ÅRSSKRIFT 1997 – FLERE DIALEKTORD

Melka va rennings -melka var halvsur

blånne – sur melk med vann i

tofjøl – vaskebrett

håballen – tida mellom vår- og høstonna

gadhol – knapphull

bøst – voldsomt

lekkeblome – løvetann

skjereblome – natt og dag

tele i jora  frossen jord

klagen – frossen jord

suvl – pålegg

gron – brød, flatbrød

kalvedans – pudding laget av råmelk

råmelk – kumelk rett etter kalving

ruelse – blanding av mel, melk og egg

steig, flåd og ruelse – omtrent det samme som omelett

bage spannane – vaske, riste melkespannene i kokende vann

la konn – kjøre inn og lagre tørt korn

breie  – spre nyslått høy

kverle – rake sammen nyslått høy i lange rader

libbe – sau

legge på – fø opp, for eksempel en kalv

syssen – slik, sånn

ste sæ – ta teneste, få arbeid en plass

sånnen – slik, således

i jår – i går

jårmåra – i går morges

drog – lav slede til å kjøre tømmer/stein på

drog – vanskelig kjerring

sjøre – trebrett med lang skaft, brukt for å skyve gjødsla ned i gjødselkjelleren

sjøre – skyve gjødsla fra gjødselrenna og ned i gjødselkjelleren

forsæde (fosæde) – lang trebenk

troda – trett, utslitt

kulse – fryse

ÅRSSKRIFT 1997 -SPRÅKET OG DIALEKTENE

Vi fortsetter serien av ord og uttrykk fra i fjor. Denne gangen er det Øyvind Føreland som har skrevet ned Øvrebø-uttrykk som kom fram på Bondekvinnelagets møte 14. april i år.

tått = bart, ikke snø eller is

bart i låmane = bart i sporene der kjerrehjulene gikk

rennefog = sterk snøføyke

illri = det fyker og blåser

kakelinne = mildværsperiode før jul

lefsetøyren = mildværsperiode før jul

løpse = lefse

hålke = glatt is

sveghålt = farlig glatt, tørr snø oppå isen

skålla = skodde, tåket

sonlen = svimmel, vanskelig for å være oppe i høyden

høra = skuldra

å tose = å viske

sønnli = sørgelig, trist

ynkeli = stakkarslig

gyselig = fælt, stygt

armbogen = albuen

angbogen = albuen

kvedle/kvedel = hjemmevevet teppe, lå oppå bossbreia

bossbreie = et teppe som lå oppå sengehalmen

glåbe = se på, kikke

glane = se på, kikke (litt nysgjerrig)

bonningstrøye = strikkejakke

vøle = reparere, fikse

et kotèr i ello (øllo) = kvart på elleve

mjælk = melk

tele = golv

tvåge = fille

teletvåge = golvfille

hamske = rydde, gjøre rent

hammeli = ryddig, pent

rota (roda) = taket

flogved = genistrek

 

ÅRSSKRIFT 1997 – HEIMELIV

Heimeliv –

Intervju med Oskar Røyneland – intervjuer Grete Haraldseid/Gunstein Dynestøl

(Oskar Røyneland voks opp på gården Røyneland i Hægeland, men levemåten i Øvrebø var nok ganske lik. Red.anm.)

Matvarene besto mykje av salta og tørka kjøt fra okse, sau og gris. De fisket mye og fanget hare og fugl. Fuglen tok de i noe som de kalte fuglestokk, fuglen ble slått i hjel. Det var ikke elg og rådyr i skogen før i tiden.
På søndag var det alltid kjøttsuppe med rosenpoteter. Byggrøt og havregrøt var mye brukt som hverdagsmat. Glosteik av saueside var en delikatesse. Til steika brukte de flatbrød som de «bløtte i flotet» fra kjøttet.

På gården hadde de kvern som ble drevet med vannkraft. De dyrket bygg og litt havre, som ble slått med sigd, og ble brukt både til dyrefor og husbruk. De tresket kornet med noe som de kalte «fløyel», og bakte flatbrød og brød av kornet og bakte det på helle eller stein i skorsteinen og fyrte under med ved. Kornet ble oppbevart i «kjer» (tretønne) i stabburet. Korn i rund binge, mel i firkanta. De måtte røre i kornet av og til så det ikke skulle mugne.

«Morramat» var det i 5.30 tida, «dugur» (mellommåltid) i 9 – 10 tida, middag kl. 12, «øktebede» (kaffemåltid) kl. 15, og «nottfor» (kveldsmat) kl. 19. Da la seg kl. 22 og sto opp kl 5. Mennene sov middag og da måtte barna være ute og leke. Foreldrene sov alltid i stua, og barna og tenestefolka lå på loftet.

På gården ble det laget slt som kunne lages av  blodmat på gården når de slaktet: blodklubb, blodpannekaker, blodpølse og blodpudding. Som førnevnt tørket og saltet de kjøttet.

De dyrket poteter og laget lefser og bakte brød, kinnet smør, laget knøost (som luktet forferdelig vondt), og de kokte møssmør (gome).

På gården støpte de også talglys av sauetalg og brukte hyssing som veke. (Strømmen kom til Hægeland i 1920 ogtil Øvrebø i 1921.)

Alle på gården satt og spiste  sammen rundt et bord med to skuffer i: ei til flatbrød og ei til bestikk. De satt på en langbenk, som de kalte «fosete»,  på krakk og vedkasse.

Om kvelden åpnet de døra til vedovnen for at det skulle bli lys i stua.

Mor klipte sauene, vaska ulla, kardet, spant, farget garnet og vevet. De brukte bark og planter til farging. Det ble vevet klar og gardiner i alle slags varianter: sengetepper, veggtepper og gulvtepper. Mor strikket og sydde, Om vinteren laget mannen i huset lodder av kurumpehår. De var spesielt varme. Loddene heklet de med ei heklenål som var et spesielt beinstykke fra et dyr. Det var tungt arbeid, og derfor mannfolkarbeid. Mennene reparerte også redskaper og laget tresko. For å  få økseskaft glatte og fine brukte de glassbiter. Det var populært for gutter å selge glassbiter fra gamle ruter til skomakeren. Han brukte de når han sålte sko.

Damene hadde vide stakker, 2 – 3 lag og brukte ikke truser!! Mennene hadde vide klaffebukser.

Sau, hest okse, ku, griser og høner gikk lause i fjøset.

I fritida lekte ungene noe av det de gjør i dag som slå ball, jeppe pinne, bom og noe de kalte for løyne (gjemme seg).

En «elleregle»: Eninga feninga figen, ogen fogen knogen, den som ikke har gjømt seg nå skal stå.

En gammel tradisjon i Hægeland er julelågen. Den skulle tennes på julaften når grøten var ferdig og alt var klart. Hver gård hadde sin låge og den skulle helst stå på en høyde slik at flest mulig kunne se den. Hjemmebrygga øl med humle og einer hørte med til julefeiringa.

Den første julegaven Oskar kan huske han fikk var en liten trehest og den står i stua hans enda! Han fikk også en blikkboks med kjeks og det var veldig stas. I 1912 kjøpte han julegaver til 7 stykker, betalte med 1 krone og fikk penger igjen! Et lommelyktbatteri kostet 15 øre!

Til jul pyntet de med bibelske bilder, «juletavle». De hadde juletre med kurver som det lå kaker i. De bakte julekaker med masse sukater og rosiner i, og de hadde appelsiner, men de fikk ikke en hel appelsin, bare noen båter.

Oskar husker ikke noe spesielt med andre høytider som påske, pinse eller St.Hans, men til Olsok kom naboene sammen og da hadde forskjellige leker og tente bål.

Når det skulle feires bryllup eller det var begravelse hadde de noe de kalte «belag». Det var flere grender som slo seg sammen, for eksempel var Ropstad, Åmdal, Bringsverd og Røyneland et belag. Gjesten hadde mat, maltøl og brennevin med seg.

De religiøse møtene ble holdt rundt om i hjemmene. Møtene kunne være så lange at parfinlampa sloknet før de var ferdige. I en mannsforening på Lauvås kom det inn kr.1,60. Noen år seinere kom det inn kr. 3,- fra en liten mannsforening på Tjomsås.

Fallstokk var en form for fangstmetode som ble brukt til både rev, hare og storfugl. Munnladningsbørse ble også brukt. Hjemmespunnet lingarn ble brukt til fiskegarn. Til søkke brukte de stein og til dobbe ble det brukt never og bark (flæ). «Skrukke» er den tykke barken på furuleggen og den ble også brukt. Det var også vanlig å lystre.

Dette er blitt fortalt om brødrene Gåseflå: En søndags formiddag skule de til Hægeland kirke, men for å slipp å ro over fjorden ville de heller gå på bunnen. De måtte holde pusten, og for ikke å flyte opp gikk de med hver sin store stein i hendene. Da den ene kom inn på land kunne han ikke skjønne hvor det var blitt av broren. Han gikk tilbake for  se etter han. Da han kom midt ut på fjorden fan han broren sittende hvilende på steinen han bar på. Historien sier at de kom seg til kirke begge to.

Næringsliv: Alt arbeid på gården ble gjort med håndmakt og det var et veldig slit. Det var et stort fremskritt når en fikk stubbebryter og steinbukk og våg. Oskar Lauvås var en av de første i Hægeland som fikk motorsag og Oddvar Sørli har den eldste traktoren.  Gunnar Kile på Eikeland var en av de første som fikk traktor. (Hvem fikk den første motorsaga og den første traktoren i Øvrebø? Re. anm.) Etter krigen ble det slutt på heieslått, høyløer og stakk. Gjæting drev de med fram til ca. 1910. Det ble også slutt på kornmaling rundt på gårdene. Bygdemølla på Hægeland var i drift fram til 1960-årene. Meieridrift var det på Skarpengland og Homstean. Stavproduksjonen var veldig stor i Hægeland. John Ropstad og Eivind Kile handla med stav. Staven kom frå Bjelland, Grindheim, Åseral og Finsland og ble lesset påjernbanevogner og fraktet ti Kristiansand, Flekkefjord og Egersund. Kasseproduksjonen var stor i Øvrebø. Anders Kleveland var storprodusent, det samme var Øvrebø Sagbruk og Øvrebø Kassefabrikk. John og Thorvald Skuland drev med bøkring. De laget halvtønner til Freyasdal og Walhalla Såpefabrikker. Tønnene ble laget av furustav.

Industri: Oskar Røyneland drev med småindustri i kjelleren på gården sin. Han dreide davanbein for Brødrene Jakobsens møbelfabrikk. Stempelskaft, tobakkspinner og treklammer som ble brukt til å feste elektriske ledninger med var også en del av produksjonen.Han hadde en kvinne i arbeid og det var Gerd Dynestøl som bodde på gården Einstabland fra 1944 – 1946.

Det største sagbruket i Hægeland var Frivolds Sagbruk og Høvleri med trapp-, dør- og vindusproduksjon Abuslands Møbelfabrikk var også på Kile, og Åsens Trevarefabrikk er enda i drift.

I Øvrebø hadde vi Øvrebø Sagbruk og Høvleri som Rokoengen (og Olav Øvrebø) startet på Homstean, og fra gammelt av hadde vi Øvrebø Sagbruk, Berge Sag og Edward Wehus Sag.

På Hægeland hadde vi torvstrøfabrikk. Det var et aksjeselskap som Olav og Nils Skreppestøl dreiv på slutten. På Stallemo var det  også torvstrøfabrikk som Kristian Stallemo dreiv. Det samme gjorde Nils B. Hansen på Homme.

Kofferthandel var det litt av i Øvrebø og Hægeland.Vi hadde en mann som vle kalt «Ola Ulltråd» eller «Nål og tråd». Han solgte nåler, garn og trådsneller  rundt på dørene. Kristen Haugland bar et blikkskrin i fatle rundt skuldrene med knapper, nåler og såpestykker. Pelle Kuastøl reiste rundt med sykkel og koffert og Blom hadde hest og reisekjerre med ei kjerring med diger omkrets oppi. Salget besto i buksestrikk, heklenåler, synåler, strikkepinner, strømpeholdere, gryteskrubber osv.

Samferdsel: Hægeland stasjon ble åppnet i 1896 og jernbanen ble lagt ned i 1962. Jernbanesporet var smalsporet og alle reisende som skulle videre måtte bytte tog på Grovane.

Båten Bjoren gikk i trafikk på Byglandsfjorden, gikk i fast rutetrafikk mellom Fennefoss og Kilefjorden. Jens Gunstveit fikk den første bilen i Hægeland. Det var i 1924 og var en lastebil. Karosseriet ble laget hos Frivoll av panelingsbord. Han kjørte med lastebilen til Kristiansand for å handle for folk. (Hvem fikk den første bilen i Øvrebø?)

Den første rutebilen i Øvrebø husker Gunstein hette «Masteren». Det var en buss uten tak som gikk i rute mellom Øvrebø og Kristiansand. (Det var Alfred Iglebæk som startet Øvrebøruta. Han solgte den til brødrene Alfred og Theodor Ilebekk. P.g.a. sykdom solgte de etter kort tid rutebilselskapet til Kristian Iglebæk som sammen med sønnene Olav og Arthur drev selskapet til de gikk inn i Agder Bilruter. Red.anm.)

Telefonen kom til Hægeland i 1920. Sentralen var på Kile og Torborg Ask var bestyrer. Sentralen ble flyttet til Hægeland i 1956. (I Øvrebø var sentralen hos Kristian Iglebæk i Kilen på Homstean. Kona Othilie var sentralborddame. Red.anm.)

I 1959 kom det første TV-apparatet til Kile. Jeg (Grete Haraldseid) husker at alle ungene i nabolaget fikk lov til å komme og se på «Familien Flint».

Skolen: Oskar husker at de gikk på skole hver dag fra klokka 9 til klokka 4 i tre uker. Så holdt de opp noen uker og da var det andre som gikk på skolen. De gikk 12 uker i året.

Under krigen var det styor mangel på mat og varer i det heile tatt. Kaffe var det nesten umulig å få tak i. Som erstatning brukte de brent korn og brente erter. Papir ble brukt som overlær på sko. Hvitt mel måtte en ha legeattest for å få kjøpe. Det var bare til folk som var alvorlig syke.

 

ÅRSSKRIFT 2001 – LANDHANDELEN PÅ STALLEMO

Vi repeterer noen av stykkene i tidligere årsskrift, og her fortelles det om landhandel på Stallemo

LANDHANDELEN PÅ STALLEMO

De litt eldre av oss husker at det før var en landhandel i nesten hver bygd.

Landhandelen hadde det meste, fra rene dagligvarer til klær, sko og andre nødvendighetsartikler.   Stallemo har også hatt sin lille landhandel.

Rundt 1930 startet søstrene Bertha og Mari Stallemo Landhandel til broren, Olav Stallemo på Moen i Stallemo. Den kalte de Stallemodalens Landhandel.

Selve landhandelen var et lite rom hvor de solgt det mest nødvendige du trengte i hverdagen: gjær, mel, sukker, kaffe osv. og bruksting så som gryter.

Etter at Bertha og Mari Stallemo la ned landhandelen rett før andre verdenskrig ble Stallemo uten landhandel frem til 1960.   Da startet Olav og Irene Ivelandlandhandel i sitt nye huset i Stallemokrysset.

Vi har snakket med Irene Iveland om landhandelen de drev:

Hva var bakgrunnen for at dere startet opp med landhandel?

Det hadde vært et ønske blant folk på Stallemo om å bygge en landhandel eller et lite handelslag. Olav Iveland sa at han kunne tenke seg å bygge en landhandel. Vi hadde tenkt å bygge allikevel. Siden jeg hadde bakgrunn fra butikk og hadde handelskole ble det meg som skulle stå for den vanlige driften av landhandelen. Jeg var ikke så helt lysten på å begynne med landhandel, men det ble nå til det.

Landhandelen kom i drift i oktober 1960. Vi hadde også en ansatt i butikken , den første var Åse Iveland. Den som var lengst hos oss var Bjørg Stallemo.

Hvilke varer førte dere?

Det var det som en vanlig landhandel hadde på den tiden, matvarer, manufaktur så som garn og litt undertøy, støvler og sko til barn og arbeidsstøvler, glasstøy, gryter, verktøy og spiker. Vi solgt også kraftfor og gjødsel til bøndene. I tillegg til dette så leide vi ut frysebokser som vi hadde i kjelleren. Det var 2 størrelser,  jeg tror de var på 50 og 75 l. Leiepris var 75 kroner pr. år. Jeg kan også nevne at Olav hadde kontrakt med Norges Makrellag for levering av fiskekasser.  Han hadde transportforretning i tillegg til selve landhandelen.  Det var bøndene

rundt her som levert til oss. Jeg tror den enkelte leverte noen hundre kasser i året. Kassene ble levert til fiskemottak fra Kragerø til Egersund.

Hvordan var åpningstidene?

På hverdager var det fra kl. 8,30 til 17,00 og på lørdagen var det fra kl. 8,30 til 16,00.

Fraktet dere varer ut til kundene?

Småvarer ble sendt med Kombinertruta. Jeg husker det koster 1 kr. i frakt. Slike esker med matvarer ble som oftest sendt fredag og lørdag.

Hvor stor var omsetningen?

Det var ikke mye over 300.000 året, det lå mellom 300.000 og 350.000.

Jeg kan jo nevne litt av prisene på enkelte av matvarene.  F.eks i februar 1966 kostet 1 l melk 96 øre, 1 kneip 1,29 kr, en pakke med 20 sigaretter kostet 4,70 kr.  I dag koster en slik pakke 62 kr.  Ellers, 1 flaske solo 95 øre og 1 tube tannkrem 2,25 kr.

Hvordan fikk dere varene inn til butikken?

De kom med kombinertbussen en gang i uken.   Når Olav, som også hadde transportforetning, var nede i byen med lastebilen så hendte det at han tok varer med seg tilbake.

Kunne dere leve av å drive landhandel?

Vi satt igjen med snaut 10 % av omsetningen.  Av dette skulle den ansatte lønnes. Det var dette som etter hvert gjorde at vi slutta.  I forhold til det arbeidet vi la ned så ble det ikke så mye igjen. Det var for lite grunnlag. Men Olav drev jo egen transportforetning som ga inntekter.

Når tenke dere på å slutte med landhandelen?

Vi tenkte på det en god stund før avgjørelsen ble tatt. Det hadde kommet supermarkeder som hadde større vareutvalg og bedre tilbud.  Utover i 60 årene  fikk flere egen bil og kjørte mere rundt for å handle. På denne tiden var det flere landhandler som sluttet, bl.a. 2 i Finsland. Så i juli 1971 lukket vi døren for godt og dro på ferie, avslutter Irene Iveland.

Stallemo har siden vært uten landhandel. Kanskje engang i fremtiden med flere boligfelt i Stallemodalen vil det bli grunnlag for en liten nærbutikk igjen.

Olav Eidet

ÅRSSKRIFT 2000 – ØVREBØ BONDELAG

Niels Otto Hægeland har skrevet mange stykker om forskjellige organisasjoner i Øvrebø. Her første del av stykket om Øvrebø Bondelag.

Litt om Øvrebø Bondelag.

Det sies og skrives, med krav på pålitelighet, at Øvrebø Bondelag ble startet på Mushom den 28.desember 1887, og er  vel da også å regne som den eldste nåværende «forening» som er i virksomhet i bygda vår. Lagsprotokollen fra starten og helt fram til 1940 er dog, dessverre, blitt borte, og etterlysing på de forskjelligste måter, også på Statsarkivet, både nå og i tidligere år, har vært til fånyttes. Moralen må være, til nåværende og framtidige ledere og sekretærer, i alle foreninger og lag: Ta vare på alle protokoller, innholdet er en viktig del av bygdas historie. Sørg for at tilstrekkelig gamle nok protokoller blir overlevert og registrert på Statsarkivet.

Men så tilbake til Øvrebø Bondelag.

Ved gjennomsyn av de av Vest‑Agder Landbruksselskaps årsmeldinger som forefinnes, har det lykkes å ‘rekonstruere» noe av Øvrebø Bondelag’s historie, slik som formenn, medlemstall, og litt i tillegg, dog ikke lenger tilbake enn fra 1915.

La oss dvele litt med hvem som har vært lagets formenn:

1887 ‑ 1914       Her mangler vi alle opplysninger

1915 ‑ 1917       Carl Weisser, og medlemstallet i de tre årene var h.h.vis 60, 68 og 90

1918                   Lars T. Greibesland

1919 ‑ 1920       Gunnar Knollen (Nordli), og medlemstallet var i de to årene 93 og 95

1921                   Olav Øvrebø, og det var 99 medlemmer

1922­ –1923       Bernt Johan S. Ilebekk

1924                   Olav Øvrebø

1925­ – 1930      Karl Mushom (Skogstad)

1931                   Jørgen Greibesland, nå var medlemstallet nede i 77

1932                   Mangler opplysninger

1933                    Olav Øvrebø

1934 – ­1937      Mangler opplysninger ‑ Lensmann Olav Bjerland var muligens formann noe av tiden.

1938                       Thomas L. Greibesland

1939

1939 – ­1941      Alf Ropstad, og nå var medlemstallet 65

1942 – 1945      Det synes som om lagsarbeidet lå nede i den tiden

Den 30. juni 1945 ble det første møtet etter «frigjøringen» arrangert

1946                  Torkel Reiersdal

1947­ – 1949      Karl Skogstad

1950                  Einar Strandberg

1951                   Mathias Hørte

1952                   Anders 0. Stallemo

1953                   Søren Stredet

1954 – 1955       Olav Skarpengland

1956                   Sverre B. Ilebekk

1957 – 1961       Augund Faremo

1962                   Torjus Eikeland

1963 ‑ 1965       Anders Robstad

1966 – ­1968       Einar Strandberg

1969 – 1970       Trygve L. Greibesland

1971 ‑ 1972       Tellef Lie

1973                   Anders Ellingsberg

1974 – 1975       Åsmund Stredet

1976                   Kåre Sangesland

1977                   Anders Robstad

1978 – 1980       Arne Faremo

1981 ‑ 1982       Kjell Anders Greibesland

1983 ‑ 1985       Jan Helge Risdal

1986 ‑ 1988       Arne Faremo

1989 ‑ 1991       Alf Olav Stredet

1992 ‑ 1993       Torleif Robstad

1994 ‑ 1996       Tor Kristian Ellingsberg

1997 ‑ 1998       Anstein Lie

1999 ‑ 2000       Arne Faremo, laget har i dette året 28 medlemmer

Lagsarbeidet gjennom tidene.

I tiden fra laget ble startet i 1887 og fram til 1914 har vi intet å vise tilbake til, og i tiden fra 1915 fram til 1940 har vi kun de «stikk‑ordsmessige» notatene enkelte år i årsmeldingene fra Vest-­Agder Landbrukselskaps årsmeldinger. I tiden fra 1915 og fram mot 1940 kan det synes som om aktiviteten jevnt over har vært 3 ‑ 4 åpne møter i året og tilsvarende antall styremøter. Arrangementene og tiltakene bærer selvsagt preg av å ville styrke landbruket og bygdenæringene. Det ble arrangert bygdeutstilling, jordbruks‑ og husflidsutstilling, som blir betegnet som «særdeles både rikholdig og vellykket”. Laget var med i planlegging av torvstrøanlegg og arbeid for opp­starting av potetmelfabrikk. De tok initiativ til å få i gang arbeidet for bygdesoge, og var pådriver for å få rikstelefon til bygda. Laget startet fjøskontrollag, holdt kurs i gårdsrekneskap og hovstellkurs. Laget har tydeligvis satset på dyktige og betydningsfulle talere og foredragsholdere til de åpne møtene: i 1931 var som eksempel Stiftamtmann Daniel Koren en av talerne.

 

I tiden etter «frigjøringen» 1945, og framover helt til århundreskiftet har lagsarbeidet, både innad og utad, naturlig nok tatt en noen annen form. Samarbeid med bygdas bondekvinnelag, skoglag, skogeierlag og også bondelagene i nabo­kommunene Vennesla, Hægeland, Finsland og også Oddernes, ble mer og mer både naturlig og nødvendig. I «kampen» for landbruket, bygdenæringene og bygdesamfunnet oppnevnte bondelaget lokale aksjonskomiteer, grendemenn m.m. som utgjorde et solid nettverk i lagets arbeide. Laget arbeidet også for jordbrukets jamstilling. Arbeidet for et bygdemuseum var også framme. Laget hadde, og har, utsendinger og medlemmer i landbrukets mange interesseorganisasjoner, både regionalt og sentralt, og denne utveksling av saker og synspunkter har hatt en stor betydning for bygda vår. Nevnes bør også at i 1990 «sponset» bondelaget bygdas håndballjenter med et draktsett.

I 1950 er det et eget vedtak på årsmøtet at tidligere suspenderte NS‑medlemmer ønskes velkommen tilbake.

Øvrebø har i alle år vært, og er det vel forsatt, ei jord‑ og skogbruksbygd. Lenge før bondelaget ble startet i 1887 var det «bondesamlinger». Statsagronom Tønnessen Vatne hadde i 1865 et møte i «Øvrebø Landboforening» som da hadde 24 medlemmer, (var dette en forløper for bondelaget, som også i sin tid hette landbrukslaget). På dette møtet ble det bestemt å stelle til en pløyetevling med utstilling av jordbruksredskaper og meieriprodukter, og denne ble avholdt om høsten samme året. Den samme statsagronomen skriver i en melding om dette Øvrebø‑besøket:

 «Her finnes mange forstandige og meget virksomme jordbrukere som have fremkalt en almindelig og alvorlig lyst til en forbedret landhusholdning.»

 

Når vi ser på dagens landbruk og den enkelte gård i bygda vår, så har det vært en veldig og god utvikling med, blant annet, utbygging og modernisering av driftsbygninger og mekanisering av drifta. Det er synlig for en hver at det har blitt, og blir fortsatt, utført mye dyktig gårdsdrift i bygda vår. Jevnt og trutt arbeid, og samarbeid, gjennom bondelaget har medvirket til dette inntrykk og resultat. Men samtidig med dette har landbruket gjennomgått en forandring og omstilling, kanskje større enn de fleste næringer, med nedlegging av bruk og store driftsforandringer. Dette gjelder også Øvrebø. Ved jordbrukstellingen 1956, altså for 44 år siden, var det 63 melkemaskiner i drift i Øvrebø. l dag er knapt nok 15 i drift.

Det går mot en sammenslåing av bondelagene.

Både i Vennesla og Hægeland har bondelagene enstemmig gått inn for en fusjon (sammenslåing) av de tre bondelagene i Vennesla kommune. Som positive momenter blir framholdt:

‑bedre samordning overfor myndigheter og organisasjoner

‑flere tillitsvalgte til å rullere på oppgavene

‑billigere drift av laget fordelt på medlemmene

‑bedre likviditet, større muligheter

Men som negative momenter kan framholdes:

‑større lag, mindre identitet

‑større distanse til medlemmene

Så sent som 18. oktober i år, etter annen gangs formelle behandling, vedtok også Øvrebø Bondelag å fusjonere med Vennesla og Hægeland til ett bondelag. Da blir det vel også slik.

Lørdag den 28. mars 1987 markerte Øvrebø Bondelag sitt 1 00‑års jubileum med stor fest på Skarpengland skole med 75 festdeltakere. Tellef Lie var kveldens toastmaster og 2. nestfor­mann i Norges Bondelag, Jakob Sigurd Holmgård, var kveldens festtaler. Bygdas «sangskriver» gjennom mange år, Grete Bjønnum, hadde også til denne festen skrevet en sang som fortjener plass her, som en god avrunding på ”litt om Øvrebø Bondelag».

Øvrebø Bondelag 100 år.

Melodi: «Å jeg er ingen bondemann»

Nå har vi samla oss til fest, på denne store dag

Vi feirer 100‑års kalas for Øvrebø Bondelag.

Og dagens jubilant er ikke stor, men seig som få,

Det kan du lite på.

I 1887, de starta opp sånn i det små.

En agronom ble ansatt for at bonden hjelp sku’få.

De lærte seg å dyrke myr, og grøfte nor’og ne’.

Og resultat fikk se.

 

Og opp igjennom åra blei det jobba trutt og jevnt.

Og mang en bonde har gjort sitt, men navn blir ikke nevnt.

De starta opp med havre og med grassfrø til og med,

og satsa stort på det.

De hadde konkurranse stor i pløying og i smør,

og der blei mye skryt av det, som det seg hør og bør.

En agronom han sa at: ‘Udi Øvrebø der var,

så mang’ forstandig kar».

Og utviklingen gikk i Øvrebø sin jevne gang,

og bondens arbeidsdag var ofte tung og hard og lang.

Men Bondelaget muntra opp med nye ting og tak.

Det gjør de og i dag.

Ja, mangt et tiltak er blitt gjort for bonden og hans jord,

potetkoking var populært. Int’ ressen den var stor,

De kjørte rundt med bil og der potetene fikk kokt,

og det var sikkert klokt.

På båsen hadde bøndene en flokk med kyr og fe,

og melkeproduksjonen den blei ordna fikk vi se.

I 1896 de starta opp et meieri.

En framgang må vi si.

De siste åra så er allting maskinelt og godt,

på åkeren er hesten bytta ut med traktor flott.

Og siloen har overtatt for høydotten på stakk.

Vi minnes med et akk.

l fjøset der skal Dagros automatisk foring få.

Og melkekrakken er satt bort, maskiner melker nå.

Og melkerampa er tatt vekk, den trenges ikke mer.

En tankbil nå vi ser.

Ja, utvikling skjer veldig fort, og vi må følge med.

Og Bondelagets arbeid, det skal hjelpe oss med det.

Nå ønsker vi for laget vårt en fremtid rik og god.

Vi håpe må og tro.

Grete Bjønnum.

 

Den 23. august 1856 kunne man i den tids avis lese et ganske omfattende referat med nedenfor anførte innledning:

«Beretning om et Landbrugsmøde i Øvrebøe Sogn”

«Efter forut skeet kundgjørelse ved Præstegjeldets Kirker, afholdtes et Landbrugsmøde paa Gaarden Loland den 14de d. M.  Allerede kl. 10 Formiddag vare omtrent 130 Personer, for det meste Gaardbrugere, hvoriblandt flere fra andre Præstegjelde, forsamlede paa stedet. Paa givet tegn samledes man, og Agronom Lindequist tilkjendegav, at han af Gaardens Eier Boysen havde udbedet sig tilladelse til Mødets afholdelse dersteds, for at forevise den raske og med god Fremgang for sig gaaende Myrdyrkning. Forsamlingen skulde her, paa en 60 Maal stor myr, faae at see Myrdyrkningen i alle dens Stadier fra Afløbsdigets Optagning til færdige teler med rig Afgrøde.

Han havde troet at i et District som her, hvor Agerbruget er høist indskrænket, men kan udvides og forbedres i utrolig Grad, naar de mange, store og velbeliggende Myrer tages under Arbeide, vel kunde være værd og nok kunde lønne sig at gaae et Stykke Vei for at faae et klart Begreb om rationel Myrdyrkning.

Han anmodede derfor Forsamlingen at følge seg til Lade, for at discutere de 2de paa Programmet oppsatte Spørgsmaale, men inden man overgik til disse, anholdt Ordføreren om at forelegge et Spørgsmaal til Overveielse, som efter hans Mening var af større viktighet end alle andre, nemlig Spørgsmaalet om Odelslovens Hensiktsmæssighed. «

Ja, dette var ordrett gjengivelse av innledningen på et nærpå tre‑fire A4‑siders referat fra møtet. Det er benyttet gotisk skrift og som deres ser er det også en svært så gammel rettskrivingsform. I en mer lettlest form og forhåpentlig mere etter dagens rettskrivningsregler, skal vi forsøke å formidle til leserne av Årsheftet vårt det som referatet fra samlingen på Loland videre forteller.

Mange hadde sterke meninger om Odelsloven.

Baard Wigstoel uttrykte det slik: At det ikke kunne være tvil om at Odelsloven var en urettferdig og skadelig lov, og at han på det mest bestemte ønsket den avskaffet, «heri istemmede saagodtsom hele forsamlingen.»

Alf Robstad: var fulkommen overbevist om at denne loven ikke var av ringeste nytte, men skadelig. Den forårsaker skogens ruin og hindrer jordforbedringer. Det er mange som ikke vil forøke verdien på gården, men hele skaffe noe til de yngre barn ved å omgjøre skogen i penger. Andre som kjøper en gård venter med alle forbedringer, i det minste til odelstiden er forbi. Dessuten kan den som selger ikke få hva gården virkelig er verd så lenge den ikke er odelsfri. Loven må avskaffes.

Hendrik Schmid: hadde nok innsett de svake sider med odelsloven, men hadde inn til nå forsvart den. Begrunnelsen var at han fryktet at fremmede kapitalister skulle kjøpe opp store deler av landet. Han hadde nå snudd i sitt syn og ønsket at odelsloven måtte avskaffes straks. Lensmann Lie: Anså odelsloven som et stort onde og ønsket den opphevet omgående.

Ole Lømsland: Anså odelsloven som nyttig. Dersom en drikkfeldig eier forøder sin gård, kan den ved hjelp av Odelsretten tas tilbake å bli i familien.

Agronom Lindequist: Anførte hva han hadde erfart, angående såvel det materielle som det moralske forderv som odelsloven forårsaker, og forsøkte å vise at faren for fremmede kapitalister var en urimelighet, da Norge aldeles ikke var skikket for sådanne spekulasjoner Boysen hadde ingen frykt for kapitalistene, det kunne tvert om være en fordel om større kapital kunne komme landbruket tilgode. En juristhadde dog sagt ham at omtrent 113 av alle rettsprosesser var knyttet til odelsloven, og han hadde sett så mange dårlige resultater at han ønsker lovens avskaffelse så snart som mulig.

Ole Roselandgav sin tilslutning til dette.

Ordførerenønsket ved håndsopprekking å vite hvor mange som ville beholde odelsloven. Av de ca 120 som da var tilstede var det bare 7 som fortsatt ønsket en odelslov.

Så gikk man over til det 1. spørsmålet på dagens egentlige saksliste, nemlig:

«Har man nogen Erfaring for, hvorledes det svarer Regning i denne Bygd at anvende Guano og præparerede Been som Gjødningsmiddel, og ansees nogle Foranstaltninger nødvendige for at erholde disse Varer uforfalskede og til rimeligst billige Priis?»

 

Even Drivenes hadde på sandjord brukt både Guano og fosforsur kalk, og foretrakk kalk som også viste seg å ha god virkning på grasvold.

Torsten Vigelandhadde også brukt begge disse gjødningsmidlene, og var vel fornøyd med begge, men gav Guano et fortrinn.

Niels Hiestoel  haddegjødslet 300 favner nybrutt jord med fosforsur kalk, og den tilsådde havrenvar blitt veldig fin, men på vannsyk mark hadde den dårlig eller ingen virkning.

Alf Robstad hadde gjødslet havre på fuktig myrjord med fosforsur kalk, og selv om han ikke var misfornøyd ville han heller bruke naturgjødsel.

Boysen, eieren av gården, hadde brukt begge deler på myrgrunn og med god virkning. Anders Kostoel var ikke tilfreds med resultatet, men kanskje var sterk tørke en del av årsaken.

Ole Rosseland. Ole Lømsland og Hendrik Reiersdalhadde også brukt både Guano og fosforsur til de forskjellige steder og til både korn og poteter, men var tvilende til om det var regning­svarende i forhold til bruk av naturgjødsel.

Agronom Lindequisttilrådde å bruke fosforsur kalk for sandjord og grasvold, samt Guano på myrog annen fuktig og moldrik jord. Videre fortalte han at han på flere steder i fylket hadde sett potet­åkre som var gjødslet med fosforsur kalk stå seg bedre enn de som var gjødslet med naturgjødsel.

J.J. Boysen, eieren av gården, som også var kjøpmann, ville sette seg i forbindelse med de utenlandske selgere av Guano m.m. for at bøndene skulle få den beste vare til billigst mulig pris.

Deretter gikk man så videre på det 2. spørsmålet på dagens egentlige saksliste, nemlig ‑

«Ansees det at svare Regning paa den maade, som det nu almindelig skeer i denne Bygd, at samle det meste hø paa vidløftige og magre Skov‑ og Myrsletter, eller kan man i modsat Fald paavise nogen annen Fremgangsmaade, hvorved man paa andet Viis kan forskaffe sig det nødvendige høforraad?»

Agronom Lindequist‘ anså det for både ulønnsomt og for arbeidskrevende å fortsette med arbeid og slått på de mange utmark‑ og skogsslåtter. Dette gav jo tross alt det dårligste furet, og bonden, eller leid arbeidskraft, brukte til dette den beste tiden på året. Ikke desto mindre mente han at en en tid fortsatt ble nødt til å bruke skogslåttene inntil en fikk noe bedre å sette i stedet. Han oppfordret bøndene i disse bygder å skynde seg alt hva de kunne, for ved myrdyrking, engvanning, og kunstige gjødsling å skaffe seg så mye høy at de dårligste skogsslåtter kunne ”overlades til den nødvendige Forbedring af de magre græsgange». Han mente at de med fornøden kapital burde gjennomføre reformen så snart som mulig, og de med mer anstrengt kapital burde forsøke å ta en ny teig år for år. Etter Lindequist uttalelse og appell var det flere av de frammøtte som deltok i samtalen , og alle mente at det måtte være et mål, både på kort og på lang sikt, å avvikle skogs‑ og utmarksslåttene. Det måtte satses på nydyrkning, på myr og annet, samt engvanning og kunstgjødsel.

De som hadde ordet var Boysen, Baard Wigstoel, Alf Robstad, Hendrik Reiersdal og John Tvedt.

Det led etter hvert langt på dagen og det ble ved avslutningen fattet denne beslutning:

«J. Boysen anmodedes om at træde i Underhandling med Alecander Wilsen om de Conditioner, hvorpaa denne vilde lade sig engagere for at reise om i Præstegjeldet og oplære Gaardbrugerne i ordentlig Pløining, samt i Fremtiden muligens ogsaa i andre Ting, Jordbruket vedkommende. «

Dette referatet, som altså er 145 år gammelt, fra et møte i Øvrebø om landbruket, vitner om at bøndene hadde en vilje til innsats, og kløkt og framsyn, som det virkelig står respekt av. Den gården på Loland som de var samlet på og som den gang eides av J.J. Boysen, eies i dag av Arne Faremo.

Niels Otto Hægeland

ÅRSSKRIFT 1996 – ORIGINALER

Noen mennesker var ikke lik alle andre – originaler kaller vi dem gjerne – her møter du noen av dem:

Ola Ulltråd:

En av de mange handlende som i tidligere tider dro fra sted til sted for å selge forskjellige småting, hette Ola. Han drev med ”småhandel”, og i hans tilfelle var den visst riktig liten. Han hadde bare med seg en liten koffert, og i den hadde han stort sett bare nåler og tråd. Han kom fra en av bygdene vestenfor og var en god og snill mann, rødmusset i ansiktet. Det fortelles om han at han var så redd for å bli uenig med folk at han, når han møtte noen og hadde hilst god dag, nesten alltid sa: ”kaldt i dag, varmt i dag”, for å være sikker på at alle i alle fall måtte være enige i det ene utsagnet.

Ofte var ungene redde for dem som kom farende langs veiene, men med Ola Ulltråd kom ikke den tanken til dem i det hele tatt. Han fikk mat når han kom, og fortalte vel litt nytt om det han opplevde, og på den måten fikk ungene et blikk ut i ”den store verden”.

Ola hadde alltid svært mange klær på seg, både sommer som vinter. Etter hvert ble de jo slitt, og da bøtte Ola dem alltid med – ulltråd.

Martin Målar:

Martin hadde gått i lære i Tyskland for å bli kunstmaler. Mens han var der ble en i naborommet myrdet. Dette gjorde slikt inntrykk på han at han aldri ble som før igjen. Han reiste hjem til Norge og slo seg til på Mushom der han bodde alene og malte litt av og til.

Han var en av sin tids originaler, bl.a. hadde han hoggestabben inne i stua, han gikk rart kledd og hadde på seg en stor ytterfrakk og ryggsekk når han var ute blant folk. Han gikk også alltid med en liten øks under armen når han var ute, og derfor var barna alltid redde for han.

 Fredrik – og andre fanter:

* Fredrik var en av de faste fantene som kom så fort sommervarmen kom. På Homstean bodde han hos Ola i Skauen, eller bodde på Fantestea. Han bodde sammen med Gonil Ljosdal. Bygdefolk fikk dem til å gifte seg på sine gamle dager, og det gikk visst glatt da Asbjørnsens Tobaksfabrik ga dem en tobakksrull hver i gave.

* Noen fanter kom på butikken på Homstean og tagg pølse ”så langt som nosa rakk”.  O.S. kom og målte hvor lang nesa var og skar av like lang pølsebit. Han ble ikke noe videre populær hos dem av det.

* En fantekjerring kom inn på butikken og ba om å få kjøpe noe på krita. ”Ja, du får få det på ditt ærlige ansikt”, sa O.S. ”Ja, takk skal du ha for det”, sa fantekjerringa, og viste seg ikke der mer.

(Etter: Inger Ilebekk, Steivor Ilebekk, Thorvald Skuland)

ÅRSSKRIFT 2000 – ØVREBØDRAKTA

Historielaget engasjerte seg i rekonstrueringen av Øvrebødrakta – les hvordan det hele begynte.

Rapport til Øvrebø Historielag ‑ Årsskriftet 2000

Fra Bunadskomiteen.

 

ØVREBØ‑DRAKTA

Hvorfor ble arbeidet satt i gang?

De som arbeidet med å forberede Øvrebø Kirkes 200‑års jubileum las om en Øvrebø­drakt og drakttradisjoner fra Øvrebø. De fikk lyst til å gjenskape en drakt ‑ hvis det var mulig å finne gamle draktdeler fra bygda som de kunne bygge på.

En komite ble nedsatt, og vi hadde vårt første møte i august 1999. Vi har drevet detektivarbeid, registrering, lesing, museumsbesøk, mønstertegning, klipping og tilpassing, søm, kaffedrikking …………

Drakten er ‘foreløpig». Det vil si at det stadig er videreutvikling på gang. F.eks. er det ikke laget understakk eller cape. Fortsatt registrering og museumsbesøk kan bringe fram draktdeler som kan bli alternativer til det vi har funnet til i dag.

Kilder til arbeidet er blant andre:

«Øvrebø‑boka»

«Agderbunaden»

«Omkring Lindesnes»

Vest‑Agder Fylkesmuseum, Kirsten Nøklebye.

Husflikskonsulenten i Vest‑Agder, Kathrine Bringsdal.

Bunad‑ og folkedraktrådet sentralt.

Stoffstugu, Bunadsenteret i Numedal, Gunhild Asen.

Folk i Øvrebø.

Registrering i Øvrebø.

VESTEN

Vesten er en kopi av en vest som henger på Vest‑Agder Fylkesmuseum. Vesten er fra Øvrebø og er datert til ca. 1750 eller siste del av 1700‑tallet. Den er en forløper for den vesten som blir brukt til dagens Vest‑Agder Bunad. Utover 1800‑tallet «krøp» lengden på vesten oppover og endte på dagens lengde, på «klaua».

Stoffet heter KALLEMANK. Kallemank ble brukt flere steder i landet, sjøfolk tok med seg «kjøpety» hjem til landet. Andre steder i landet er det gjenskapt bunader med dette stoffet. Men vesten fra Øvrebø hadde ikke de samme farger som det som blir vevet i dag. Brosjeringene (fargene i de innvevde blomstene) er farget spesielt etter «Øvrebø‑farger”! slik at noen meter ble spesielt vevet for Øvrebø‑drakta. Stofflet er kjøpt gjennom Stoffstugu, Bunadssenteret i Numedal.

Fóret er av grovt linstoff. Hektene er håndlaget i Valdres.

STAKKEN

Det finnes IKKE ÉN bevart stakk fra Vest‑Agder fra denne tiden. Vi har lest oss til hvordan gamle stakker fra Øvrebø hadde farger og folder. Stakkene ble brukt både i rødt, grønt, potteblått og svart.

Ullstoffet hette «klede». Det er sydd på to fløyelsbånd nederst på stakken. Det er usikkert om dette ble brukt så tidlig som på slutten av 1700‑tallet. Det er brukt linstoff til «skoning», fór nederst på stakken og hekter til knepping i livet.

Stakken blir det jobbet videre med. Det er funnet en brudestakk i Øvrebø fra begynnelsen av 1800. Denne stakken er i et stoff kalt MOHARÉ. Brudestakken er i rød/rosa, men de gifte konene regner vi med gikk i sort i dette stoffet. Moharé var et stoff som var i vanlig bruk på 1700‑tallet. Vi har oppsporet stoffet i moderne polyester ‑ og det er godkjent av Bunads‑ og folkedraktrådet. Stoffet er i dag kun i sort. Vi får tak i stoffet gjennom Romsdalsmuseét. Det kan brukes som alternativt stoff i stakken.

SKJORTA

Det skal finnes en skjorte fra Øvrebø på Fylkesmuseet, men fylkesmuseet klarer ikke å finne den igjen!! Hvis den dukker opp, vil vi heller bruke den. Skjorta vi har sydd ble brukt i distriktet. Folk sydde etter hvor flinke de var. Mønstrene kunne derfor variere en del. Dobbel hullfall og «knuppsaurn» skiller denne skjorta fra dagens Vest‑Agder skjorte. Skjorta kan sys i lin eller bomull. Vi har sydd i lin.

FORKLEET

I Vest‑Agder er det bare registrert et forkle fra den rette tiden. Det er brunmønstrete, trykket på lerret. Men vi mente at denne fargen ikke passet til «vår» vest. Vi har prøvet med et forkle i grønt trykk ‑ dette kan være et alternativ. I Danmark kan vi få forkleet håndtrykket i det rette mønsteret i brunt eller grønt, hvis flere vil ha et slikt forkle. Vi valgte i denne omgang å ta et nøytralt svart damaskvevet ullforkle. Dette ble mye brukt til drakter i denne tidsepoken.

Hvitt linforkle med dobbel hullfall ble sydd til klokkeren. Dette kan imidlertid etter tradisjonen bare brukes ved spesielle kirkelige anledninger.

 

SOKKER OG SOKKEBAND

De er i ull og er heimestrikket og heimevevet av Synnøve Lie. Hun brukte et  gammelt mønster som til Vest‑Agder bunaden. Dateringen er antakelig yngre enn resten av drakten.

SØLVET ‑ Sølvsmed Folke Helle

LAUVSØLJE er rekonstruert etter en gammel forgylla sølje funnet på Homme. Sølje er tidsriktig med store lauv og er støpt. Før var det slik at hadde du god råd, ble den forgylla ‑ hvis ikke ble det bare vanlig sølv. HALS‑SØLJA er også fra distriktet. Vanlig brukt på 1800‑tallet. BRINGERINGEN er det bilde av i Øvrebø‑boka. Det finnes to gamle bringeringer i bygda som vi kjenner til. Datering er usikker. MANSJETTKNAPPENE er laget etter samme mønster som hals‑sølja.

(Sølvet kan kjøpes uavhengig av om en har drakta. Bestilles hos Ragnhild Almedal).

 

LOMME

Lomma ble komponert og sydd til jubileet av restestoff for å ha ei lomme til praktisk bruk. På Fylkesmuseet er det funnet en lomme fra Øvrebø i papirene, men heller ikke denne klarer de å finne der nede!

HODEPLAGG

Lua ble sydd til jubileet. En lue kom fram her i Øvrebø under registreringa nå i mai. Den vil heretter bli brukt som modell for hodeplagg.

CÀPE

Det er funnet en càpe fra Øvrebø på Folkemuseet i Oslo. Vi håper også at denne càpen kan bli en framtidig del av Øvrebø‑drakta. Càpe ble i gamle skrifter kalt kåpe.

Øvrebø Historielag

Drakta er foreløpig sydd i to eksemplarer til Øvrebø Kirkes 200‑års jubileum. Den ene har klokkeren som fint arbeidsantrekk. Den andre tilhører Øvrebø Historielag. Vi ønsker at historielagets drakt kan bli brukt i forskjellige sammenhenger, og gjerne når noen skal representere bygda. Den kan lånes ut! Spør oss! .

Komiteens medlemmer: Ragnhild Almedal, Tone Wehus, Berit Robstad, Bjørg Ellingsberg, Aslaug Steen og fra jubileumskomiteen Gerd Vigdis Slettedal.

Vi håper at flere i bygda vil ha drakta og bruke den som en alternativ festdrakt.

Øvrebø, oktober 2000

Registrering av gamle tekstiler i Øvrebø

Det har i lang tid vært snakket om å få i stand en registrering av gamle tekstiler her i Øvrebø. Det har tidligere ikke blitt samlet inn og registrert stort herfra.

I 50-årene var det en registrering i Kristiansand. Der kom det inn noe fra Øvrebø. Ellers er det ikke blitt gjort noe i den forbindelse. På Vest-Agder fylkesmuseum er det også blitt levert inn en del ting, deriblant er det en brudevest fra Øvrebø. (Denne ble rekonstruert til kirkejubileet).

I forbindelse med Øvrebø kirkes 200-års jubileum ble den komiteen som stelte med Øvrebødrakta nærmest pålagt å få til ei registrering av gamle klær. Historielaget hjalp til med å sende ut informasjon om dette til alle husstander i bygda. Datoen for første registrering ble satt til 20. mai 2000. Husflidskonsulent Kathrine H. Bringsdal, skulle komme for å ta bilde og registrere hver enkelt ting.

Vi satte som overskrift: Gamle klær og vevde tepper (åklær). K. Bringsdal har tenkt å lage ei bok om gamle åkletradisjoner i Vest-Agder.

Så var det bare å vente og håpe at det ville komme folk med det de måtte ha i skuffer og skap. Og dagen kom, lørdag 20. mai 2000. Skal si det kom folk med en hel masse forskjellige ting.

Det ble tatt bilder av og registrert mange flotte, gamle tepper. Noen av disse var veldig gamle og spesielle i mønster og farge. Også klær kom det inn, deriblant en gammel bunad fra slutten av 1800-tallet. Det var moro at den var så godt bevart. De samme folkene hadde også med gamle dåpsluer, sko og tepper. Når det gjaldt dåpluer fikk vi se og registrert fem luer fra 1700-tallet! Disse var i veldig god stand og flotte i fargene. Et kristningsstykke fra samme tida ble også registrert.

Det ble også registrert ei gammel lue til voksne. Den er veldig spesiell. Det er bare funnet ti stykker før av denne type lue i hele Vest-Agder! Den første ble funnet i Torridal, derav navnet Torridalslua. Dette er bare noe av alt det som kom inn. Ettersom det kom inn så mye av gamle klær og åklær denne dagen, ble vi ikke ferdige med alt. Det ble da bestemt at vi måtte ha minst en dag til. Vi vet om at det finnes mye mer i bygda. En brudestakk fra Homme fra 1825 rakk vi ikke å få med denne dagen. Vi har også fått vite om enda en gammel bunad. Dette bil bli tatt med på første registrering til høsten.

Husflidskonsulenten var veldig begeistra over den store iveren og interessen som ble vist fra bygdefolket, og interessen var virkelig mye større enn vi hadde våget å håpe på.

Det har vært moro å få være med på dette arbeidet. Historielaget vil få registreringsliste og bilde av hver enkelt ting, og dette vil bli tatt vare på for ettertida. Vi håper at vi fortsatt møter velvilje og at flere vil dele interessen med oss.

Komiteens medlemmer: Ragnhild Almedal, Tone Wehus, Berit Robstad, Bjørg Ellingsberg, Aslaug Steen.

PS: på registreringen lørdag 26. oktober kom det også inn ganske mange nye gjenstander. Skulle det ennå være noen som har noe som ikke er registrert vil det bli holdt en ny registrering til våren. Dette vil bli gjort kjent i god tid før, så følg med og hjelp oss å få registrert så mye som mulig av gamle klær og andre tekstiler som finnes i Øvrebø.

for Registreringskomiteen

Ragnhild Almedal