Heimeliv –

Intervju med Oskar Røyneland – intervjuer Grete Haraldseid/Gunstein Dynestøl

(Oskar Røyneland voks opp på gården Røyneland i Hægeland, men levemåten i Øvrebø var nok ganske lik. Red.anm.)

Matvarene besto mykje av salta og tørka kjøt fra okse, sau og gris. De fisket mye og fanget hare og fugl. Fuglen tok de i noe som de kalte fuglestokk, fuglen ble slått i hjel. Det var ikke elg og rådyr i skogen før i tiden.
På søndag var det alltid kjøttsuppe med rosenpoteter. Byggrøt og havregrøt var mye brukt som hverdagsmat. Glosteik av saueside var en delikatesse. Til steika brukte de flatbrød som de «bløtte i flotet» fra kjøttet.

På gården hadde de kvern som ble drevet med vannkraft. De dyrket bygg og litt havre, som ble slått med sigd, og ble brukt både til dyrefor og husbruk. De tresket kornet med noe som de kalte «fløyel», og bakte flatbrød og brød av kornet og bakte det på helle eller stein i skorsteinen og fyrte under med ved. Kornet ble oppbevart i «kjer» (tretønne) i stabburet. Korn i rund binge, mel i firkanta. De måtte røre i kornet av og til så det ikke skulle mugne.

«Morramat» var det i 5.30 tida, «dugur» (mellommåltid) i 9 – 10 tida, middag kl. 12, «øktebede» (kaffemåltid) kl. 15, og «nottfor» (kveldsmat) kl. 19. Da la seg kl. 22 og sto opp kl 5. Mennene sov middag og da måtte barna være ute og leke. Foreldrene sov alltid i stua, og barna og tenestefolka lå på loftet.

På gården ble det laget slt som kunne lages av  blodmat på gården når de slaktet: blodklubb, blodpannekaker, blodpølse og blodpudding. Som førnevnt tørket og saltet de kjøttet.

De dyrket poteter og laget lefser og bakte brød, kinnet smør, laget knøost (som luktet forferdelig vondt), og de kokte møssmør (gome).

På gården støpte de også talglys av sauetalg og brukte hyssing som veke. (Strømmen kom til Hægeland i 1920 ogtil Øvrebø i 1921.)

Alle på gården satt og spiste  sammen rundt et bord med to skuffer i: ei til flatbrød og ei til bestikk. De satt på en langbenk, som de kalte «fosete»,  på krakk og vedkasse.

Om kvelden åpnet de døra til vedovnen for at det skulle bli lys i stua.

Mor klipte sauene, vaska ulla, kardet, spant, farget garnet og vevet. De brukte bark og planter til farging. Det ble vevet klar og gardiner i alle slags varianter: sengetepper, veggtepper og gulvtepper. Mor strikket og sydde, Om vinteren laget mannen i huset lodder av kurumpehår. De var spesielt varme. Loddene heklet de med ei heklenål som var et spesielt beinstykke fra et dyr. Det var tungt arbeid, og derfor mannfolkarbeid. Mennene reparerte også redskaper og laget tresko. For å  få økseskaft glatte og fine brukte de glassbiter. Det var populært for gutter å selge glassbiter fra gamle ruter til skomakeren. Han brukte de når han sålte sko.

Damene hadde vide stakker, 2 – 3 lag og brukte ikke truser!! Mennene hadde vide klaffebukser.

Sau, hest okse, ku, griser og høner gikk lause i fjøset.

I fritida lekte ungene noe av det de gjør i dag som slå ball, jeppe pinne, bom og noe de kalte for løyne (gjemme seg).

En «elleregle»: Eninga feninga figen, ogen fogen knogen, den som ikke har gjømt seg nå skal stå.

En gammel tradisjon i Hægeland er julelågen. Den skulle tennes på julaften når grøten var ferdig og alt var klart. Hver gård hadde sin låge og den skulle helst stå på en høyde slik at flest mulig kunne se den. Hjemmebrygga øl med humle og einer hørte med til julefeiringa.

Den første julegaven Oskar kan huske han fikk var en liten trehest og den står i stua hans enda! Han fikk også en blikkboks med kjeks og det var veldig stas. I 1912 kjøpte han julegaver til 7 stykker, betalte med 1 krone og fikk penger igjen! Et lommelyktbatteri kostet 15 øre!

Til jul pyntet de med bibelske bilder, «juletavle». De hadde juletre med kurver som det lå kaker i. De bakte julekaker med masse sukater og rosiner i, og de hadde appelsiner, men de fikk ikke en hel appelsin, bare noen båter.

Oskar husker ikke noe spesielt med andre høytider som påske, pinse eller St.Hans, men til Olsok kom naboene sammen og da hadde forskjellige leker og tente bål.

Når det skulle feires bryllup eller det var begravelse hadde de noe de kalte «belag». Det var flere grender som slo seg sammen, for eksempel var Ropstad, Åmdal, Bringsverd og Røyneland et belag. Gjesten hadde mat, maltøl og brennevin med seg.

De religiøse møtene ble holdt rundt om i hjemmene. Møtene kunne være så lange at parfinlampa sloknet før de var ferdige. I en mannsforening på Lauvås kom det inn kr.1,60. Noen år seinere kom det inn kr. 3,- fra en liten mannsforening på Tjomsås.

Fallstokk var en form for fangstmetode som ble brukt til både rev, hare og storfugl. Munnladningsbørse ble også brukt. Hjemmespunnet lingarn ble brukt til fiskegarn. Til søkke brukte de stein og til dobbe ble det brukt never og bark (flæ). «Skrukke» er den tykke barken på furuleggen og den ble også brukt. Det var også vanlig å lystre.

Dette er blitt fortalt om brødrene Gåseflå: En søndags formiddag skule de til Hægeland kirke, men for å slipp å ro over fjorden ville de heller gå på bunnen. De måtte holde pusten, og for ikke å flyte opp gikk de med hver sin store stein i hendene. Da den ene kom inn på land kunne han ikke skjønne hvor det var blitt av broren. Han gikk tilbake for  se etter han. Da han kom midt ut på fjorden fan han broren sittende hvilende på steinen han bar på. Historien sier at de kom seg til kirke begge to.

Næringsliv: Alt arbeid på gården ble gjort med håndmakt og det var et veldig slit. Det var et stort fremskritt når en fikk stubbebryter og steinbukk og våg. Oskar Lauvås var en av de første i Hægeland som fikk motorsag og Oddvar Sørli har den eldste traktoren.  Gunnar Kile på Eikeland var en av de første som fikk traktor. (Hvem fikk den første motorsaga og den første traktoren i Øvrebø? Re. anm.) Etter krigen ble det slutt på heieslått, høyløer og stakk. Gjæting drev de med fram til ca. 1910. Det ble også slutt på kornmaling rundt på gårdene. Bygdemølla på Hægeland var i drift fram til 1960-årene. Meieridrift var det på Skarpengland og Homstean. Stavproduksjonen var veldig stor i Hægeland. John Ropstad og Eivind Kile handla med stav. Staven kom frå Bjelland, Grindheim, Åseral og Finsland og ble lesset påjernbanevogner og fraktet ti Kristiansand, Flekkefjord og Egersund. Kasseproduksjonen var stor i Øvrebø. Anders Kleveland var storprodusent, det samme var Øvrebø Sagbruk og Øvrebø Kassefabrikk. John og Thorvald Skuland drev med bøkring. De laget halvtønner til Freyasdal og Walhalla Såpefabrikker. Tønnene ble laget av furustav.

Industri: Oskar Røyneland drev med småindustri i kjelleren på gården sin. Han dreide davanbein for Brødrene Jakobsens møbelfabrikk. Stempelskaft, tobakkspinner og treklammer som ble brukt til å feste elektriske ledninger med var også en del av produksjonen.Han hadde en kvinne i arbeid og det var Gerd Dynestøl som bodde på gården Einstabland fra 1944 – 1946.

Det største sagbruket i Hægeland var Frivolds Sagbruk og Høvleri med trapp-, dør- og vindusproduksjon Abuslands Møbelfabrikk var også på Kile, og Åsens Trevarefabrikk er enda i drift.

I Øvrebø hadde vi Øvrebø Sagbruk og Høvleri som Rokoengen (og Olav Øvrebø) startet på Homstean, og fra gammelt av hadde vi Øvrebø Sagbruk, Berge Sag og Edward Wehus Sag.

På Hægeland hadde vi torvstrøfabrikk. Det var et aksjeselskap som Olav og Nils Skreppestøl dreiv på slutten. På Stallemo var det  også torvstrøfabrikk som Kristian Stallemo dreiv. Det samme gjorde Nils B. Hansen på Homme.

Kofferthandel var det litt av i Øvrebø og Hægeland.Vi hadde en mann som vle kalt «Ola Ulltråd» eller «Nål og tråd». Han solgte nåler, garn og trådsneller  rundt på dørene. Kristen Haugland bar et blikkskrin i fatle rundt skuldrene med knapper, nåler og såpestykker. Pelle Kuastøl reiste rundt med sykkel og koffert og Blom hadde hest og reisekjerre med ei kjerring med diger omkrets oppi. Salget besto i buksestrikk, heklenåler, synåler, strikkepinner, strømpeholdere, gryteskrubber osv.

Samferdsel: Hægeland stasjon ble åppnet i 1896 og jernbanen ble lagt ned i 1962. Jernbanesporet var smalsporet og alle reisende som skulle videre måtte bytte tog på Grovane.

Båten Bjoren gikk i trafikk på Byglandsfjorden, gikk i fast rutetrafikk mellom Fennefoss og Kilefjorden. Jens Gunstveit fikk den første bilen i Hægeland. Det var i 1924 og var en lastebil. Karosseriet ble laget hos Frivoll av panelingsbord. Han kjørte med lastebilen til Kristiansand for å handle for folk. (Hvem fikk den første bilen i Øvrebø?)

Den første rutebilen i Øvrebø husker Gunstein hette «Masteren». Det var en buss uten tak som gikk i rute mellom Øvrebø og Kristiansand. (Det var Alfred Iglebæk som startet Øvrebøruta. Han solgte den til brødrene Alfred og Theodor Ilebekk. P.g.a. sykdom solgte de etter kort tid rutebilselskapet til Kristian Iglebæk som sammen med sønnene Olav og Arthur drev selskapet til de gikk inn i Agder Bilruter. Red.anm.)

Telefonen kom til Hægeland i 1920. Sentralen var på Kile og Torborg Ask var bestyrer. Sentralen ble flyttet til Hægeland i 1956. (I Øvrebø var sentralen hos Kristian Iglebæk i Kilen på Homstean. Kona Othilie var sentralborddame. Red.anm.)

I 1959 kom det første TV-apparatet til Kile. Jeg (Grete Haraldseid) husker at alle ungene i nabolaget fikk lov til å komme og se på «Familien Flint».

Skolen: Oskar husker at de gikk på skole hver dag fra klokka 9 til klokka 4 i tre uker. Så holdt de opp noen uker og da var det andre som gikk på skolen. De gikk 12 uker i året.

Under krigen var det styor mangel på mat og varer i det heile tatt. Kaffe var det nesten umulig å få tak i. Som erstatning brukte de brent korn og brente erter. Papir ble brukt som overlær på sko. Hvitt mel måtte en ha legeattest for å få kjøpe. Det var bare til folk som var alvorlig syke.