ÅRSSKRIFT 2012 – Styret i Øvrebø Historielag 2012

Kasserer: Lars Asbjørn Ilebekk, sekretær: Grete Marie Ilebekk, styremedlem: Arnhild Bårdsen, styremedlem: Kjell N. Koland, styremedlem: Odd Erling Aurebekk, varamedlem: Helge Skuland, varamedlem: Ole Trygve Almedal, kontakt til styret i Prestegården: Grete Marie Ilebekk, ansvarlig for Årsskriftet: Lars A. Ilebekk, ansvarlig for hjemmeside på Internett: Olav Upsahl og Lars A. Ilebekk, innsamling og opptak av film, video, bilder: Olav Upsahl og Helge Skuland, revisor: Torgeir Ilebekk

ÅRSSKRIFT 2012 – Minner fra en barndom i Øvrebø…

Av Øyvind Føreland:

Nå er året 2012 snart gått over i historien, men før det har jeg også i år litt historisk stoff å dele med dere. Først skal vi få høre en del om historien pm Ropstadknuden. Deretter kommer historien om min aller første tur opp til Ropstadknuden fra Tjomsås sammen med en av mine skolekamerater gjennom mange år, Helge Hageland. Derfra loser Helge oss til den gamle gården Kjærrane, der den medbrakte maten skal nytes. Til slutt i årets historiske tilbakeblikk kommer historien om Genesaretsjøen, en bombehistorie derfra, og sjøens tragiske endelikt.

Ropstadknuden: Dette er en av da aller, aller høyeste toppene i mils omkrets, og derfor har en en utrolig mektig utsikt i alle retninger. Om våren og høsten når lufta er klokkeklar uten dis, kan en greit se sjøen som ligger 3 mil unna. Jeg har selv sett Danskebåten utenskjærs uten bruk av kikkert. Under 2. verdenskrig mellom 1940 – 1945 beordret tyskerne norske snekkere til å sette opp et tårn på 6 – 8 meter. Noen meter fra tårnet ble det også bygd en liten vakthytte med flatt tak. Tårnet ble i en periode i begynnelsen av krigen brukt til utkikkspost av tyskerne. I november 1944 rømte tre russiske krigsfanger fra en tysk fangeleir på Hunsfoss i Vennesla. De havnet i Øvrebø, og hadde tilhold i denne hytta noen dager. Bygdefolk sørget for at rømlingene fikk mat og drikke. Helt på slutten av krigen hadde de tilhold i ei primitiv hytte som ble bygget tett inntil en heller på Horrisland. I begynnelsen av 1960-årene satte et lynnedslag fyr på tårnet. Det brant ned til grunnen, og jeg tror dewn lille hytta også strøk med. Med brannen mistet Ropstadknuden det kjennemerket som tårnet hadde blitt, for det kunne med letthet sees flere kilometer unna. En stund etter brannen ble det visstnok satt opp et enkelt, åpent tårn, men det har jeg aldri sett. Senere satte E-verket opp et tårn på 8 – 10 meters høyde, laget av fire telefonstolper, der det ble montert en antenne. I tillegg ble det snekret ei lita bu til diverse teknisk utstyr. Jeg tror det er denne bua som står der fortsatt. Dette stolpetårnet ble senere erstattet av en stålmast på ca. 30 meter. I denne masta hadde Radio Loland antenne i noen år, inntil Radioen satte opp egen mast og senderbu et par hundre meter lenger nord. Jeg var ikke på Ropstadknuden før vinteren 1965, og har bare sett bilde av tårnet som brant. Et nytt tårn ble satt opp og var ferdig i 2008.

På skitur til Ropstadknuden: Vinteren 1965 tok Helge Hageland, en folkeskolekamerat, og jeg en skitur til Ropstadknuden, og dette var første gang jeg var der oppe. Vi startet turen fra gården «Der Nord» på Fjellestad, der Helge var født og hadde sin oppvekst. Etter det jeg husker var skiføret greit nok den dagen, men allikevel fikk jeg store framkomstproblemer, på grunn av totralt skivebom i valg av skismøring. Skiene var bakglatte fra første stavtak, og det medførte en svært slitsom tur opp til Ropstadknuden. Kondisjonen min var rimelig god, og viljen enda bedre, og omsider var målet nådd. Etter å ha beundret utsikten i alle himmelretninger, var det tid for å vende nesen hjemover. Før vi begynte på tilbaketuren smørte jeg skiene igjen, for jeg tenkte med skrekk og gru på en nedtur på såpeglatte ski. Denne gangen ble ikke skiene verken fram- eller bakglatte, men sjure så det forslo. Dermed måtte jeg slite meg nedoverbakke, men jeg anså det som mye tryggere enn vill fart mellom busker, kratt og store trær. Helge la leia vår mot gården Kjærrane, for der skulle maten fram. Vi fyrte opp et leirbål for å steike grovskivene våre, som alt for lenge hadde ligget i sekkene våre med smør og sukker på. Her følger noen gode gourmet-råd: Brødet må være skikkelig grovt, aller helst hjemmebakt av en person med lang erfaring, luftig og med små hull, såkalte smørtjuver, som gir plass til mye smør. Dermed er det også langt lettere å få masse sukker til å klenge seg til skivene. Når det gjelder selve stekingen blir resultatet aller best dersom bålet gir skikkelig god varme. Skivene r klare når smør og sukker har smeltet, og dess raskere dette skjer jo bedre. Bon appetitt med helmelk til. Etter at medbrakte godsaker var stekt og fortært, fortsatte turen til Tjomsås, Frustølvannet pg endte på Fjellestad. Det er en del som kjenner til Kjærrane, som for en del år siden var et populært skiturmål. Denne gården ble blant folk regnet for å være en gammel husmannsplass, men det var den ikke. I følge opplysninger jeg har fått av Trygve Sørli på Tjomsås, var den et selvstendig bruk inntil få år etter siste krig. Omkring 1950 ble Kjærrane kljøpt av far til Trygve og lagt til Vollen på Tjomsås, som er gården der Trygve Sørli kommer fra. Kjærrane er i sterkt forfall, og i dag står litt mindre enn halvdelen av setehuset igjen. Låven er borte for flere år siden, men plassen er fremdeles et ypperlig reisemål for glade vandrere eller folk på ski. I terrenget rundt finnes det utallige rydningsrøyser og steingjerder. Det er også noen utrolig fine steinmurer der uthuset stod. Gårdens potetkjeller er enkel å finne, for ikke langt fra huset er det tydelige steinmurer. For de som ønsker å ta en tur til Kjærrane for første gang, er eiseruten lett å forklare. Først reiser du opp til gården Vollen på Tjomsås. Så følger du den restaurerte sledeveien som går over til Bringsverd leirsted. Etter ca en kilometer kommer du til et tjern på venstre hånd. Så tar du veien som går til høyre, følger den et kort stykke til du kommer til et gammelt jorde. Her ligger det ei hytte oppe i skråningen til venstre, og straks etter kan du se de gamle husane i Kjærrane. Er du av det spreke slaget, kan du følge en sti som går fra Kjærrane og inn på hovedstien til Ropstadknuden.

Genesaretsjøen: I skogen nedenfor Birkåsen lå det i uminnelige tider en liten dam som på det dypeste aldri ble mer enn en meter. Høst og vår flommet den over av vann, og da kom det en liten bekk fra dammen. Om sommeren når skogen tørket opp, ble dammen redusert til en liten senkning i skogbunnen. Første gang jeg så denne dammen, var en vinter jeg var der sammen med min far og Invar bror min. Han hadde skøytene med seg, men ikke jeg, fordi jeg neppe var mer enn 6 – 7 år gammel da. Noe jeg aldri glemmer fra denne turen, var at dammen var så grunn at jeg greit kunne se hele bunnen. Her var det ingen grunn til å være redd fpr at isen skulle briste, for til og med et barn kunne med letthet stå bunn her. Navnet Genesaretsjøen fikk dammen i begynnelsen V 1960, av min kusine Gerd Vigdis Loland. Ho gikk helt sikkerrt på Søndagsskolen som mange av oss barn gjorde den gang, og det var kanskje Bibelens fortelling om Genesaretsjøen som ga inspirasjon til navnet. I Årsskriftet for 2010 fortalte jeg hvordan vi laget bomber av stålrør fylt med sukkerblandet Natriumklorat. En høstdag midt på 60 tallet kastet vi ei bombe ut i Genesaretsjøen. Denne kan ikke ha detonert, for den ble funnet på bunnen lenge etterpå av barn fra bygda, som tok den med seg hjem. Der hadde de blitt redde, for de trodde det var en blindgjenger som barna hadde funnet. Jeg har mange ganger opp gjennom årene besøkt denne dammen, og her har jeg mang en gang kost meg med bålsteikt brød. Høsten 2008 ble et stort område rundt Genesaretsjøen hugget ned, for nå skulle det bli et stort industriområde her. I dag hører derfor denne idylliske lille dammen fortiden til, og kun bildene av den vil eksistere i framtiden. God Jul og et velsignet Godt Nytt År ønskes dere alle.

ÅRSSKRIFT 2012 – Div. smånotiser

Venneslaposten 28. juli 1982

Har spist 1,6 tonn sand: Theodor Almedal (88) fra Øvrebø har spist et par never med sand hver dag siden han var åtte år gammel. – Det er helsebot og renser kroppen, mener 88-åringen. Han skal ikke ha vært syk på 43 år. – Jeg har faktisk lyst til å spise sand hver dag, og det er ikke vanskelig å få det ne3d, hevder han overfor VP.

Noen ord og uttrykk fra Øvrebø: fårnem fornem, fin på det gabe rope, gape, eller åpne munnen uten å si noe gadhol knappehull gauk gjøk, men også en som selger hjemmebrent glane se på, kikke glubren kort, sur (om melk), ikke seig glåbe se på, kikke gnei kaldt, om været gnæe surt, kaldt (gnæen vind) God Gud godt/dårlig lag godt/dårlig humør Gonil Gunnhild gorpe rape grase å luke, rense for ugress grime redskap som festes rundt hodet på ku/hest/dyr slik – at en kan leie det grine gråte groen det en lærte om kristendom/religion, grunnlag for – troen, måtte kunnes utenat gromt fint, gildt, flott gron brød, flatbrød gryde gryte grøud grøt, sørpe jyseli fælt, stygt gøule rope, skrike, gråte (katten gaule om våren) gå på sokkeleisten gå uten sko, gå veldig stille gång gang, entrè gårpe rape gårr søle, skitt/ eller om noe som er veldig, kjedelig e.l. gårr solten veldig sulten gårr trøytt veldig trøtt gåtten nederst i dørkarmen, svilla i dørkarmen hakkels halm som er kuttet i korte, tommelange biter. – Ble gitt som for til husdyrene, ofte blandet med mel – og/eller ulike drikker

Kjentmannstur til avfallsanlegget på Stølen i 1998: Det var ca. 150 deltakere på denne turen, og omvisning på anlegget av Øystein Rasmussen og Marit Moe. Det var Åsulv Håverstad som ordnet det slik at vi fikk omvisningen. Anlegget ligger på Håverstads eindeom, gården Stølen.

ÅRSSKRIFT 2012: Skattytere i Øvrebø

A.T. 5. august 1952: Vi gjør oss ikke bedre enn vi er og kikker litt på noe som mange mener er privatliv, da som nå – det er ganske stor forskjell på nivået den gang og nå:

Dei største skattytarane i Øvrebø i 1952: (Tala er formue, innkome, kommuneskatt, statsskatt) Radiotelegrafist Th. Messel 0 21.000 3.423 1.508 Bonde og lærar Thorvald Haugenes 98.000 15.000 2.535 1.680 Bonde Olav Skarpengland 16.500 11.500 1.513 1.631 Landhandler Anders Skarpengland 99.000 12.200 2.033 686 Bonde Torje Håverstad 71.000 12.700 2.080 564 Inspektør Karl Skogstad 58.000 10.300 1.857 435 Bonde Inga Engeland 126.000 7.200 1.542 727 Bonde Ivar Årvoll 104.000 8.200 1.612 616 Bonde Oskar Åsen 14.000 12.200 1.892 213 Lærer Torkjel Mindrebø 42.000 9.600 1.584 498 Bonde Martinius Sangesland 48.000 8.600 1.612 445 Bonde Gunnar Homme 26.000 9.100 1.618 414 Bonde Gunvald Ilebekk 29.000 8.700 1.552 395 Lensmann Trygve Bjerland 38.000 10.900 1.602 330 Bygn.arbeider Lars Sangesland 2.500 9.900 1.617 265 Lærerinne Gunhild Loland 0 8.400 1.427 441 Landhandler Olav Lian 13.900 8.000 1.413 398 Bonde Bjørgulv Røyseland 41.000 7.600 1.407 342 Postsjåfør Olav Løvås 22.000 8.500 1.438 237 Lærer Konrad Koland 0 8.900 1.425 203 Maler Willy Westberg 0 10.400 1.427 99 Landhandler O.S.Ilebekk 43.000 7.500 1.246 231

A.T. 8. august 1952: Og så et historisk tilbakeblikk som kan se nokså uvirkelig ut for oss i dag, og som ikke bare gjaldt for Øvrebø, men for et helt land i en tung etterkrigstid.

Kjøreløyve for 37 personbilar til Agderfylka denne venda – 26 vogner til Vest-Agder og 11 til Aust-Agder. Samla for heile landet 1000 bilar. Etter det A.T. får vita hjå bilsakkyndige i Kristiansand politidistrikt er det nå kvoten for personbilar for slutten av dette året, skrive ut kjøpeløyve for 18 vogner til utdeling millom kjøparar her. Til Mandal er det kome 4 vogner. Det har meldt seg 200 kjøparar i desse distrikta, så det vert ikkje lite hovudbry å finne fram til sei som sto for tur til å få ny vogn denne venda …. Lastebilar frå europeiske fabrikkar er frie nå, men bilsakkyndige seier det er lite sal av dei nå. Det einaste ein bit merke i er at det er mange som skiftar til dieseldrevne bilar. Utlogene vert rimelegare då.

I Øvrebø har det vært stor tilflytting av folk fra Setesdal, og som vi ser av annonsen nedenfor har de samlet seg til stevne om sommeren. (A.T. 13. august 1952)

ØVREBØ – Setesdalsstemne på Ilebekk hjå Bjørgulv Røyseland, sundag 17. august kl. 10.30 og 14.30. Forstander G. O. Rike, Eivind Berg og kanskje Lars Berg. Bil går frå Homstean om Loland, Reiersdal, Tjomsås, Dynestøl og Greibesland. Ta med mat og kopp. Kollekt til Bjørnegård. Alle velkomne!

ÅRSSKRIFT 2012 – Agder Tidend august 1952

Høsten er tid for orienteringsløp og i denne idrettsgrenen har Øvrebø ofte gjort det godt.

Orienteringsløp i Øvrebø. Ved Øvrebø Idrettslags klubbløp i orientering deltok 14 stykker, derav 9 gutter. Løypelegger Toralf Dalane, hadde laget 2 meget bra løyper på 6 og 4 1/2 km, vest for Røyneland i Hægeland. Resultater: Under 15 år, kort løype: 1: Kjell Skarpengland 1.10.12 2: Bjug Homme 1.38.40 3: Bjarne Iveland 2.10.30 4: Georg Homme 2.21.45 15 – 17 år, kort løype: 1: Alf Eikås 1.04.35 2: Ånen Tveiten 1.12.56 3: Olav Iveland 2.20.45 Lang løype: 1: Alf Håberg 56.56 2: Bjarne Håberg 57.45 3: Lars Upsahl 59.41 4: Karsten Sandtveit 1.03.13

Tidligere på året var det konkurranse mellom Øvrebø og Torridal på ski: (AT 10. februar 1952)

Skitevling mellom Øvrebø og Torridal Tevlinga på ski i går mellom Øvrebø og Torridal gav siger til Øvrebø.

Resultata vart: 1: Bjarne Håberg, Øvrebø 49.16 2: Tellef Lie, do. 52.31 3: Einar Lian, do 53.26 4: Lars Upsahl, do 54.37 5: Elias Nygård, Torridal 55.28 6: Nils Mestad, do 55.29 7: Ivar Ramsland, do 55.46 8: Ånund Mestad, do 56.03 9: Anders Årvoll, Øvrebø 56.27 10: Paulsen, Torridal 56.28 Kl. 16 – 18 år (gjekk halve løypa): 1: Tormod Hægeland, Øvrebø 30.56 2: Olav Iveland, do 31.00 3: Alf Eikås, do 32.24

Oskar Møllen vann hopprennet i Donebakken. Resultata blei: 1: Oskar Møllen, Torridal 140,0 2: Kåre Fossli, do 138,4 3: Tellef Lie, Øvrebø 136,7 4: Olav Dale, do 131,7 4: Ottar Mykland, Torridal 131,7 6: Gunnar Iveland, Øvrebø 131,1 7: Odd Greibesland, do 127,4 8: Kåre Drange, do 126,8 9: Roald Mykland, Torridal 115,6 10: Ivar Ramsland, do 105,4

Samanlagt fekk Torridal 631,1 i hopprenn og 705,8 i langrenn, til saman 1336,9 poeng. Øvrebø fekk til saman 1394,9 poeng.

Det har vært stor aktivitet på idrettsfronten dette året:

Vi kan for eksempel lese at det har vært hopprenn i Hommebakke: I helga vart det halde hopprenn i Hommebakken i Øvrebø. Oskar Møllen sette ny bakkerekord med hopp på 43 meter. Den gamle rekorden var p¨å 40, meter. Det var 35 tevlarari dette rennet. Bjarne Robstad og Toralf Dalane var domarar. Ellers kan vi lese at Tellef Lie ble nr. 4 i kl. A, Gunnar Iveland ble nr. 7 i sin klasse sammen med Odd Greibesland som ble nr. 13 og Einar Haugedal som ble nr. 15. I en stafettorientering på høsten tok Øvrebø gullmedaljen med løperne Alf Håberg, Bjarne Håberg og Tellef Lie. Tellef Lie ble også kretsmester i orientering i Søgne i 1952, og samme år ble han også kretsmester i kombinert.

ÅRSSKRIFT 2012: Vegen Mosby- Moisund

Agder Tidend 25/2-1952: Kommunikasjonsforholdene var var ikke gode, og allerede før Setesdalsbanen ble lagt ned ble det klaget på forholdene på Setesdalsveien gjennom Øvrebø.

Vegen Mosby – Moisund må utbetrast. Berre eit tidsspørsmål når ei ulukke vil hende her.

Frå tid til anna vert det klaga over at Setesdalsvegen gjenom Øvrebø og vidare i Hægeland ikkje er slik han burde og skulle med den aukande bilferdsla ein har nå. Etter det politifullmektig Foss ved Kristiansand politikammer fortel til Agder Tidend i dag, har politiet sendt eit brev til Vest-Agder Fylkesvegkontor, og gjort merksam på at denne vegen bør det gjerast eitkvart med så snøgt råd er.

Politiet peikar i skrivet på at det er stroket Mosby -Moisund ein har fest seg serleg ved. Vegen er i det heile svært dårleg her, og reint ille er det ved Stemmen i Øvrebø. Her er det så mange svingar og krokar at det er reine korkedragaren, og fælande smal er han og. Ved Tverrbakken i Øvrebø er det heller ikkje bra, med di dei høge skjeringane stengjer for utsynet, så ein kan berre sjå nokre meter framfor bilen. Likeeins treng vegen til å verte utbetra nord for Kiledalen i Hægeland, der det er så smalt at det er mest umogleg for to bilar å kome forbi kvarandre.

Politiet strekar til slutt under at det så vidt ein veit har det ikkje kome til samanstøytar som har kravd menneskeliv endå, men slik som vegen er,er et berre eit tidsspursmål når ei ulukke vil hende.

Og at det har hendt uhell på den dårlige veien forteller de neste to stykkene om. A.T. 1. april 1952:

Ordføraren i Øvrebø i kollisjon.  Ordføraren i Øvrebø, Torjus Eikeland, møtte ikkje fram då fylkestinget tok til att i går føremiddag. Årsaka var at han kolliderte ved Homstean i Øvrebø med ein lastebil då han var på veg til byen. Eikeland fortel at det var det glatte føret som var årsaka til uhellet. Han bremsa opp i god tid før han møtte lastebilen, men hjula skleid fleire meter og det vart samanstøyt. Bilen til Eikeland, ein Opel, vart ein del skadd, m.a. sprang eit dekk og ein skjerm vart bulka. Lastebilen fekk ikkje anna skade enn at støytfangaren vart litt øydelagd. Eikeland hadde ein mann med seg i bilen, men ingen av dei fekk noko skade. «Der gjekk finansdebatten, det var det fyrste eg tenkte etter samanstøyten», seier Eikeland. Og slik gjekk det og, da det tok ei tid før lensmannen, som vart tilkalla, var ferdig med oppmålingane.

Og svingen i Tverrbakken leste vi var lei ……. A.T. 4. juli 1952.

Biluhell i Øvrebø.  Sjåføren vart blenda av sola og bussen velta. Litt før klokka halv seks i dag tidleg velta ein buss rundt på vegen frå Øvrebø Landhandel til Homstean i svingen ved Tverrbakken. Sjæføren, Engedal, som kjøyrde bilen, fortel at han vart blenda av den sterke sola, og miste styringa over bilen. Heppe nok kom Engedal, som var åleine i bilen, ikkje til skade. Bilen var ikkje verre faren enn at ein kunne køyra han til verkstaden til Føreland, då han kom på rett kant att i 8-tida.

I Fædrelandsvennen 22. april 1960 kunne en lese at det ble alvor av tanken om ny vei.

Hatten av for det nyttige vegarbeidet som i desse dagar går for seg fra toppen av Høyebakken til Homstean i Øvrebø. Dette vegpartiet har lenge vore noko av ein skrekk for alle bilførarar, og mang ein turist med bil har sagt at det var noko av ei skam med så dårleg veg så nær Kristiansand. Med moderne maskinar og drevne vegarbeidarar blir det andre bollar til vegbane når dette stykket blir gjor ferdig. Store fjellskjæringar blir skotne vekk, og heretter skal det bli brei og slett riksveg.

   

ÅRSSKRIFT 2012: Årsmøte i Bondelaga i Øvrebø

Som vi kunne lese tidligere hadde Bondelaget, Skoglaget og Skogeierlaget også årsmøte på samme tid og sted som Bondekvinnelaget, og vi gjør ikke forskjell, men tar med referatet fra årsmøtene i disse lagene også. A.T. 18. januar 1952

Årsmøte i Bondelaga i Øvrebø: Skogeigarlaget har planar om å få til ein skogkulturgjeng: Øvrebø bondelag hadde årsmøte på Stallemo skule 16. ds. Av årsmeldinga gjekk det fram at det var halde 4 styremøte og vald jaktråd på 5 medl. Saman med Bondekvinnelaget hadde det vore tur til Flekkefjord. Av rekneskapen gjekk det fram at laget hadde ei eige på 2003 kr. Radiogavefondet hadde fått kr. 25 for 1951, men framlegg om å løyve same sum for 1952 fekk ikkje røyster nok. Til styre vart vald: Søren Stredet, Ånen Reiersdal og Tellef Lie. Frå før står Anders Stallemo og Oskar Skeie. Forslag til representantskap i Agder Meieri: Ola Stredet. Som utsending til V.A. landbruksselskaps årsmøte vart vald Olas Stredet. Formannen og varaformannen vart vald til å møte på årsmøtet for fylkeslaget. Aksjonsutvalet vart oppattvald. Krinsmenn: Tor Grødal, Otto Hægeland, Lars Kleveland, Nils Engeland, Gunnar Skogstad og Olav Loland.

Etterpå heldt Skoglaget møte: Formannen, Oskar Skeie, refererte årsmelding og reknskap. Den seine våren gjorde sitt til at det berre var tinga 10.200 skogplanter gjennom laget. Laget har ei eige av 1.607 kr. Til formann vart attvald Oskar Skeie. Utsending til årsmøte i Vest-Agder Skogselskap: Oskar Skeie og Ola Skarpengland. Varamenn: Jakob Ubostad og Jørgen Kravlen.

Så var det årsmøte i Skogeigarlaget, der Trygve Greibesland er formann. Det hadde i 1951 vore demonstrasjon av felling av tre med motorsag, og elles vore arbeidt med å få til ein skogkulturgjeng. Eiga til laget var kr. 1.307. Trygve Greibesland vart attvald til formann, og Ingvald Åsen til nestformann. Revisor: Torvald Haugenes.

Då årsmøta var slutt, vart det å sessa seg kring eit velduka kaffebord med lefser, beste slag smørbrød og kaker, og nokre småting vart lodda ut. Etterpå heldt lærar Solberg eit lunt og koseleg foredrag om «Smilets verdi» og hausta mykje fagning. Som aller siste post på programmet var ei utgreiing av likningssekretær Tomas Greibesland og den fekk «smilet» bort hjå dei fleste. Skogeigarane fekk høyra at etter påbod frå riks- og fylkesskattestyret, vart verdet av tilveksten på skogen auka frå kr. 10,30 til kr. 18,30 for kbm. Han nemde såleis at skatteverdet på ein av skogane i Stallemodalen gjekk opp med ca. kr. 50.000. Bøndene kunne heller ikkje få trekke frå som utlegg meir enn etter fastsett tariff, sjølv om dei har betalt opp mot det dobbelte for hogst og køyring.

ÅRSSKRIFT 2012: Årsmøte i Øvrebø Bondekvinnelag

Agder Tidend 21. feb. 1952 – siden vi skriver om Bondekvinnelaget tar vi med et referat fra årsmøtet det året:

Årsmøte i Øvrebø Bondekvinnelag: Lørdag 16/2 hadde Øvrebø Bondekvinnelag årsmøte. Det ble holdt på Stallemo skolehus. På samme tid og sted hadde Landbruks- og Skogeierlaget sine årsmøter. Det viste seg her, som vanlig på bygda, at det er vanskelig å være presis på møter, men etterhånden samlet det seg nokså mange, og vi åpnet med: Ja vi elsker. Så ble det «seperasjon», i det vi i kvinnelaget ble anvist det ene klasserommet til våre forhandlinger, mens mannfolka rådde grunnen aleine i det andre rommet. Da formannen f.t. er fraværende, ble møtet ledet av varaformannen, Inga Homme. Årsberetning og regnskap ble referert og godkjent. Av årsmeldinga fremgår det at møtevirksomheten ikke har vært så stor som ønskelig, delvis p.g.a. møteforbud under poliomyelitt-epedemien. Et bunadskurs er avviklet, dessuten er det innkjøpt stoff og ved en av lagets damer ble det sydd en nydelig dåpskjole med lue. Denne er det meningen å leie ut til «trengende». Valg: Formann: Gunvor Tønnesen Nye styremedlemmer: Margit Mushom, Margit Isaksen, Varamenn: Ingrid Håverstad, Ragnhild Greibesland Styret består av: Gunvor Tønnesen formann, Lovise Jørgensen, Margit Iveland, Margit Mushom, og enda en Margit, nemlig Margit Isaksen. Utsending til fylkeslagets årsmøte: Gunvor Tønnesen, Agnes Greibesland, Ingrid Håverstad. Til Vest-Agder husflid- og industrilag: Gunvor Tønnesen, Aslaug Eikeland, Lovise Jørgensen. Fest- og turnemnd: Ragnhild Greibesland, Nikoline Sangesland, Ingebjørg Tjomsås, Milly Greibesland.

ÅRSSKRIFT 2012: Bondekvinner frå Øvrebø på tur til Høie…

Agder Tidend 14. februar 1952 – gjett om de ikke kunne finne på artige opplevelser for 60 år siden også:

Nå er det lenge siden «Bygdekvinna» hørte fra oss i Øvrebø. I dag vil jeg imidlertid «tage pennen udi min hånd» og fortelle om en tur bondekvinnelaget hadde til A/S Høie Fabrikker for å se på framstillingen av Høie-tøyer. Interessen var til stede- det viste frammøtet, ca. 20 stykker. Vi ble møtt av formann Nilsen, som også var elskverdig og fulgte oss gjennom bedriften og forklarte oss alt om varen – helt fra den i form av garn gikk i rennemaskiner med for eksempel 10 avdelinger med 168 tråder i hver avdeling, og renningslengder 1100 meter. Snakk om lang vev! Når så garnet kom til veven var det underlig å se hvordan den automatisk skiftet inn nye farger ettersom mønsteret ble forandret fra den ene til den andre fargen. I kjelleretasjen gikk farging av ensfarget blåtøy for seg. Det ufargete tøy ble på svære ruller puttet ned i beholdere med forskjellige fargebad og en temperatur på 85 grader. Fargen ble liksom pumpet ut og inn gjennom rullen og dette varte i 20 – 23 minutter. Der er en stoppeklokke som sier fra når tida er til å ta det. Skulle det for eksempel stå i 25 minutter, ville trådene briste. Alle tøyer vaskes før de går i apperaturen som er en slags stivelse som tilsettes stoffet. På spørsmål om hvor mye tøy der produseres på Høie hver uke, svarte Nilsen at det dreiet seg om fra 130-140-150.000 meter pr. uke! Jo, det ville bli en del plagg av dette!. Bedriften beskjeftiger ca. 400 arbeidere foruten funksjonærer. Over alt var det lyst og vennlig, men maskinduren var nokså sjenerende for oss som var uvant med den. Og på grunn av dette var det mange ganger vasnkelig å følge med på hva Nilsen forklarte for oss – så det blir noe ufullstendig og må taes med forbehold. Bedriften hadde opprettet suppekjøkken hvor arbeiderne for en rimelig penge kunne få middag. Dette tiltaket var vesentlig gjort for at unde, enslige hybelboere skulle finne seg bedre til rettte og «stoppe» lenger når de først var kommet i arbeid. Vakker spisesal med bjerketres møbler hørte til. Etter omvisningen takket Agnes Greibesland på samtliges vegne for den interessante turen gjennom avdeling etter avdeling og uttalte ønske om at det gode forhold og samarbeide som vi alle visste råde mellom ledelse, funksjonærer og arbeidere, også i framtida måtte bestå til glede og gagn ikke bare for bedriften og distriktet, men også for det hele land. Men siden vi først var på farten reiste vi like godt til byen i samme rennet. Nå gjaldt det Lovisenlund skole. Det hele var jo nesten så vi syntes det var for vidløftig og flott – men klasserommene var tiltalende og praktiske – ,

Og så kommer rosinen i pølsa – hold dere fast! Vi hoppet inn på Ernst`’s nye restaurant og hadde det riktig hyggelig der.- vennlig og vakker musikk. Alt i alt en dag vi hadde glede og utbytte av. A.G.

ÅRSSKRIFT 2012 – Agder Tidende 1952

Grensespørsmål Hægeland – Øvrebø. Formannskapene i Hægeland og Øvrebø måtte ha hjelp fra departementet for å fastslå grensene mellom de to bygdene: Å. Reiersdals eiendom ble liggende i Øvrebø og Konstanse Neset og Gunvald Robstads eiendommer hørte til Hægeland.

Badstovebad for skuleborna i Øvrebø. Øvrebø skulestyre vedtok i siste møte å ta med takk i mot tilbodet frå Idrottslaget om at skuleborna skulle få bad på Badstova ei til to gonger i månaden. Gutane får første og gjentene andre fredagen i månaden. Gunhild Loland ser etter gjentene og fyraren etter gutane.

Gjentene i fleirtal i Øvrebø. Frå sokneprest Elle har vi teke i mot denne kyrkjelydsstatistikken: I Øvrebø var det siste året født 3 gutar og 14 gjenter. Det var 14 konfirmantar. Vigde 3 par. 7 menn og 7 kvinner ar avlidne siste året.

Skulenytt frå Øvrebø. Øvrebø skulestyre hadde møte på laurdagen. Lærar Haugenes hadde 2 timar skule og etterpå vart ymse saker avgjort. ¤ Målsmann for lærarane vart lærar Mindrebø med Seland som varamann. ¤ Til formann i skulestyret vart vald Sverre B. Ilebekk med Standberg som varamann ¤ Det vart ytt fritt hus, ljos og ved til eit risseskeid som Magnhild Støylehommen skal halde på Ilebekk skule. ¤Formannen og Føreland vart vald til å tinga med fylkesarkitekten korleis ein skal gjere ved byggjing av nytt skulehus i Ilebekk krins.

Øvrebø heradstyre. Møte 12. januar 1952. Desse sakene var føre: ¤ Skriv frå Hægeland om å «purre på» at veganlegget Engeland – Samkom kjem opp på stats- og fylkesbudsjettet so fort råd er. Samrøystes vedteke: Einig med Hægeland. Men dei må fyrst gå med på visse vilkår som Øvrebø sett. ¤ Ein søknad frå Upsahl og Dalane om elektrisk ljos. Saka utsett og ordføraren konferere med styret for VAE. ¤ Ein søknad frå soknerådet om skyss til organisten – kr. 300,-, pr. år. Samr. imøtekomen. Dette skal og utbetalast for 1950-51. ¤ Det vart samrøystes vedteke å løyve kr. 1200 til innreiding av eit loft i Mølla nye skulehus for pedellbustad. ¤Ein søknad um å få skatten nedsett vart utsett, og skattetrekket innstilla inntil vidare. ¤ Branntakstmenn: framlegg frå lensmannen: Olav Upsahl, Bjørgulf Røyseland, Bernt Føreland, Søren Tverrbakken, Anders Eikeland.

Annonse i AT 1952: for 60 år siden var det ikke mye som kunne leveres omgående:

Symaskiner Bestilling mottas på 1. klasses symaskiner. for levering om et par måneder. Torleiv Bjorå. Øvrebø. Telefon8003.

AT 2. mai 1952 annonse: Anbud på husbygging Øvrebø frikyrkje                                                                                                           har fått byggjeløyve til nytt kyrkjehus. Anbod på byggjing av kyrkja sendes innen 16. mai til: Trygve Ropstad, Øvrebø p.o. telefon Røyknes sentral