Det var noen som sa nei til «det nye»

Det var den 21/12 1940 at «det nye» Innenriksdepartementet hadde oppnevnt «det nye» kommunestyret, men noen sa nei. I kommunestyreprotokollen av 9/2 1941 står følgende å lese:

«Før møtet slutta kravde O. S. Ilebekk, Olav Upsahl, Torjus Eikeland og Johannes Hægeland å få tilført møteboka dette: I de krav som departementet, i rundskriv av 21/2 1941, sett til formennene finn vi etter vår overbevisning ikkje å kunne gå aktivt inn for, og vil på nytt sende henstilling til Fylkesmannen, og om turvande til departementet, om å bli fri formannsvervet.»    

Jeg finner ikke noe svar på dette, men det ser ut til at de ovenfor nevnte sluttet å møte.

Våre ordførere gjennom tidsperioden 1900 – 1955 var:  

Lars Røyneland fram til og med 1907,  Ole G. Homme fra 1908 til og med 1913,  Lars Røyneland igjen fra 1914 til og med 1916,  Olav Sørensen Ilebekk (O.S.Ilebekk) fra 1917 til og med 1947 (med unntak av 1941 – 15/5 1945), Anders Skarpengland fra 1941 til 15/5 1945,  Torjus Eikeland overtok 1948 til og med 1955.

Nydyrking, grøfting og vedlikehold, nye driftsbygninger  bolighus. 

Det må ha vært både pågangsmot og innsatsvilje blant bygdas folk i store deler av denne perioden. Eksempelvis tar jeg med årene fra 1905 til og med 1915, da det var over 100 som søkte om kommunegaranti for lån i enten Statens Jorddyrkingsfond eller i Arbeidernes Brugs- og Boligbank. Videre var det noe som ble benevnt Lister & Mandals Amts Landhusholdnings-selskap som tildelte premielån og premie. I tidsrommet fra ca. 1925 og helt opp til 1940 var også søknadene om garanti for lån igjen svært aktuelt. Jo, det må ha vært både innsatsvilje og pågangsmot, de dårlige tider til tross. Kommunegarantien ble som oftest innvilget, og lånenes størrelse variert fra ca. kr. 300,- og opp mot kr. 2500,-. Det kan virke nesten underlig, men la oss ikke glemme at kroneverdien og kostnadsnivået var ganske annerledes i de tider. Den 11/11 1911 uttaler kommunestyret: «Hendrik Jørgensen Kravlen anbefales ennstemmig tilstaaet præmie for vel drevet jordbrug og ved flid og strævsomhed at have drevet sin eiendom fram til hvad den er nu.» Jeg kunne ha nevnt flere som fikk premielån og premie, men tok bevisst merd dette fordi vi som er lakalkjente vet at Kravlen er et brattlendt og bakkete bruk som krever mye slit.

I tiden fra 1916 til 1920, og videre også, ble det etablert  mange «redskapslag.»

Disse «nabolagene» fikk statstilskudd til innkjøp av landbruksredskaper og maskiner, men de trengte kommunestyrets anbefaling, og det fikk de. Disse «lagene» var med og skapte et fellesskap mellom naboer, og lettet slitet og medvirket selvsagt også til å holde jorda og gården i god stand. Det er nevnt slike «lag» både på Sindrib, Fjellestad, Lie, Øvrebø, Stallemo, Hægeland, Ilebekk, Homstean, Homme Skuland, Loland, Engeland, og sikkert enda flere. Det var rasjonell, effektiv og økonomisk form for landbrukssamvirke som vel for de fleste har vedvart fram til våre dager.