og Inger bor først på Fleskåsen, så en periode på Føreland, før han kjøper gården Hegland i Finsland. Denne gården sitter han med til 1849. De emigrerte til Amerika i 1850.

Da Ole og Inger emigrerte reiste alle barna med unntagen Aane, f. 1832. Han hadde en kjæreste som ikke ville reise med til Amerika. 3. februar 1853 giftet Aanen seg med Sille Bertine Kleveland.. En stund etter at de giftet seg kjøpte de gården Eikestokken på Sveinall i Laudal. Aanen og Sille Bertine fikk 9 barn. Aanen døde allerede i 1875, bare 43 år gammel av et plutselig mageonde. De tror det var blindtarmbetennelse. Sille Bertine døde først i 1930, 95 år gammel. Aanen og Sille Bertine ligger i samme grav på kirkegården ved Laudal kirke.

Sille Bertine har vært den viktigste kilden til å forstå hvordan Aanen`s familie og de andre hadde det, og hvorfor de valgte å reise for sin tro.

4. september 1978 finner vi en artikkel i Fædrelandsvenne av Arild Rygnestad. Som overskrift står det: «Dei reiste for trua». Setningen er uttalt av nettopp Sille Bertine, snnhetsvitne nr. 1 i historien om de som reiste. Her finner vi også en del av historiene til de som reiste. Det er også bilder av Ola Sørensen Fleskåsen Hegland og Sille Bertine Sveinall Kleveland.

I følge Statsarkivet i Kristiansand, hadde Ola og Inger 10 barn før de reiste over til Amerika. Den elsdste, Anders f. 1828, og den tiende. Hans f. 1847. Da familien emigrerte våren 1850 var Inger Gravid. Det ble en pike, født den 10- august 1850.

Overfarten varte i mange uker, og reisen videre til Oakland, Wisconsin må ha vært veldig strabasiøs, ikke minst for den gravide Inger. De kom fram til Oakland i juli 1850, sammen med familien Anders Olsen, den familien fra Finsland som emigrerte sammen med dem. De slo seg ned like nord for Koshkonong-sjøen. De var nå nybyggere midt i indianerland.

Sommeren 1853 kom den gruppen som hadde reist i 1849 også til Oakland. De hadde først reist til Fox River Settlement i Illinois.

Sommeren 1855 hadde hele den norske gruppen bestemt seg for å holde sabbat. Dette ble forløperen til den første norske adventistmenighet. Underlig nok, dannet i Amerika, ikke i Norge. Ikke bare det, men også den første skandinaviske adventistmenighet. De ble også den første ikke engelsktalende adventistmenighet i verden. Ole Sørensen Fleskåsen er også den «eldste adventist» i verden. Han var født i 1806, de vet om en annen som var født i 1807.

• Medlemsliste over den første menighet de startet i Oakland, Wisconsin:
• Anders og Berte Olsen
• Halvor og Åse Olsen (Anders` bror og kone)
• Susanne Olsen (mor til Anders og Halvor)
• Søren og Berta Olsen
• Tarald og Todne Jensen
• Ole og Inger Sørensen (Fleskåsen)
• Anders Sørensen (Ole og Inger`s sønn)
• Søren og Sarah Sørensen
• Christian og Inger Thompson (Ole og Inger`s datter)
• Et uidentifisert ektepar.

14. juni 1857 dør Ole Sørensen i en arbeidsulykke i skogen. Han ble gravlagt på den skandinaviske kirkegården i Cambridge Wisconsin.

Adventkirken ble ikke bygd før i 1864. Da fikk de også sin egen kirkegård. Her er mange av de norske begravet, bl.a. Inger, Ole`s kone og datteren Caroline, født i Amerika.

En danske fra øya Langeland, John Gotlieb Mathiesen (John G. Matteson – amrikanisering av navnet), nabo til de norske i Oakland, ble deres første pastor. Det er han som i 1878 kommer til Kristiania (Oslo) via Danmark. Han danner den første adventistmenighet i Oslo. Dette gjør han som utsending fra menigheten i Oakland!

Adventistsamfunnet er i dag et stort verdensomspennende trossamfunn med røtter tilbake til denne regionen, Øvrebø – Finsland.

Gårdsbruk i Øvrebø og Finsland som har tilknytning til utvandringen:

• Greibesland
• Fleskåsen g.nr. 4
• Føreland g.nr. 80
• Reiersdal g.nr.33, br.nr. 1
• Hegland g.nr. 3. br.nr. 1
• Øvland øvre g.nr. 6
• Regeviken g.nr. 35
• Skogen g.nr. 38
• Gaugedal g.nr. 39, br.nr. 2
• Gårdsbruk i Vågsbygd/Oddernes som har tilknytning til utvandringen:
• Fiskaa g.nr. 1, br.nr. 9
• Augland g.nr. 13, Jaktodden.