(Fritt etter Jon Åsen: Øvrebøboka III Kultursoga)

Det var en privat skole i Stallemodalen i siste tiåret i forrige århundre. Det er ikke noe klar årsak til at skolen ble startet, men det er tydelig at det har vært en del strid i bygda om den. I mai 1892 får formannskapet en søknad fra 15 personer på Stallemo som ber om å slippe å betale skoleskatten fordi de har startet en privatskole. Saken ble utsatt fordi den ikke sto på sakskartet, men kom opp igjen i september måned. Herredstyret vedtok da å betale tilbake det som privatskolen lettet skolebudsjettet «forutsatt at hertil er lovlig adgang».

Året etter, i 1893, kom det igjen søknad om å få tilskudd på kr. 115,84 til drift av skolen. Søknaden ble ikke umiddelbart imøtekommet, men var oppe på to møter med det resultat at de fikk et tilskudd som var så stort som «det antas å lette skolekassen for».

Hvorvidt det ble gitt støtte de to neste årene forteller ikke Øvrebøboka noe om, men det kan synes som om skolen ikke bare ble positivt mottatt, for da søknaden kom i mars 1896 ble den i møtekommet, men etter visse betenkninger: Årsprøven viser at «kun i et eneste fag til nød kan sidestilles med sognets folkeskoler og således kun eksisterer på oplysningens bekostning ………. privatskolen tår som en absolutt hindring for en heldigere, bedre og mer tidsmessig ordning af folkeskolen i nævnte krets og at nogen fremtidig bevilgning til denn skole ikke bør finne sted». Selv med denne sterke motstand fra herredstyret kommer det en ny søknad i oktober s.å. fra «en del opsiddere i Stallemo og Iglebæk`s skolekredse» Herredstyret sendte søknaden over til skolestyret for å få en uttalelse, ikke minst fordi det hadde stått en artikkel i «Fædrelandsvennen». «Privatskolens bestyrelse» hadde sendt inn artikkelen til avisen og skrev at skolestyreformannen ved «årsprøveavslutning ønskede hell og lykke over privatskolen og dens fremtid». Jon Åsen skriver at det er tydelig at dette ble for hard kost for herredstyret, og søknaden om tilskudd til privatskolen ble avslått i januar og september 1897. Han kan heller ikke finne at dcet kom flere søknader om tilskudd. Han forteller også at Ingrid Øvrebø fortalte at det var mye snakk om privatskolen, og at de fleste gikk på den. Det var bare 3 – 4 elever på Hægeland som gikk på den vanlige skolen.

Privatskolen holdt mye til i Lian, men hadde også tilholdssted på Dynestøl. En som var privatlærer en stund hette Olav Knudsen og han hadde ord på seg for å «egge folk opp». Ingrid Øvrebø fortalte at Jens Ropstad var lærer en stund og at han ikke hadde noe å si på timeplanen, Han kunne også fortelle at det en stund var en lærer som hette Augland. Han spilte fele og sang mye for barna.

(Er det noen som kjenner til mere om denne skolen på Stallemo? Hvorfor startet den? Var grunnen religiøse/politiske/andre motsetninger? Vi hører svært gjerne fra dere!)