En jordmors arbeid i 1920 – 30 årene

Av Ingebjørg Bergland

Fortell om din mors arbeid som jordmor var oppfordringen jeg fikk av Øvrebø Historielag. Og slik som jeg minnes det fra barneårene vil jeg nå forsøke å fortelle det:

M;in mor, Susanna Ilebekk, f. Ågedal, kom hit til Øvrebø i 1927 etter ett års utdanning på jordmorskolen i Oslo, daværende Kristiania. Hun var omkring 30 år gammel og fortsatte i arbeidet til hun gikk av for aldersgrensen. I løpet av disse årene ble det mange nye samfunnsborgere hun tok i mot. Alle fødte hjemme i den tiden. Telefon og bil ble ikke benyttet så tidlig som i 1920-30 årene. Skulle en derfor få tak i jordmor, måtte hun hentes og da som oftest med hest og vogn. I mine barneminner hendte det som oftest om natten. Jeg synes enda jeg kan høre den harde bankingen på ytterdøra og min mors stemme innefra som spurte: «Hvem er det?» Som oftest var det ingen overraskelse. De fleste sa i fra på forhånd når de ventet nedkomst, og omkring den tiden måtte jordmoren holde seg hjemme.

Fremkomstmidlene var forskjellige. I godvær kunne hun bruke sykkel om ikke avstandene var for lange. Vinterstid hendte det at skiene måtte tas i bruk. Men oftest ble hun hentet i karjol eller slede. I mange graders kulde kunne det bli kaldt. Men hun hadde en slags pels som hun brukte når hun skulle i «forretning», Kåpen var svart med skinn innvendig og astrakan utvendig. Ellers tullet hun seg inn i varme sjal. Fast følgesvenn på  reisen var jordmorkofferten. Den inneholdt forskjellige nødvendige artikler som saks, bendelbånd, lapis, stetoskop, pussbekken, rent forkle osv., og den sto alltid ferdig pakket til bruk.–

Hvor lenge hun var borte ved en fødsel varierte selvsagt veldig, fra opp til flere dager, eller bare noen få timer. En og annen gang kom hun hjem og fortalte om «falsk alarm». Jeg forsto ikke så mye av det, men visste av erfaring at hun da var nødt til å dra av sted igjen om ikke så lenge. Av og til ble det abort og det forsto jeg var trist. —

Litt kontorarbeid ble det også. Alle nyfødte måtte meldes til distriktslegen. Opplysningene ble for guttenes vedkommende skrevet på lyseblå ark. For jentene var fargen lyserød. Ellers måtte hun føre fødslene inn i fødselsprotokollen og en gang i året sende den til distriktslegen for ettersyn. Til jordmoryrket hørte også koppevaksinasjon. En kom ikke langt om en ikke hadde «koppeattest». En gang i året ble det ordnet med vaksinasjon. Den ble holdt forskjellige steder i kommunen, og alle barn, helst under to år, skulle vaksineres, men tvang ble selvsagt ikke brukt. Vaksinen kom fra Oslo, tror jeg, og ble det noe igjen, måtte den sendes tilbake dit. Noen dager etter at vaksinasjonen hadde funnet sted måtte hun ta turen om igjen for å se om vaksinen «slo an». På disse turene brukte hun som regel sykkel. Etterpå var det å skrive vaksinasjoinsattester. De ble skrevet på et litt mørkere, rødt papir. Siden måtte alt føres inn i vaksinasjonsprotokollen. Om noen mistet attesten kunne en få ny utskrift, men da på hvitt papir.

Hvilken lønn hadde så en jordmor? Jo, litt fast lønn av staten. Stillingen var også i Statens Pensjonskasse. På noen gamle papirer har jeg lest at i 1917 var årslønna kr. 500,-, og i kommuner hvor fødselstallet var under  20 i året, fikk de et tillegg på kr. 50,-. Ellers var det en fast betaling ved hver fødsel. Da jeg ble større husker jeg at den var kr. 20,-.

Som barn syntes jeg jordmoryrket var krevende. Hun måtte stå til disposisjon natt som dag. Det var f. eks. vanskelig å bestemme en tur for familien, for som regel var det en eller annen fødende hun gikk og ventet på.–

Selv tror jeg hun var glad i yrket sitt og trivdes med det. Det gledet meg da jeg for en tid siden møtte en eldre kvinne som sa: «Jeg var alltid så trygg når din mor kom inn døra!»

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

• en kom ikke langt om en ikke hadde koppeattest skrev Ingebjørg – følgende annonse sto i Agder Tidend 14. mai 1927:

• Øvrebø: Konfirmantene indskrives i kirken fredag 20de dennes kl. 10. Koppeattest medbringes, likesaa daapsattester for døpte utenfor prestegjeldet.