Øvrebø historielag

Blog

ÅRSSKRIFT 2009 – nye skolebygg

19/04/202124/11/2022
by Lars Ilebekk

Planlegging av nye skolebygg

Etter hvert må det likevel ha blitt enighet om den nye skolestrukturen i bygda, for det er holdt takst på to tomter til skolebygg: en på Skarpengland og en på Homstean. Det som det er artig å legge merke seg er at det ser ut som skolen på Mølla ikke var tenkt å bli bygd der den er nå. I en avskrift av pristakst kan en nemlig lese:

Pristakst på Solstad. År1947 den 15,. september held prisnemda møte på Skarpengland. Desse møtte: Tomas L. Greibesland form., Torjus Eikeland, Bernt Føreland som møtte i staden for Olav Upsahl, då han var inhabil. Øvrebø kommune hev ved form. i skulenemda, Anders Føreland, kravd godkjenning av prisen på ei tomt bestemt til skuletomt i Mylla krins. Tomta skal kjøpast av Anders Skarpengland gnr. 35, Skarpengland i Øvrebø herad. Anders Føreland og Anders Skarpengland var varsla, men det var berre Føreland som møtte for å påvise tomta. Tomta har ei vidd av 3100 kvm. Skulenemda og eigaren var einig um ein pris av kr. 2,- pr- kvm.. Etter synfaring syner det seg at den ligg svært greidt og lageleg til,, ca. 100 m frå hovudvegen. Anders Skarpengland har ein eigedom på ca, 30 da. skogmark. Ved salg av tomta vert eigedomen delvis uppdelt, og Skarpengland vil helst ikkje selge. Men då det er den høvelegaste plassen til skuletomt i krinsen, finn nemda å setja prisen til kr. 1,30 pr. kvm – kroner ei og tredve øre pr. kvadratmeter. Pris for heile tomta kr. 4.030,-. For ulemper og tvungent salg set nemda ei pris på kr. 1.970,-. Tils. kr. 6.000,-. Dette er høgst lovlege pris. Taksta var samrøystes. Tomas L. Greibesland, sign. Torjus Eikeland, sign. Bernt Føreland, sign.

En arkitekt er ogspå leid inn og har laget en skisse over området. Som det går fram av planen for området, er skole med lekeplass plassert bakenfor Førelands verksted og Skarpenglands butikk, omtrent på det området der Ole Gunnar Bjerland har sitt lakkeringsverksted.

(Hvorfor skolen ikke ble bygd her er det kanskje noen som vet, og historielaget er takknemlig for opplysninger som viser hvorfor dette tomtevalget ble endret.)

I papirene som historielaget har i sitt arkiv finnes det imidlertid også en «skisse» som er festet til den arkitekttegnede planen. Det er så visst ingen nøyaktig tegning, men det som er interessant er at den er datert 3/8 1949, altså to år etter den første taksten. Og denne skissen ser ut til å være i det området der Mølla skole ble bygd!

To dager før det ble holdt takst over det første utkastet til tomt for nye Mølla skole, ble det holdt takst over tomteområdet som ble valgt til Ilebekk skole på Homstean:

Pristakst på Homstean: År 1947 den 15. september heldt prisnemda møte på Homstean. Desse møtte: Tomas L. Greibesland form., Torjus Eikeland og Bernt Føreland som møtte for Olav Upsahl som var inhabil. Øvrebø kommune hev ved form. i skulenemda kravd godkjenning av prisen på ei tomt bestemt til skuletomt i Ilebekk krins. Tomta skal kjøpast av Torleiv Bjorå, gnr. 6 i Øvrebø herad. Anders Føreland var med og påviste tomta, som har ei vidd av 3500 kvm. Skulenemda og eigaren var einige um ein pris av kr. 9000,-. Etter synfaring av tomta syner det seg at den ligg svært greidt til, ca. 50 m frå hovudvegen. Ved salg av tomta vert eigedomen heilt øydelagd for å drive som gardsbruk, og ulempene ved å ha eit skulebygg nær inntil husi er sers store. Nemda fin difor å kunne godkjenne prisen slik: Tomta med leikeplass vert sett til kr. 1,50 pr. kvm. – ei krone og femti øre pr. kvadratmeter. Då vert det for heile stykket kr. 5.250,-. For ulemper og tvungent salg reknar nemda kr. 3.750,-. Tils. kr.9.000,-. –kroner nitusen- som høgst lovlege pris. Taksta var samrøystes: Tomas L. Greibesland sign. Torjus Eikeland sign. Bernt Føreland sign.

Så er det blitt enighet om at det skal bygges to skoler, en for Mølla og en for Ilebekk krets, og på begynnelsen av 1950-tallet ble byggingen iverksatt.

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2009 – Øvrebøfolk

01/12/202024/11/2022
by Lars Ilebekk

– er vel stort sett kjent som et rolig og sindig folkeferd, men noen ganger har det nok brust opp til noe som ligner mistenkelig på en bygdestrid. Diskusjonen om hvilket sted som var sentrum var kanskje lettere noen hundre år tilbake i tid da Øvrebø var så dominerende, selv om mange ting tyder på at Stallemo kanskje var et like viktig område. I nyere tid har vel striden stått mellom Homstean og Mølla/Skarpengland, begge vil være størst og mest betydningsfull.
Et konkret eksempel på dette er diskusjonen om hvor skolen skulle lokaliseres da det ble nødvendig med sentralisering. Både Stallemo, Øvrebø og Eikeland (nå Songdalen), viste seg å tape i kampen om å få beholde skolen i bygda si. Det måtte bli Ilebekk/Homstean og Mølla/Skarpenglandsom ble de nye skolekretsene. Men lokaliteter hadde ingen av de til å ta i mot alle eleven, og det måtte bygges nye skolehus. Men hvor var det nok ikke full enighet om. Vi refererer her litt fra de dokumenter som vi har fra den tid:

Klage til Øvrebø Forliksråd, Øvrebø.

Klagar: fleirtalet i Øvrebø skulestyre.

1: Olav Upsahl, Øvrebø , 2: O.S.Ilebekk, Øvrebø, 3: T. Mindrebø, Øvrebø, 4: Georg Iveland, Øvrebø, 5: Oskar Eikeland, Øvrebø

Innklaga: 1: Formannen i tilsynet for Mylla skulekrins; Harald Witsø, Øvrebø, 2: Formannen i tilsynet for Øvrebø skulekrins, Toralf Drange ; Øvrebø

Saka gjeld: I skriv av 22. februar 1947 frå Mylla krins til Øvrebø skulestyre heiter det bl.a.: «19/2-1947 var det krinsmøte i Mylla krins då fleire av foreldra hadde kravd det. Det møtte i alt 50. Desse vedtok samrøystes å sende denne protesten til heradstyret:

«Mylla skulekrins vil på det mest bestemte protestere mot samanslåing av Mylla og Ilebekk krinsar til ein skulekrins, likså vel som mot bygging av eit skulehus som er mynta på full sentralisering av alle krinsane i bygda, noko som kjem klart fram i referat frå skulestyremøte 8/2-47 i Fædrelandsvennen.»

Grunnar: 1: Avrøysting i krinsane hausten 1946 viste at 100% av dei frammøtte i alle krinsane i bygda var i mot full sentralisering. Berre Iloebekk krins var føre delvis sentralisering, d.v.s. samanslåing av Mylla og Ilebekk krinsar, og berre når skulen vart bygd i deira eigen krins. Den heilt egoistiske framferd som fleirtalet av skulestyret har vist i denne sak ved å gå slik stikk i strid med folkeviljen, gjeven klårt ved avrøysting i fjor, er beint fram utoleleg av folkevalde representantar. Det er med undring og harme ein ser at denne prøysermantaliteten framleis kan få lov å råda i ei bygd, og krinsen vil ta dei kraftigaste rådgjerder mot slik framferd

2: Dei pedagoigiske føremuner med en 4-delt skule, samanlikna med ei 3-delt, ser firne ut på papiret, men i røynda er den 3-delte langt betre. Den fremste autoritet pedagogiske spørsmål i landet vårt, Erling Kvistvik, hevdar at 3-deling er den pedagogisk beste skuleordning. (Jamf. Lærebok i pedagogikk for lærarskulane «Læraryrket»). Det er og klart at for folk som vil tenke at den personlege kontakt, som har så umåteleg stor verd i folkeskulen, vert langt større når barna er delt i 6 klassar enn når det berre er 4 klassar. Foreldra krev at borna får den beste opplæring ein kan gje dei, og dersom skulestyremedlemer set sitt personlege og interesse føre barna si opplæring og dermed barna si framtid, har dei svike si oppgåve og burde aldri ha sete i eit skulestyre.»

Skrivet er også – etter Witsø`s foranledning – kunngjort i Sørlandet torsdag 27. februar 1947.

I skriv av 25/2-47 frå Øvrebø krins til heradstyret heiter det bl.a.:

«Det er dessutan kjent at Ilebekk krins er i mot å slå saman Ilebekk og Mylla krinsar om skulebygget vert ved Mylla. Øvrebø krins vil difor på det mest bestemte ta avstand frå ein plan som er grunna på så egoistiske motiv. Krinsen vil også med dette rå til at heradstyret forkastar den vedtekne skuleplan og lagar det slik at kvar krins får sitt eige skulehus.»

Skuldingane er usanne. Ved de nemnde skuldingar har de rettstridig tilføyd klagarane en ærekrenkelse eller medvirket hertil. Videre har de innklagte søkt å bevirke eller medvirke til at noen finner tiltro, eller egnet til å skade klagarenes gode navn og rykte, eller utsette desse for hat, ringeakt eller tap av den for deres stilling eller næring fornødne tillid.

Klagarane akter derfor å forfølge saka ved retten med påstand om straff, mortifikasjon, erstatning, oppreisning og omkostninger, liksom de innklaga vil bli påstått tilplikta å offentliggjøre dommen på egen bekostning.

Vi ber derfor Harald Witsø og Toralf Drange innkalt til forliksrådet til forliksmekling i saka. Prisessfellesskapet er hjemlet i tvist §68.2. Klagen i 4 ekspl. Øvrebø 23. april 1947. for klagarane

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2009 – intervju med John Ånund Horrisland

01/12/202024/11/2022
by Lars Ilebekk

– bosatt i den gamle lærerboligen Reinan som hørte til Øvrebø skole på Skolandsmyra. Der har han bodd i 17 -18 år etter at han solgte gården Vollen til sin sønn Ole Jørgen. (John Ånund døde i 2018)

Da jeg var ferdig med militærtjenesten begynte jeg å arbeide i knuseverket på Greibesland. Det var brødrene Jens og Ådne Greibesland som drev knuseverket sammen med Olav og Arthur Iglebæk. De leverte sand til asfaltverket på Stokkeland. Der drev jeg verket sammen med Finn Tjomsås, og vi hadde fire år «sammen i sanden».

Verket ble etter hvert historie, og etter den perioden kjørte jeg lastebil for Olav og Arthur Iglebæk i fire nye år. Det var all slags kjøring: om vinteren var det mye kjøring på veianlegg og liknende, og om sommeren forskjellige oppdrag, bl.a. kjøring av sand. Og om kveldene var det ofte kjøring av lass med fiskekasser, slik at mesteparten av natta gikk med. Lassene ble kjørt til forskjellige steder, men det var ofte Mandal, Farsund, Egersund og «sånn bort ette». Det var alltid til steder der det var fiskemottak. Og dette med kasser ble etter hvert en viktig del av arbeidsoppgavene senere i livet.

Det var også andre typer kasser som ble transportert, og det meste var grønnsakkasser. I den perioden kjørte jeg mest for Syvert Fjellestad. På den måten fartet jeg mye rundt på Sørlandet, og ble etter hvert godt kjent. Fiskekassene mot vest og grønnsakkassene mot øst.

Noe som fulgte med kjøring om vinteren var brøyting. En måtte jo prøve å holde veiene åpne så «de fleste» kunne komme fram. Verktøyet en brukte hadde mye å si, og jeg husker spesielt en brøyteplog som var laget hos Steinsland på Hægeland. Den var klinket sammen og vår særdeles lett og god å brøyte med. Den heiv snøen godt og det var nesten ikke noe oversprut med den heller, ja, den var nesten helt fullkommen. Så de gamle smedene kunne sine saker.

Senere ble det en ledig jobb på ruta og Olav og Arthur spurte om jeg kunne tenke meg den. Det kunne jeg, men en måtte jo ha sertifikat først. Den gang var det ikke så nøye. Jeg måtte jo kjøre opp for biltilsynet først, og det gikk jo forsåvidt greit. Jeg husker likevel at jeg var ganske spent, for den gang satt en jo noen ganger på venstre og noen ganger på høyre side når en kjørte og jeg hadde jo ikke fått trent noe særlig på å kjøre høyrerattede biler. Den bilsakkyndige ble noe forskrekket når han hørte det, men det gikk greit likevel og jeg fikk sertifikat etter en liten tur ned i byen. Så enkelt var det faktisk.

Jeg drev altså gården Vollen og begynte etter hvert å drive et sagbruk for meg selv. Jeg skar noe husmaterialer og etter hvert mer og mer til kasseproduksjon. Da skar jeg det først i lange plank og kuttet det deretter opp i passende lengder til kassebord slik at jeg kunne sende det gjennom kløyva. Det var ganske tynne bord til grønnsakkassene: 8 mm tykt og 2 1/2 tomme breie. Til fiskekassene måtte en ha nøyaktige mål på sidene og endestykkene, mens en til bunnen kunne skjære bord av forskjellig størrelse.

Men produksjon av fiskekasser drev jeg ikke så mye med. Jeg fikk imidlertid kjøpt noe brukt utstyr på kassefabrikken på Dynestøl. Det fikk jeg bygd om slik at det passet til mitt bruk og det ble veldig greit. Det brukte jeg til det ble så slitt at jeg måtte gjøre noe. Jeg hadde tenkt å få noen til å reparere det, men det var da at sønnene Ole Jørgen og Thor Andreas sa at je gheller måtte bytte det ut med de fisnke sagene som var så populære, og slik ble det. Mye av grunnen til dette var nok også at jeg etter hvert fikk behov for tilpasset utstyr på grunn av sviktende helse. Utrolig nok fikk jeg solgt det gamle anlegget så langt bort som til en mann i Troms, slik at det ble nærmeste nabo til Sætermoen militærleir.

Den gang var en «fjod å fæl» så en kunne mest aldri få nok – noen ganger ble det vel «noe møe». Det var veldig moro å drive på med alt dette, og jeg fikk veldig god kontakt med folk dit jeg kom – det var utrolig morsomt!

Jeg er svært takknemlig for at jeg hadde et godt samarbeid, først med Anders Kleveland på Stallemo og senere Odd Greibesland på kassefabrikken og leverte kasser for dem. Etter hvert overtok jeg mye av dette selv og leverte masse kasser til distriktet vestover på Jæren. En del leieskur har det også blitt. Jeg må si at saga og lastebilen har vært en viktig del av livet mitt, og det er morsomt å tenke tilbake på den tiden og alt en opplevde og alle de gode kontaktene en fikk rundt om i Sør-Norge.

(Intervjuere: Odd Reidar Loland/Øyvind G. Føreland)

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007- andre del av Øvrebø som eget herred

15/09/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

Fyrste løyvingssak: Etter prostevisitas kom det krav um å få bygt sakristi ved Øvrebø Kyrkje. I møte 31. august 1838 gjorde formann og representantar for Øvrebø vedtak um å likne ut 1/2 spd. pr. sk. dalar til dette.

Vegar: -1838: Heradstyret uppmodar futen um snarast råd å få gjort vegen betre frå Augland i Torridal til Kile og syte for betre vedlikehald enn hittil… -1848: Umleggjinga av vegen frå Mosbø ferjestad til garden Vennesland godkjend med den fyresetnad at heile tinglagetvert med i kostnaden…. -1852: Søknad frå uppsitjarane um stønad til vegen frå Sandland til Hægeland. Avslegen. Året etter er vegen upparbeidd privat, farande med hjul. Søknad um å få han til offentleg veg. Samrøystes tilrådd. I same møtet søknad for vegen Greibesland – Under-Åsen, – tilrådd for vegstykket Fidjevabru – Under-Åsen -, og for vegen Hageland – Saurdalen, – tilrådd for vegstykket Fjellestad – Saurdalen. Fylket kravde desse vegane sett betre i stand fyrr det kunne bli offentlege vegar. -1854: Bygdevegen i Vennesla frå Iveland grense til Samkom bru (kostnadsrekna til 1100spd.). Vedteke å likne ut 2 mark pr. sk. d. til vegen, mot at fylket tek resten.Same dag avslege søknad um offentleg vedlikehald av vegen Ruenes – Honnemyr. Vennesla form. og rep. gjer vedtakum å ta åleine det som fell på Øvrebø prestegjeld ved kostnadsoverslag av Kvarstein bru. -1856: Framlegg frå fylket um å leggja um Stupstadstøyten. Uppsitjarane vil ikkje yte noko. Heradstyret vel då å setje vegen i stand i den høgd han hev. -1857: Krav frå Vennesla til fylket um at vegen gjenom sokna må bli hovudveg. Framlegg frå Evje um å løyve det som trongst til veg frå Omdalsvadet um Skjervedal – Voreland til Iveland grense. Løyvt 200 spd. delt på tri år frå arbeidet tek til på vilkår at ein slepp med det. -1859: Løyvt 80 spd. til umbygging av vegen ved Grødal og Stupstad mot at fylket skyt til det same. -1860: 200 spd. frå heile heradet til to vegumlegg på vegen gjenom Vennesla (kostnadsrekna til 697 spd.) «Prestevegen» (fra Skarpengland til Drivenes) var det mykje strid um fyrst i 50-åra. Øvrebø og Vennesla ville helst leggja han ned, dei hevda t Hægeland skulde ta sin part av utgiftene anten til vedlikehald av vegen eller til presteskyssen um Mosbø. Hægeland vilde fyrst ikkjerøysta i denne saka, men fylket kravde samla røysting. Fleire avrøystingar, stødt eit heller stort mindretal mot nedleggjing. Mindretalet kravde saka inn for riksstyret. -1852: Uppsitjarane i Vennesla søkjer fylket um å sleppa vedlikeghald og snøbrøyting på «prestevegen» i Tveit. (Frå Vennesla um Kriastiansand 2 – 4 mil unda).

Jormor. -1843: Departementsbrev vedkomande jormor. Heradstyret vedtek samrøystes at det ikkje var naudsynt. Ein kunde hjelpe seg som fyrr, «og man aldrig var i Forlegenhed i paakommende Tilfælde at kunde erholde Hjælp fra Christiansand». (Fyrste jormora, «Madamme Evensen», vart tilsett i 1853).

Eikeskogen: -1844: Fyrespurnad frå futedømet um eikeskogen. Det vart svara at eikeborken hadde vore i 2 spd. skippundet dei seinare år og ein flettar vanleg berre tre det ikkje skader å hogge. Borkedrifta er ei næring her og øyder ikkje skogen. Einskilde driv nok for hardt, men då for å løysa skulda på garden. Ein finn såleis ikkje at det bør bli nokor minking i denne drifta.

Fangst og freding. Nokre år seinare set heradet skotpremien for vaksen ulv upp til 8 spd. og for ulvunge til 4 spd., og uttalar seg for heilt forbod mot å bruke fallstokkar og snarer, eller i det minste i tida 1. mars til 12. november.

Skatteting. Folk skulle betale skattane på hausttinget på Lahellle. i 1849 søkte Øvrebø og Hægeland um å få betale på eit manadsting i Øvrebø Dette gjekk fyrst gjenom i 1849.

Husmenn. I 1850 var det 68 husmenn i Vennesla, 18 i Øvrebø og 14 i Hægeland. Formannsskapet meiner at tilhøva millom husmennene er skrale; ikkje få av dei fær hjelp av fattigkassa. Grunnane til dette er noko arbeidsløyse og noko mindre arbeidshug, særleg dei årstider då arbeidsløna er lita. Hjå sume kan styr og stell i heimen vere skuld i det. Ein trur det vil tene husmennene um det vert lovbode at festebrevet aldri lyder på mindre enn 10 år. Dette vil tvillaust hjelpa upp jordbruket.

Pengetrong. -1850: Brev frå Hornes og Iveland med uppmoding um å segja si meining um lånetilhøva. Heradstyret seier at ein finn det særs gagnleg å gjeve ålmugen på landet lettare høve til pantelån, «da der ogsaa finder sted stor Pengemangel her i Districtet». Denne trong til pengelån må ein sjå i samanheng med dei offentlege tiltak til å fremjekommunikasjonar og nydyrking.

Myrdyrking: I våre bygder var det gode tider ut etter 1850-åra, og interessa for myrdyrking var svært stor. Statsagronom Lindequist stødde godt til. I 1855 tilrådde heradstyret tri demonstrasjonskurs i myrdyrking: eitt på Eikeland i Hægeland, eitt på Reiersdal og eitt på Grovane. Det var berre eitt for alle tri soknene, på Loland sumaren 1855. Men det var samla 153 interesserte som fekk «Anledning til at se en Myrdyrkning gjennom de forskjellige Stadier, indtil den bar sin afgrøde, og bleve Flaahakking, Brænding og Plyning udførte i de Forsamledes Paasyn, og alt til deres særdeles Tilfredshed«. Alt då rekna Lindequist med kring 300 mål myr under dyrking i Øvrebø prestegjeld. Heradstyret løyver same året 40 spd. «til Oplærelse af een Elev under de i Statens Tjeneste antagne Agronomer», 5 spd. til å kjøpe jordbruksbøker for utlån, og set opp premiar: ei på 8 spd. til den som leiger dugande karar til å flåhakke og brenne, og 1 spd. pr. mål til den som fyrst kunde syne full grøde på nydyrka myr utan gjødsel. I 1858-59 vart det gjeve heradstrygd for lån av staten til myrdyrking for i alt 1024 spd., mest i Hægeland.

Kornpris. For året 1850-51 sette heradstyret medelprisen på bygg til 2 spd. 96 sk. I 1856 var prisen 4 spd. 36 sk., og 3spd., alt pr. tunne og med transportkostnader medrekna.

Heradskasse. -1854: Vedtak um å skipe heradskasse for dei utgifter som ikkje galdt Kyrkja, skulen og fatighjelpa. Fute (iMandal) var fyrste kasseraren. I 1859 eigen heradskasserar. Ordførar Alf Robstad vart tilsett med 1% i løn.

Arkiv. -1856: Heradstyret løyvde pengar til «en laasferdig kiste» til arkivsakene.

Bank: I 1875 gjorde Vennesla upptaket til eigen bank. Planen godkjend året etter. Det var fyrste bygdebanken i fylket. Øvrebø og Hægeland skipa bank saman i 1858. (Sjå 70-årsskriftet for Ø. & H. sparebank).

Tronge tider: Slutten av 1850-åra var tunge økonomisk. 1859 var turkeår og 1860 kaldt regnår. Mange trong hjelp, men få greidde betala fatigkassa i rett tid. Hægeland sokns heradstyre søkte i 1860 um å få låne 500 spd. av Bygdemagasinfondet. Øvrebø søkte um 300 spd. Og våren 1861 fekk prestegjeldet fra «Comiteen for Indsamling af Bidrag til Chr.sands. Opland» 40 t. såkorn som gåve. Formennene og soknepresten selte ut og gav Hægeland 18 t., Øvrebø 13 1/2 t., og Vennesla 8 1/2 t.

Deling. -1851: Søknad frå Vennesla um eige formannskap, – etter uppmoding frå nokre gardbukarar. -1857: Vennesla gjer framlegg um å bli skild ut som serskilt herad. Øvrebø og Hægeland einige. -1860: Framlegg frå samla heradstyre um at futen kallar i hop til møte um saka på fyrste skatteting for Odde og Øvrebø tinglag. (F.m.sk.lova §1). —Frå 1. jan, 1861 vart so Øvrebø formannsskapsdistrikt delt i to: 1: Vennesla 2: Øvrebø og Hægeland Heradskassa, løyvingar og tilskot skulde delast etter matrikkelskyld.

Ordførar desse åra: Sokneprest Pahro, 1838-39 og 1848-43 H.P.Smith, 1840-41. 1846-49 og 1852-55 Alf Robstad, 1844-45 og 1858-60 Ole A. Egeland, 1850-51 og 1857 J. Boysen. 1856.

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007: Øvrebø formannskapsdistrikt – Øvrebø, Hægeland og Vennesla…

08/09/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

Kilde: Jon Åsen, Olav Hagen og Nils Histøl: Vest-Agder fylke – til 100-årsjubileet for Formannskapslovene 1837 – 1937

Fyrste gongen aalmugen i Øvrebø Prestegjeld hadde høve til å uttale seg offentleg i tilhøve til Formannskapslova var på «Sommersagetinget» på Lahelle 20. og 22. juni 1837. Det heiter i Futeprotokollen: » – for Vennesland Sogn, anex til Øvrebø Prestegjeld – hvorfra en stor del af Venneslands Sogns almue mødte og erklærede at de ønsket særskildt Formandskab, adskilt fra Præstegjeldets øvrige Sogne, thi Vennesland Sogn har deres Skole- og Fatigvæsen, samt har intet af deres Kommunevæsen felles med Prestegjeldets øvrige Sogne, andet end veivæsenet, hvilket er fælles for hele Thinglauget, altsaa for flere prestegjeld. – Vennesland Sogn har for tiden 37 stemmeberettigede Indvaanere, men 55 myndige Gaaardmænd. – Efter at have gjennemgaaet loven af 14. jan. sidstleden, blev det efter Opraab af Mandtallet enstemmig vedtaget at Vennesland Sogn ønsker eget Formand- og Reperesentantskab, adskilt fraØvrebø og Hægeland Sogne.»

Øvrebø ynskte ogso særskilt formannskap, med same grunngjeving som Vennesla. Lensmannen røysta mot.

Hægeland likeeins: Det vart gjort merknad um at «Gaardene Føreland, Langeland, Benestvedt, Skaareland, Baaseland og Gaaseflaa, der i verdslig henseeende høre til Robyggelagets Amt og Fogderi, samt Sorenskriveri under Iveland Sogn, men i geistlig henseende til Hægeland Sogn og Kirke, ønsker at have Formand- og Repræsentanskab sammen med Hægeland Sogn. Det samme gjælder Gaardene Høversland, Haugland, Gunstved, Føreland v. Stensland, Mørkestøl, Buaasen med Skogupsa, som verdslig hører til FIndsland Sogn og Heddeland Tinglag, men geistlig til Hægeland Sogn og Kirke.

Dette siste vart gjennomførd, men dei tri soknene vart slegne saman til eit Formannskapsdistrikt. Val på formannskap go representantar var på hausttinget på Lahelle 21. og 23. oktober.

For Vennesla sokn vart vald: Formenn: 1: Gunder Gundvaldsen Moseid (42 r) og 2: Gunder Gunnusen Vennesland (19r) Varamenn: 1: Endre Jørgensen Ravnaas (/r), 2: Jens Olsen Vigeland (5r). Representantar: 1: Sivert Andersen Omdal (39r), 2: Ole Jensen Hodnemyr (34r), 3: Salve Evensen Drivenes (30r), 4: Jørgen Jørgensen Vennesland (29r), 5: Andreas Jensen Vennesland (27r), 6: Jens Olsen Rugenes (26r)

For Øvrebø Sokn vart vald: Formenn: 1: Sokneprest Pharo (34r), Deknen A.J.Røstad (18r). Varamenn: 1: Henrik P. Smith (17r), 2: Ole G. Egeland (Ytre) (10r) Representantar: 1: Lensmann Anders O. Lie (30r), 2: Anders Tørresen Sangesland (29r), 3: Bernt Gundersen Øvrebø (19r), 4: Ole Gundersen Homme (14r), 5: Anders Henriksen Iglebæk (14r), 6: Ole Hansen Greibesland (14r).

For Hægeland Sokn: Formenn: 1 :Anders Jonsen Egeland (10r), 2: Christen Andersen Egeland (8r). Varamenn: 1: John N. Haugland (4r), 2: Alf A. Ropstad (3r). Representantar: 1: Jørgen Torjesen Omdal (11r), 2: Torje Jensen Egeland (10r), 3: Ole Torjesen Kile ()r), 4: Jens Baarsen Vigstøl (8r), 5; Ole Mortensen Røyneland (6r), 6: Ole Jensen Sandtved (6r).

Aar 1838. 3. januar var Øvrebø Præstegjelds Formandskab første gang samlet paa Sangesland, hvor da følgende Sager blev afhandlede:

No. 1. Formændene samles sogneviis i Fatigvæsenets Anliggender hver søndag efter Gudstjenesten. Naar Ordføreren ellers finder det fornødent at sammen kalde dem,sker dette med Budstikken. fom gaaer fra Øvrebø Præstegaard til Røstad, og derfra vexelviis til Egeland og Drivenes. Den af sidstnevnte Gaarde, hvortil Budstikken først kommer, besørger den videre, og medtages af den Gaards Formand , der sidst have faaet den, i Samlingen. Formændene gives 4 Dages Varsel.

No. 2. De i §§ 28 og 29 omhandlede Møder afholdes indtil videre paa Sangeslandd, som det Sted, der for alle Vedkommende ansees som beleiligst.

No.3. Til Casserer og Regnskabsfører ved Kirke., Skole. og Fattigvæsenet antages Sogneprest Pharo med 5 stemmer.

No.4. Forslag fra Lensmand Osmundsen angaaende Indskrænkning af den ved Selskaber stedfindende Overdaadighed. Herom sammenkalds Repræsentantene til d. 22. dennes.

No.5. Forslag fra Sognepræst Pharo angaaende Indskrænkning af det overhaandtagende Fylderi. Behandles i Repræsentantmødet d. 2. dennes.

No.6. Forslag fra Sognepræst Pharo angaaende Godtgjørelse i Penge i Stedet for den Sognepræstens tilkommende Skydsbefordring i natura. Behandles i Repræsentantmødet d. 22. dennes.

Da intet videre var at forhandle, blev Mødet hevet.

Då sak 4 var fyre i rep.møtet, kom lensmannen med dette framlegget: «For at Indskrænke de ved Brylluper, Barseler og Ligfærd hidindtil brugte ødsle og tidsspillende Selskaber, der i høieste Grad ere skadelige for Sædeligheden, Helbredn og Oeconomien, er det, at vi Undertegnede. Øvrebø Præstegjelds Formænd og Repræsentanter, herved eenstemmigegen erklære at have indgaaet og med vor Underskrift forbinder os og vaare Husfolk atil at opfylde efterstaaende Contract:»

«Ikkje meir enn 36 potter vin eller brennevin og øl av 1 tunne malt til slike gjestebod, som ikkje skal vara meir en 2, høgst 3 døger». Alle gardbrukarar og husfedre i prestegjeldet skulde straks fæ høve til æ skrive under kontrakten.

Punkt 7 lydde: «Enhver af Contrahenterne som sælge eller overdrager sin Gaard til nogen Anden, skal forbinde Vedkommende til at underskrive denne Contract»

Dei som skreiv under kontrakten hadde meldeplikt til formannskapet. Mulkta var 10 – 50 spesiedalar. Dette vart samrøystes vedteke av samla heradstyre.

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007 – Andre del av arkeologiske registreringer på…

01/08/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

Gammel åker og mulig ruin på Hagåsane

På toppen av hai Hagåsane er det en stor Ø-V gående noe ulendt åker. Fra åkeren er det godt utsyn mot V og Monen, og N og gården på Sangesland. Åkeren er oppbrudt av tre mindre koller, en lengst i V, en omtrent midt på åkeren, og en meget urlendt som ligger i Ø. Åkeren befinner seg eg. mellom høyde 267 (V) og 268 (Ø). Høyde 268 er svært ulendt, og det ble ikke funnet rydningsrøyser i området der. Spredt i åkeren ligger det 16 ganske jevnstore rydningsrøyser. Rydningsrøysene er kastet opp i små runde røyser som har D ca 1,5m og H 0,4 – 0,5m. (Rydningsrøysene er vist på kartutsnitt og foto viser hvordan rydningsrøysene ser ut i åkeren.) Røysene er svært overgrodde av torv og mange inneholder også en del jord. Det er en større åker like N for Hagåsane. Åkeren ligger under heia med gravrøysa og i området 50m SØ for Sandodden. Det ble ikke funnet rydningsrøyser, men åkeren er blitt ryddet for stein. Rydningssteinene er muligens kastet opp i ura under heie i S. Ut fra en rydningsrøys like Ø for høyde 267 går det et steingjerde el. en mur 3 – 4m. Vest for for rydningsrøysa er det en utplanert flate med mye jord og stein. Muligens skal flata, kombinert med steinmuren, tolkes som restene av en bygning på stedet. (En situasjonsskisse viser hvordan steingjerdet/muren ligger i forhold til den planerte flata og et kartutsnitt viser beliggenhet. Et foto viser utsynet fra den rydda flata på toppen av Hagåsane. Til venstre på fotoet sees en av de mange rydningsrøysene i området og i bakgrunnen skimtes Øvrebø kirke.)

Gammel bosetting på Hagåsane

En gammel ferdselsvei går over Hagåsane til myrene S for denne. Men veien ender ikke bare i myrene. Like S for Hagåsane ender veien i en gammel gård. Gården befinner seg V for en drenert myr sin ligger mellom Hagåsane og Lille Høgåsen. Gården befinner seg videre like Ø for Trolldalsvika. Flatene i Trtolldalsvika er en gammel åker ryddet for stein. Ryddingssteiene er kastet opp etter et steingjerde N i Trolldalsvika. Det er uvisst om åkeren hører til bosettingen på Hagåsane. Gården er gjerdet innemed et stort og massivt steingjerde slik at den V-lige delen av myra er innmark. Et steingjerde går fra denne massive utgarde Ø-over langs S-siden av myra og slutter plutselig i heie atter omtrent 150m. Det er også større åkerflater like Ø for myra med rydningsrøyser og et par steingjerdestumper. Det er uvisst om disse åkrene har til hørt gården S i Hagåsane. Resten av gården er, foruten steingjerdet (utgarden) og veifar, små åkerparseller, rydningsrøyser og en større ruin. Ruinen ligger like V for utgarden mot Ø (myra) og henger sammen med denne via et kort steingjerde. Ruinen befinner seg på en lang, slak kolle ca 230m NØ for innerste delen av Trolldalsvika. Ruinen består av i Ø del en rektangulær grunnmur. Det er et steingulv i ruinen som er i høyde med murene. Ø på ruinen er det to trappeheller, antakelig til inngangspartiet. Ruinen måler ca 10x7m og er 1-1,20m høy. Muren er plan i toppen, men følger grunnens kurvinger. Det er brukt middels store stein i mur og til gulvfylling. S veggen/muren fortsetter 7m mot V. Etter 7m går en ny mur mot N 8-9m. Muren er 30-40cm lavere enn den Ø rektangulære grunnmuren. I mellom sistnevnte V mur og V muren på den rektangulære grunnmuren er det en stor rundkamp. Denne er flat på toppen og er i høyde med gulvet den rektangulære ruinen. S muren fortsetter videre mot V 1,5m før den svinger av mot N 8-9m. Like V for denne muren kommer veifaret til gården inn fra N. Veifaret er forsterket med stein i V kanten her. Fra veifaret ved ruinen går det en trapp av heller ned til en liten åker. I åkeren er det to rydningsrøyser. (Ruinen er vist på en sutasjosntegning og foto). (Gårdsanlegget vist på et kartutsnitt). Ruinen og området er bevokst av smågraner og bjørkekratt, gress og blåbærlyng. Myrlendt område.

(Det finnes situasjonstegning som viser ruinen på Hagåsane. Et kartutsnitt viser: Gravfelt (grønne prikker) og gravrøys (grønn prikk merk. R), Gammel åker på Hagåsane (samling av tre røde prikker er rydningsrøyser), og Gammelt bosettingsområde sør for Hagåsane (grønn firkantet struktur på høyde i myra er huisruin) røde prikkete linjer er steingjerder, mens røde stiplete linjer er gamle veifar. De gamle veifarene er stedvis forsterket med murer av stein i ytterkant).

Gammel bosetting på Øygarden.

En gammelferdselsvei går fra Trolldalsvika til Øygarden. Vein går faktisk like til trappa på våningshuset på en gammel gård i Øygarden. Gården befinner seg på en ryddet flate i myrlendt område mellom Fladåsen og Høgåsen i S og Lille Høgåsen i NØ. Veifaret som går fra Trolldalsvika til Øygarden, går S oppover en relativt bratt, og noe stinete åker. Åkeren er beplantet med gran, noe bjørk og gressdekke. En del blåbærlyng. I åkerens Ø-lige del er det flere rydningsrøyser. Åkeren hører nok til bosettingen i Øygarden. Mot S og Ø er Øygarden omsluttet av større drenerte myrer. Myrene har nok vært slått og nyttet som torvuttak. V og N for de gamle ruinene på Øygarden er det en stor gran og bjørkbevokst åkerflate. Spredt på åkeren finnes 7 sikre rydningsrøyser. Røysene er av samme art som dem på Hagåsane. Ellers en del større og mindre jordfaste stein i området. Like S for en liten kolle N i åkeren ligger en brønn. Brønnen er rund med D 1,5m og er ca 1m dyp. Muligens er den bygd av stein og tømmer. Det er en stor jordfast stein i Ø på veggen i brønnen. (Ryddingsrøysene og brønnen er vist på kartutsnitt og foto). Det ble registret tre ruiner på Øygarden.Ruinene befinner seg omtrent 220m SØ for bekkeutløpet i Trolldalsvika, og ca 450m SØ for sommerfjøset V på Hagåsane. Ruinene ligger like N for myra som er rett N for Fladåsen. Den V-ligste av ruinene er totalt 12m lang og 5m bred. Ruinene er meget sammensatt og ser util å ha vært delt inn i 4 rom ved siden av hverandre. Ruinens yttermurer er ca 0,5m høye og omtrent like brede. Det smme gjelder muren for tverr-/innervegger. Gulvet i det S-ligste rommet er hevet litt, 10-15 cm, over resten av rommene i huset. Dessuten er gulvet fylt opp med steiner i høyde med veggmurene. Omtrent midt i rommet er det en åre av 4 rektangulære øyegneisblokker. Åra måler 1,5x1m. Blokkene stikker 4-5cmopp av steingulvet. Åra i mellom blokkene ser ut til å gå ned litt i steingulvet. På yttersiden, og i V veggen av rommet med åra er det en trapp av en og en liten helle. I midten av ruinene er det to smale rom, br. ca 1 – 1,5m med en steinmur mellom seg. I begge rommene er det gravd ca 20cm ned i bakken. Det nordligste rommet i ruinene har en rektangulær yttermur med en vid og dyp grop, dybde litt over 1m i sentrum. Gropa skal i følge tradisjonen være en gammel gjødselkjeller (Ole Terje Mølland). Ruinen er svært overvokst av bjørkekratt, gran, gress og blåbærlyng.

8m S for ruinen ligger en annen rektangulær ruin. Den har murer av middelstore steinblokker. Ruinene måler 7x5m. Murene er 0,4 – 0,7m høye og 0,4 – 0,5m brede. Ruinen ligger i litt skrånende terreng, derfor er murene av litt ulik høyde. Ruinen er svært overvokst av trær (gran, bjørk) og torv og lyng, spesielt i Ø delen.

2m Ø for sistnevnte ruin ligger en liten unnselig ruin 4x4m. Murene måler 0,5m br og er 0,4m H. Ruinene er nesten usynlig under den tette vegetasjonen. Høyt gress, blåbærlyng, gran og bjørkekratt. Et 3-4m langt steingjerde går langs V muren på ruinen. Også dette er overgrodd. (Ruin er vist på et kartutsnitt og en situasjonstegning. Det er også foto av åra og brønnen på Øygarden). (Et kartutsnitt viser strukturen på det gamle bosettingsområdet Øygarden. Grønne firkanter er ruiner av bygninger, rød sirkel brønn, samling av tre røde prikker rydningsrøyser, røde stiplede linjer gamle veifar). De gamle veifarene er stedvis forsterket med murer av stein i ytterkant. (Rød prikket linje er steingjerdestump. Grønn prikk er gravrøysa).

Gravrøys Øygarden

Beskrivelse: På en høyde, ca 190m SØ for Trolldalskleiva: Rundrøys av middelstore og små steinblokker. Klart markert. Røysa er overtorvet; dekket av mose, gress og blåbærlyng. Det vokser store graner i og rundt røysa. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner i myrlendt miljø. Tettbevokst av blandingsskog. I toppen haugbrott, D 1m, dybde 0,15m. Haugen har D 8m, H 0,4m. Terrengbeskrivelse: Hei, Øygarden N for Fladåsen, med blokkrikt lende og løsmasser som faller slakt av mot Sangeslandsvannet i NV. Granplantefelt, myrer og blandingsskog i området. Utsikt mot Moen i NV og Sangesland i N. Utsyn stenges av tett skog mot Sangeslandsvannet. Orientering: Rundrøysa ligger V på Øygarden, 200m S-SØ for bekkeutløpet i Trolldalsvika, høyere i terrenget, 78m SØ for S-ligste hjørnet på våningshuset Monen 49/8. (Gravrøys vist på kartutsnitt).

Konklusjon:

Tidligere arkeologiske registreringer: Det er tidligere registrert en gravrøys på Hagåsane. Nye arkeologiske registreringer 9. – 10. november 2006: Det ble registrert følgende nye kulturminner i undersøkelsesområdet: – gravfelt på Hagåsane – gammel åker med rydningsrøyser og mulig gammel bosetting på Hagåsane. I tillegg gammel åker N for Hagåsane. – gammel bosetting Hagåsane sør. Ø og V for bosettinga er det gamle rydda åkrer med rydningsrøyser. – gammel bosetting Øygarden – gravrøys Øygarden – i tillegg er det blitt registrert en rekke gamle veifar og steingjerder i undersøkelsesområdet. – det står et gammelt sommerfjøs i stranda V for Hagåsane.

Rune A. Fredriksen 11. november 2006

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007 – Arkeologisk registrering: Sangesland, Øvrebø

06/07/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

Kulturminner på Sangesland, Øvrebø, gnr. 49, bnr. 2,6.

Registrert og rapport av Rune A. Fredriksen

Områdebeskrivning og avgrensning:

Avgrensning: Undersøkelsesområdets geografiske avgrensning: Msot N og V er området avgrenset av Sangeslandsvannet, mot S Fladåsen, Høgåsen og Smååsen, og mot Ø av Lille Suglemyrtjønn og veien inn til denne fra Stemmen.

Naturmiljø: Blandingsskogbevokste (gran og bjørk dominante treslag), urlendte og relativt slake heier, sør for Sangeslandsvannet. I mellom åpne, drenerte myrer og rydda flater med granplantefelt. En del åpne hogstflater i området. Flere større bekkefar i vest som renner ut i Sangeslandsvannet.

Kulturmiljø: Det går et gammelt veifar fra Stemmen i øst som følger Sangeslandsvannets sørberedde. Dette veifaret er et av flere i undersøkelsesområdet. Blant annet går det avgreininger fra veifart opp til gamle gårdsbruk, åkrer og myrer. Myrene har blant annet vært slått, og folk på gårdene har nok også henta torv til åkrene sine der. Ellers et utstrakt beitemiljø i heiene. Undersøkelsesområdet har et gravfelt og to gravrøyser som ligger i, eller like ved, gamle ødegårder. De gamle ødegårdene i Hagåsane sør og Øydegarden er mindre gårder i området.

Kulturminner:

Tidligere registrerte kulturminner:

Gravhaug: N for og inntil gammel Ø-V – gående driftsvei, som inntil og S for røysa svinger mot SØ, opp i lia: Rundrøys, klart markert. antydning til fotgrøft sundt S-ligste halvdel, mot terrenget som her stiger bratt mot S-over, br. 0,5m, dybde 0,1m. Mose. Mot NV gåår grøfta over i et NV-SØ-gående tråkk. Inntil røysa i SSV og SV ligger en del jordfaste steiner. I toppen krater: N-S 2m, Ø-V 1,5m, dybde 0,75m. I kraterets sider sees overflaten på en del stein, tvm 0,3 – 0,6m. Mose på steinene, ellers barnåler og kvister. Røysa er helt overtorvet, men under den ujevne overflaten kjennes steinene. Mose, gress, en del trerøtter. D: 12m, h fra S 1m, fra N 2m. Alf Strædet,grunneier ALf Olav Strædet`s far, mener at krateret må være kommet til i fra 1970 og fram til i dag, før virket røysa urørt. Terrengbeskrivelse: Blokkrikt lende som faller bratt mot Sangeslands-vannet i N. Hogstfelt. Mose og gress. Vid utsikt mot Moen av Sangesland- og Øvrebøgårdene i V, til vannets Ø-ligste arm i NØ- Mot N stenges utsikten av trærne. Orientering: 100m SØ for Sandoddens N-ligste spiss, høere i terrenget, 675m ØSØ for tunet på gården.

Nye arkeologiske registreringer:

Gravfelt:

Det ble funnet et gravfelt NV på Hagåsane bestående av tre gravhauger, eg. rundhauger. Gravhaug A; Beskrivelse: ca 15m Ø for en gammel N-S-gående vei over Hagåsane: Rundhaug, klart markert. Fotgrøft rundt hele rundhaugen b 0,5m, dybde 0,1m. Haugen overtorvet; dekket av mose, gress, barnåler og kvister. I haugens øsligste del en stor maurtue. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner. I toppen haugbrott, D 1m, dybde 0,15m. Haugen har D 8m, H 0,7m. Haugen ligger i granskog. Terrengbeskrivelse: Hei, Hagåsane, med blokkrikt lende og løsmasser, som faller bratt mot Sangeslandsvannet i N. Granskog med hogstflater i området. Vid utsikt mot Moen og Sangesland i V og N. Utsyn stenges noe av grantrærne. Orientering: Rundhaugen ligger NV på Hagåsane, 165m SV for Sandoddens N-ligste spiss, høyere i terrenget, 285m for S-ligste hjørnet på vånigshuset 49/39. Gravhaug B: Beskrivelse: Like Ø foren gammel N-S -gående driftsvei over Hagåsane, og ca 10m N for gravhaug A, Rundhaug. Haugen er svært utrast mot N. Antydninger også til haugbrott. Omtrent halve haugen, S delen, er ennå intakt. Sør på haugen tydelig fotgrøft, br 0,5m, dybde 0,1m. Haugen overtorvet; dekket av mose, gress, bårnåler og kvister. I området rundt haugen ligger en del større jordfaste steiner. Hugens D 8m Ø-V, H 0,7m. Terrengbeskrivelse: Hei, Hagåsane, med blokkrikt lende og løsmasser, som faller bratt av mot Sangeslandsvannet i N. Granskog med hogstflater i området. Vid utsikt mot Moen og Sangesland i V og N. Utsyn stenges noe av grantrærne. Haugen ligger i Granskog. Orientering: Rundhaugen ligger NV på Hagåsane, 175m V-SV for Sandoddens nordligste spiss, høyere i terrenget 275m SØ for S-ligste hjørnet på våningshuset 49/39.

ÅRSSKRIFT 2007

ÅRSSKKRIFT 2007 – Minner fra tida som lærer på…

21/06/202001/12/2020
by Lars Ilebekk

Kåseri av lærer Thorvald Haugenes:

Eg vart spurd om å fortelje litt om tida mi som lærar her dersom det vart noko av denne samkoma, og eg håpa at det ikkje vart noko av. Det ville no helst bli at eg fortalde om meg sjølv, og det kan då ikkje vere noko moro.

Då eg kom ut fra lærarskulen i 1919 var det lærarmangel som no. Eg hugsar at eg søkte på ti lærarposter og fekk tre av dei. Eg hadde fyrst tenkt å ta ein oppe på Hamar på ein tredelt skule. Men eg snakka med mor mi og ho tykte eg skulle kome nedover her. Eg hadde ikkje vore heime den sumaren, eg hadde vore i militærteneste i Garden. Eg bestemte meg då for å kome ned her og vere her i eit halvt år. Lenger enn til jul ville eg ikkje bli. Eg huske at eg trefte Torje Øvrebø i Oslo, og han visste kva som hadde hendt, og han sa til meg at du må verkeleg se og få trekt deg for det er ei skrekkeleg bygd. Det er ein gjeng som er farleg på alle felt og lensmannen må se å få dei vekk. Han ville aldri råde noe menneske til å søke post her. Ovrebø var ikkje nokon stad å vere i det heile tatt, og Stallemo var den verste plassen.

Eg var ferdig med eksamen i juni og husker ein episode då: eg skulle møte i Garden same dagen som vi skulle slutte på lærarskulen i Elverum. Eg søkte om ein dags utsettelse for å møte i Garden, og gardesjefen ga meg tre dagars utsettelse og sa at det var då fælt så beskjeden eg var. Eg måtte då få lov til å ta farvel med dei venene eg hadde fått der.Vi skulle vere inne i fire månader og eg søkte om å få sleppe med to fordi eg hadde fått post her. Gardesjefen meinte at det var då mykje betre å vere i Garden enn å slite i einkateterkrakk langt ute på landsbygda, men han ville likevel innstille på at eg skulle få fri.

Eg hugsar eg var borte her for å se meg om, og eg fekk nøklar av ei som budde på loftsrommet på skuilenl. Det var ho svært skeptisk til og måtte vere med meg ned for å se til at eg ikkje drog avgårde med noko. Eg husker at eg fekk se meg litt rundt og ringte til lærar Fivelstad og fekk lov til å tinge litt materiell som eg måtte ha.

Mitt inntrykk då eg kom var at Hægeland, Stallemo var ei pen bygd. Eg tykte det var litt håplaust med vegar, me husker korleis vegen var Under Åsen. Eg var frå Bjelland og me var vant med litt av kvart, men det var traass alt betre enn her. Eg sykla opp til Greibesland og bar sykkelen over heia til Spikkeland og kom heim att til Bjelland.

Då skulen begynte husker eg tykte elevane var både flinke og greie. Det var 16 elevar i storskulen då, 10 jenter og 6 gutar. Eg trur det var lettare å halde skule då. Ein kunne gje elevane meir lekser og heimearbeid enn det siste nå. Dei gjorde det dei fekk beskjed om sjølv om det nokre gomnger kunne vere litt hardt for dei. Eg kjende meg sjølvsagt svært usikker og lurte på korleis det skulle gå. Eg hadde berre halde fire veker skule borte i Eidanger. Lærarskulen begynte fyrst i oktober og eg kunne difor halde skule i september der borte. Spanskesjuka herja og det var behov for vikarer. Eg hugsar at eg fekk ei 6. klasse i teikning. Dei ville bort i parken og teikne for det hadde dei fått lov til før og eg var dum nok og gjekk med på det. DSå vi kom dit forsvann dei til alle kantar og eg hadde ein svær sjau med å samle dei igjen. Det er sånne bommerter ein gjer og ekstra vanskeleg var det å kome der som vikar. Ein hadde liten respekt med seg. Noko liknande problem hadde eg då eg hadde praksis på lærarskulen på Elverum. Elevane som kom inn på Middelskulen vart delte i 6. og 7. klasse, og dei som ikkje kom inn på Middelskulen var vanskeleg å ha med å gjer. Her var elevane flinke, beskjedne og veldig rolege og lette å få til å følgje med.

Elles kjende eg ikkje mange her: det var Torkel Mindrebø som lærte meg å synge «for grisane», Anders Skarpengland, som eg kjente frå militæret og Anna Ubostad. Men det gjekk fort å bli kjent her. Rektor på lærarskulen hadde gjett oss det rådet at me skulle gå i heimane og prate med folk og det rådet praktiserte eg etter fattig evne. Det er viktig å kjenne litt til korleis elevane har det heime, det vil ein ha fordel av når ein har dei på skulen. Folk her var veldig hyggelege og tok godt i mot meg. Kvar ein kom vart ein møtt med ein prat og ein kopp kaffe. Den eg vart fyrst kjent med var vel Lars Greibesland, far til Trygve her. Eg var mykje hos dei og hadde mykje hygge der. Dessverre vart han ikkje mykje gammel.

Eg hugser eg var nokså spent då det fyrste kullet eg hadde skulle ut. Det var Gudrun Stallemo, eg veit ikkje kva ho heiter nå, det var Ester Stallemo, nå Flottorp, Tønnes Hægeland og Karl Liane. Det gjekk i grunnen ganske bra. Me hadde allerede innført skriftleg prøve i norsk stil og rekning her i Øvrebø. Neste år var det berre ein elev: Lars Kleveland. Året etter var dei seks tykke: Nelly Greibesland, ………….

– og her slutter kåseriet til lærer Haugenmes når det var på det mest interessante. Dessverre var lydbåndet videre umulig å tyde, men dersom det er noen som har fortsettelsen vil vi gjerne skrive den neste år !

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007- Høystakk og fiske

07/06/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

I krigsåra var det vanleg å slå gras i hei og skog for å få mest muleg for til dyra. Ein sommar tala bestefar; Gunder Iveland, om å slå og sette stakk innmed Krossvatn. Eg trur det også var for å lære meg korleis ein høystakk skulle settast opp. Det var ein times gange på heie mellom Stallemo og Utsogn. Fordi det er lettare å slå når det er dogg i graset, tok me ut før sola rann. Me gjekk opp Orehei over Langemyr og forbi Kollfjellet med løa som har vore i bruk i generasjonar. No er ho borte. Eit tre velta og øydela taket. Mange hadde skore bokstav og årstal med kniv inn i stokkane. Det eldste eg fann var frå 1797. Ned mot Krossvann kunne me begynne å slå. Eg hadde eigen ljå, tilpassa alderen. På ettermiddagen var det å breie og vende for å få tørka graset. Innimellom fiska vi i Krossvatnet og Flottervatnet. Der kunne me få fine aurar og skjebber. Fiske snøret laga vi av tråd som gjødselsekkane var sydd med, og den sette me inn med bek så den vart heilt svart.

Der stakken skulle stå sette me ned ein stokk som var 3 meter høg. Fyrst la me bjørkegreiner kring den i botnen, så bar me høy og kjemma ogla det rundt midstokken opp til 2,5 meter. Deretter la me torv på toppen med hall mot kanten så vatnet kunne renne ned utan å trenge inn i stakken. Då vinteren kom, var me av stad og henta høy med hest og slede. Det kunne hende kyrne var matleie og då var det god medisin å fora dei med høy frå utslåttane.

Gunnar Iveland 2007

ÅRSSKRIFT

ÅRSSKRIFT 2007: VEST-AGDER FYLKESTING – forhandlinger i 1924

10/05/202023/11/2022
by Lars Ilebekk

Til sistnævnte anlæg bevilget fylkestinget 2/10 under forutsetning av 4/10 statsbidrag: Spørsmaalet om bevilgning til den nu omhandlede parcel Aasen – Underaasen ved Songdalsveien blev den gang utsat av hensyn til spørsmaalet om Sørlandsbanens linjeretning. Det maa imidlertid nu ansees for avgjort at banen ikke kommer til aa gaa gjenom Øvrebø og det spørsmaal skulde saaledes ikke hindre at der nu ytes bevilgning til den ansøkte parcel. Veien er forutsat bygget med 3,20 m. kjørebredde og møteplasser samt med 20 cm. tykt kullstensdække i 2,50 m. bredde. Største stigning 1:15. Længde og omkostninger stiller sig saaledes.:

Aasen . Greipstad grænse ……………………….……………1100 m. kr. 34000,00 Greipstad grænse – Underaasen ………………………………..430 m. kr. 10100,00 Samlet Aasen – Underåsen ………………………………1549 m. kr. 44100,00

Øvrebø herredstyre har ved bveslutning av 17de april 1923 vedtat fylkestingets regler for bidrag til statsbygde veier herunder erstatning for grundavstaaelse m.v. og derhos bevilget av herredskassen 15% av veiens kostende. Bevilgningen gjelder ikke før veien faar plass paa statsbudgettet. Ifølge vedliggende skrivelse til ordføreren i Greipstad av 7de september d.aa. gjælder Øvrebø`s bevilgning av bidrag og grundskadeerstatning m.v. hele parcellen, altsaa ogsaa den del som ligger i Greipstad. Derimot har Greipstad herredstyre ved beslutning av 29de september d.aa. overtat vedlikeholdet av den del av veien som ligger inden Greipstad, naar veie er færdig og godkjent.

Saken har været forelagt overingeniøren for fylkets veivæsen som i vedliggende paategningsskrivelse av 2den juni d.a. har anbefalt at der ytes 2/10 fylkesbidrag til omhandlede anlæg under forutsetning av 4/10 statsbidrag i likhet med fylkestingets beslutning av 1915 for parcellen Homstean – Aasen. Videre uttaler overingeniøren at det bør være forutsetningen at heromhandlede anlæg tilknyttes det tidligere anlæg og bevilges fortløpende med deette naar det kommer ind paa statsbudgettet. I det av fylkestinget 1923 vedtagne forslag til statsveibudget for 1924 – 1925 er medtat kr. 5000,00 til anlægget Homstean – Aasen. Jeg er enig med overingeniøren. I henhold til foranstaaende tillatet jeg mig aa foreslaa at fylkestinget fatter saadan beslutning: Til statsbygdevei Aasen i Øvrebø – Underaasen i Greipstad (fortsættelse av statsbygdeveianlægget Homstean – Stallemo – Aasen), bergenet tril kr. 44100,00, hvortril Øvrebø hewrredstyre ved beslutning av 17de april og 16de august d.a. har bevilget 15% av herredskassen og vedtat fylkestinget regler for bidrag til statsbygdeveier, bevilger fylkestinget 2/10 av de omkostninger som medgaar paa betingelse av at der erholdes 4/10 statsbidrag.

Kristiansand S. den 24de oktober 1923 D. Koren