ÅRSSKRIFT 2000 – DEN GAMLE GARDE

Avisen ”Agder Tidend” hadde i 1924 en serie om gamle folk i Agder. Den 15. mai samme år kunne en bl.a. lese:

Den gamle garde i Agderfylki

Arbeidet held modet og gleda uppe.

Han som fekk fortenstmedalja av kongen:

Nils Olsen Homme er fødd paa Nodeland i Greipstad 4. mars 1828

Det synte seg snart at Nils hadde gode evne og eit framifraa minne. Han fortell no sjølv at han kan minnast sidan han var 6 aar gamall.

Daa han var 15 aar kjøpte far hans garden Homme i Øvrebø. 11 aar seinare fekk han den halve garden av faren, og der hev han butt sidan, i 65 aar. For 5 aar sidan selde han garden til to av svigersønene sine.

Nils hev vore mykje nytta i det kommunale yrkje. Han var i 20 aar med i heradstyret og ordførar i 8 aar (!878 – 1885). I 12 aar var han forlikskommissær, i 2 aar varalensmann, og i 9 aar presten sin medhjelpar. Postopnar hev han og vore og taksert gardar for dei som vilde hava laan i bustadbanken.

Nils er og interessert i ungdomsarbeidet, tidt hev ungdomen fenge hyggja seg hjaa han. I 1910 gav han dei fri tuft til hus. Enno tykkjer han moro i aa prata med ungdomen og fortelja korleis det var i gamle dagar. Og det er nokre koselege stunder ein fær hjaa Nils. Han kan gjerne sitja time etter time og fortelja. Enno fylgjer han godt med i det daglege liv og det som hender ute i den vide verda. Og me vil vona at han fær leva enno nokre aar, og me vil ynskja han mange glade dagar i den tida han hev att.

(Martin Homme)

Andre gamle folk i Øvrebø.

Hans G. Vehus, fødd 1835, 89 aar.

Aanen A. Fidje, fødd 1835, 89 aar.

Kristen L. Grødal, fødd 1835, 89 aar.

Bernt Sørensen Iglebæk, fødd 1837, 87 aar.

Søren E. Vehus, fødd 1840, 84 aar.

Steivor Ilebæk, fødd 19/9-1839, vert 85 aar.

Olene Slottet, fødd 14/9-1839, vert 85 aar.

Kristine Engelund, yver 80 aar.

(Agder Tidend 16. mai 1924)

ÅRSSKRIFT 2000 – SKIHISTORIE

Mushomskien-en beskrivelse av skifunnet på Mushom.

Skihistorie i tusen år

Et kart over de eldste skifunnene i Norge ville vist at både Finsland og Øvrebø er med på kartet. Det er derfor ikke så rart at Idrettslaget, og nå også Historielaget, har Mushom-skien som del av sin logo.

Mushom-skien oppbevares på Skimuseet i Holmenkollen i Oslo, og er en av mange attraksjoner der. Vi sakser litt fra et årsskrift som Skiforeningen ga ut i 1995.

Øvrebø – en eikeski fra Sørlandet

Blant de norske myrfunne skiene er Øvrebø-funnet det beste eksemplet på at radiologisk datering har omkalfatret eldre forestillinger om alder og typeutvikling. Funnet besto av en 55 cm lang tuppdel fra en eikeski, som fantes på gården Mushom’s grunn i Øvrebø, nå Vennesla kommune. I følge Nils Lid’s artikkel fra 1930 om ”Skifunnet fra Øvrebø” ble skifragmentet påtruffet i juni 1929 under arbeide ”med utveitingi av ei stor myr på garden, beint nedanfor der no husi står. Det skulde gjenom myri leggjast ei veit med umlag 1,20 m djupn. Under gravingi sette Lian spaden mot eit trestykke i botnen av veiti, og han vart nokso undren over dette med det same; for det fans ikkje anna trevyrke der i myrjordi -.”

På grunnlav av en pollenanalytisk datering som Erik Granlund foretok samme år, gikk dette lenge for å være det eldste skifunnet i Norge. Med en rekke forbehold uttalte Granlund at Øvrebøskia turde være ”av sen-subboreal ålder eller tilhöra senare delen av bronsålderen.” Dessverre gikk forbeholdene hus forbi enkelte av dem som senere refererte  til funnet og følte en journalistisk glede over å henvise til ”Norges eldste ski”.

Den radiologiske dateringen av Øvrebøfunnet viste 1455 – 1650 e.Kr., som vil si senmiddelalder eller tidlig etterreformatorisk tid. Funnet forandrer dermed status fra å være Skimuseets eldste til dets yngste daterte ski. En like dramatisk omdatering knytter seg til enkelte andre sentrale funn. Her kan spesielt nevnes den mest omtalte arkeologiske representanten for den ”sørlige” skitypen fra Riihimäki i Sør-Finland, som først ble pollendatert til ca 1500 år f.Kr. og senere radiologisk tidfestet til 25 – 110 e.Kr.

Til tross for den radikale omdateringen er Øvrebøfunnet fortsatt vår eldste aldersbestemte ski fra Agderfylkene, som det har stor interesse å sammenligne med skiformene som bruktes her under siste halvdel av 1800-tallet. Funnet er også med og bekrefter at Sørlandets anvendelse av eik som skimateriale har perspektiver flere århundrer bakover i tiden. Ellers er de myr- og markfunne skiene nesten utelukkende fremstilt av furu.

Øvrebøskias over- og underside er tilnærmet plane, med en jevnt krummet bøy som følger emnets naturlige trestruktur og ender opp i en smekkert tildannet tupp med sideprofil. Skikantene synes å ha vært parallelle, men er såpass skadet bakenfor bøyen at dette ikke kan avgjøres med sikkerhet. Som vanlig for eikeski er emnet tatt ut som flask. Men til tross for at løvved gir den sterkeste sliteflaten nærmest yten, vender skisålen her mot margsiden av emnet. Det er rimeligvis ønsket om en skitupp med selvvokst bøy som ligger til grunn for dette valget. Ønsker en å bruke en større rot eller gren som bryter ut av treet til tuppdel, må skisiden nødvendigvis bli margvendt.

Både når en trekker sammenligninger med arkeologiske og etnologiske ski, skiller Øvrebøskien seg ut som spesielt smådimensjonert. Selve tuppen er liten og nett og skibredden bare 7 cm. Det kan også ha interesse og merke seg at avstanden fra skituppen og til naglehullet foran bare er 31 cm mot 49 cm hos Finslandsskia, som vi skal ta for oss i neste avsnitt. Selv om den ikke er ferdiglaget, må sistnevnte regnes som en ski med normale dimensjoner. Dette tyder på at Øvrebøskia også har vært uvanlig kort, og en rimelig antagelse  blir da at vi har å gjøre  med en kvinne- eller barneski.

I sin presentasjon av Øvrebøskia viser Nils Lid stor interesse for det ovenfor nevnte hullet med en diameter 1 cm som er boret gjennom sentrum av framskia. På Finsland-eksemplaret gjenfinnes denne gjennomboringen i samme del av skikroppen, og det er åpenbart at den er anbragt der med hensikt. Lid finner forklaringen i den nyere skimakertradisjonen: ”Det viser seg at i bygdene frå Holt og Austre Moland ytst i Aust-Agder og til Fyresdal i Telemark har dei brukt å setja slike hol gjennom både framenden og atterenden av skia under laginga. Dette gjorde dei for å nagla skiparet i hop og på det viset få skiene heilt like. Denne detaljen viser til eit sikkert historisk samband mellom Øvrebø-skia og skiene på Sørlandet fram til våre dagar.”

Lid må ha hatt en sterk tro på tradisjonenes makt, når han kunne finne det sannsynlig at dette trekket ved skiproduksjonen hadde holdt seg levende i en begrenset del av landet  gjennom to og et halvt årtusen – fra bronsealderen (Granlunds datering) og til hans egen tid. I dag kan vi med sikkerhet følge eikeskienes historie fra 1600-tallet og tradisjonen om naglefestene i skienes fremre del.

ÅRSSKRIFT 2000 – GAMLE TEKSTILER

Øvrebø har som andre steder mange gamle ting og gjenstander som ikke har vært registrert tidligere. I forbindelse med kirkejubileet i 2000, tok en komite opp registrering av gamle tekstiler. Her kan du lese rapporten som de skrev etter utført oppdrag.

Registrering av gamle tekstiler i Øvrebø

Det har i lang tid vært snakket om å få i stand en registrering av gamle tekstiler her i Øvrebø. Det har tidligere ikke blitt samlet inn og registrert stort herfra.

I 50-årene var det en registrering i Kristiansand. Der kom det inn noe fra Øvrebø. Ellers er det ikke blitt gjort noe i den forbindelse. På Vest-Agder fylkesmuseum er det også blitt levert inn en del ting, deriblant er det en brudevest fra Øvrebø. (Denne ble rekonstruert til kirkejubileet).

I forbindelse med Øvrebø kirkes 200-års jubileum ble den komiteen som stelte med Øvrebødrakta nærmest pålagt å få til ei registrering av gamle klær. Historielaget hjalp til med å sende ut informasjon om dette til alle husstander i bygda. Datoen for første registrering ble satt til 20. mai 2000. Husflidskonsulent Kathrine H. Bringsdal, skulle komme for å ta bilde og registrere hver enkelt ting.

Vi satte som overskrift: Gamle klær og vevde tepper (åklær). K. Bringsdal har tenkt å lage ei bok om gamle åkletradisjoner i Vest-Agder.

Så var det bare å vente og håpe at det ville komme folk med det de måtte ha i skuffer og skap. Og dagen kom, lørdag 20. mai 2000. Skal si det kom folk med en hel masse forskjellige ting.

Det ble tatt bilder av og registrert mange flotte, gamle tepper. Noen av disse var veldig gamle og spesielle i mønster og farge. Også klær kom det inn, deriblant en gammel bunad fra slutten av 1800-tallet. Det var moro at den var så godt bevart. De samme folkene hadde også med gamle dåpsluer, sko og tepper. Når det gjaldt dåpsluer fikk vi se og registrert fem luer fra 1700-tallet! Disse var i veldig god stand og flotte i fargene. Et kristningsstykke fra samme tida ble også registrert.

Det ble også registrert ei gammel lue til voksne. Den er veldig spesiell. Det er bare funnet ti stykker før av denne type lue i hele Vest-Agder! Den første ble funnet i Torridal, derav navnet Torridalslua. Dette er bare noe av alt det som kom inn. Ettersom det kom inn så mye av gamle klær og åklær denne dagen, ble vi ikke ferdige med alt. Det ble da bestemt at vi måtte ha minst en dag til. Vi vet om at det finnes mye mer i bygda. En brudestakk fra Homme fra 1825 rakk vi ikke å få med denne dagen. Vi har også fått vite om enda en gammel bunad. Dette bil bli tatt med på første registrering til høsten.

Husflidskonsulenten var veldig begeistra over den store iveren og interessen som ble vist fra bygdefolket, og interessen var virkelig mye større enn vi hadde våget å håpe på.

Det har vært moro å få være med på dette arbeidet. Historielaget vil få registreringsliste og bilde av hver enkelt ting, og dette vil bli tatt vare på for ettertida. Vi håper at vi fortsatt møter velvilje og at flere vil dele interessen med oss.

Komiteens medlemmer: Ragnhild Almedal, Tone Wehus, Berit Robstad, Bjørg Ellingsberg, Aslaug Steen.

PS: på registreringen lørdag 26. oktober kom det også inn ganske mange nye gjenstander. Skulle det ennå være noen som har noe som ikke er registrert vil det bli holdt en ny registrering til våren. Dette vil bli gjort kjent i god tid før, så følg med og hjelp oss å få registrert så mye som mulig av gamle klær og andre tekstiler som finnes i Øvrebø.

for Registreringskomiteen

Ragnhild Almedal

ÅRSSKRIFT 2000 – LARS UPSAHL

Opp gjennom tidene har Øvrebø fostret mange gode idrettsfolk, bl.a. Lars Upsahl. Her kan du lese om et av hans meritter i orienterings-løypa.

Lars Upsahl fikk fullfreffer

i Starts orienteringsløp

Overlegen seier for Start i pokalkampen

Sol, regn og sol igjen fikk deltakerne i Starts orienteringsløp i går. Det var et herlig terreng – start og innkomst var på gården Sundbø øverst  i Finsland – med alle de muligheter en løypelegger kan ønske seg. En fullbuss med glade arendalitter og andre austegder fikk deltakertallet opp i over hun­dre, rekord hittil i år. Den vanlige koselige stemningen som hersker ved o-løpene, bredde seg hurtig over hele gården.

Kartet var et utsnitt av Bjel­landskartet i størrelsen 1‑50000. Vanligvis er det et av de bedre kart, men den forsyningen man fikk ble alt for knudret, så det var vanskelig å klare detaljene. Det så imildlertid ut som om det gikk greitt likevel.

Starts gode løypelegger, Søren Kaaland sparte seg ikke. Der var lagt 3 løyper, alle som gjennom­gangsløype. Den lengste var ca. 9 km med 5 poster og fin orientering til alle. Det samme var tilfelle med kl. 3’s løype, men med startsted nærmere innkomsten. Samme startsted hadde damene og juniors, 3,7 km, men med 3 poster, de 2 to første var de samme som de øvrige. Dennae løypa var egentlig lagt anner­ledes, men da en del postmannska­per unnlot å komme, måtte løypa legges om i siste øyeblikk, og ble da ikke så god som den skulle ha vært. Dette er hendelig, men kje­delig for løypeleggeren og løperne.

Etter flere gode løp fikk Lars Upsahl, Øvrebø, i går sin topp, ca. 40 sek. foran den gode løper Rolf Nordheim, Koll. Tiden er fin, så farten og orienteringen er i orden der i gården………………………. 

Resultatene for de beste ble:

Kl. 1:  1) Rolf Nordheim, Koll. 1,29,46, 2) Jørgen Andresen, AK. 28 1,34,47, 3) Tellet Lie, Øvrebø 1,36,45,…..

Kl. 2: 1) Lars Uppsahl, Øvrebø 1,29,05 2) Trygve Kimestad, Start 1,43,30, 3) Olaf Mjåland, Grane 1,45,30, 4) Alf Haaberg, Øvrebø 1,45,50, ……..

Kl. 3: 1) Øivind Tobro, Start 1,22,45, 2) Tor Langeland, Grimstad 1,2542, 3) Bjarne Haaberg, Øvrebø 1,27,38, ………..

Kl. 4: 1) Alf Berthelsen, Odder­sjaa 1,44,09, 2) Josef Stumpf, do. 1,56,50, 3) Nic. Sørensen, Grane 2,25,00, 4) Thoralf Dalane, Øvrebø 2,35. ………………

(Fædrelandsvennen 1950)

 

LANDHANDELEN PÅ STALLEMO

De litt eldre av oss husker at det før var en landhandel i nesten hver bygd.

Landhandelen hadde det meste, fra rene dagligvarer til klær, sko og andre nødvendighetsartikler.   Stallemo har også hatt sin lille landhandel.

Rundt 1930 startet søstrene Bertha og Mari Stallemo Landhandel til broren, Olav Stallemo på Moen i Stallemo. Den kalte de Stallemodalens Landhandel. 

Selve landhandelen var et lite rom hvor de solgt det mest nødvendige du trengte i hverdagen: gjær, mel, sukker, kaffe osv. og bruksting så som gryter. 

Etter at Bertha og Mari Stallemo la ned landhandelen rett før andre verdenskrig ble Stallemo uten landhandel frem til 1960.   Da startet Olavog Irene Iveland landhandel i sitt nye huset i Stallemokrysset.  

Vi har snakket med Irene Iveland om landhandelen de drev:

Hva var bakgrunnen for at dere startet opp med landhandel?

Det hadde vært et ønske blant folk på Stallemo om å bygge en landhandel eller et lite handelslag. Olav Iveland sa at han kunne tenke seg å bygge en landhandel. Vi hadde tenkt å bygge allikevel. Siden jeg hadde bakgrunn fra butikk og hadde handelskole ble det meg som skulle stå for den vanlige driften av landhandelen. Jeg var ikke så helt lysten på å begynne med landhandel, men det ble nå til det.

Landhandelen kom i drift i oktober 1960. Vi hadde også en ansatt i butikken , den første var Åse Iveland. Den som var lengst hos oss var Bjørg Stallemo. 

Hvilke varer førte dere?

Det var det som en vanlig landhandel hadde på den tiden, matvarer, manufaktur så som garn og litt undertøy, støvler og sko til barn og arbeidsstøvler, glasstøy, gryter, verktøy og spiker. Vi solgt også kraftfor og gjødsel til bøndene. I tillegg til dette så leide vi ut frysebokser som vi hadde i kjelleren. Det var 2 størrelser,  jeg tror de var på 50 og 75 l. Leiepris var 75 kroner pr. år. Jeg kan også nevne at Olav hadde kontrakt med Norges Makrellag for levering av fiskekasser.  Han hadde transportforretning i tillegg til selve landhandelen.  Det var bøndene rundt her som levert til oss. Jeg tror den enkelte leverte noen hundre kasser i året. Kassene ble levert til fiskemottak fra Kragerø til Egersund.

Hvordan var åpningstidene?

På hverdager var det fra kl. 8,30 til 17,00 og på lørdagen var det fra kl. 8,30 til 16,00.  

Fraktet dere varer ut til kundene?

Småvarer ble sendt med Kombinertruta. Jeg husker det koster 1 kr. i frakt. Slike esker med matvarer ble som oftest sendt fredag og lørdag.

Hvor stor var omsetningen?

Det var ikke mye over 300.000 året, det lå mellom 300.000 og 350.000.

Jeg kan jo nevne litt av prisene på enkelte av matvarene.  F.eks i februar 1966 kostet 1 l melk 96 øre, 1 kneip 1,29 kr, en pakke med 20 sigaretter kostet 4,70 kr.  I dag koster en slik pakke 62 kr.  Ellers, 1 flaske solo 95 øre og 1 tube tannkrem 2,25 kr.

Hvordan fikk dere varene inn til butikken?

De kom med kombinertbussen en gang i uken.   Når Olav, som også hadde transportforetning, var nede i byen med lastebilen så hendte det at han tok varer med seg tilbake.

Kunne dere leve av å drive landhandel?

Vi satt igjen med snaut 10 % av omsetningen.  Av dette skulle den ansatte lønnes. Det var dette som etter hvert gjorde at vi slutta.  I forhold til det arbeidet vi la ned så ble det ikke så mye igjen. Det var for lite grunnlag. Men Olav drev jo egen transportforetning som ga inntekter.

Når tenke dere på å slutte med landhandelen?

Vi tenkte på det en god stund før avgjørelsen ble tatt. Det hadde kommet supermarkeder som hadde større vareutvalg og bedre tilbud.  Utover i 60 årene  fikk flere egen bil og kjørte mere rundt for å handle. På denne tiden var det flere landhandler som sluttet, bl.a. 2 i Finsland. Så i juli 1971 lukket vi døren for godt og dro på ferie, avslutter Irene Iveland.

Stallemo har siden vært uten landhandel. Kanskje engang i fremtiden med flere boligfelt i Stallemodalen vil det bli grunnlag for en liten nærbutikk igjen.

Olav Eidet

  

Øvrebø Forbruksforening kjøper og sel landmannsvaror Handlar med mjøl, kraftfor, skoty og tyvaror. Laage prisar for kontant. (Annonse i Agder Tidend 1924)   Våronna staar for døra.  Paa lager : Hagefræ fraa Gartnar Torgersen  Øvrebø Landhandel  (Annonse i Agder Tidend 1924)

 

ÅRSSKRIFT 2001 – ØVREBØ KIRKE

En vet at det har vært kirkested i Øvrebø langt tilbake i tid. Et bevis på det fant fylkesarkeologen i Vest-Agder. Les hva han skriver!

Sensasjonelt funn ved Øvrebø Kirke

Trolig har det vært kirke i  Øvrebø i lang tid, og i høst fikk historielaget et hyggelig brev fra Frans-Arne Stylegarsom er førstekonservator i Vest-Agder fylke. (Han har i  heftet for kirkens  200-års-jubileum  skrevet om hvordan han tror livet har artet seg i kirkens nærhet, og er ellers kjent for flere oppsiktsvekkende funn han har gjort her i Agder). I brevet skriver han bl.a.:

Vedr. korsbautastein på Øvrebø kirkegård

I dag morges bedrev jeg arkeologisk registrering i forbindelse med utvidelse av kirkegården. Da jeg vel var ferdig, tok jeg en titt på de gamle  gravstøttene av stein som står pent plassert inne ved kirken. Det er flott at disse helt spesielle gravminnene er tatt vare på.

Mens jeg satt på huk for å forsøke å lese innskriften på en av gravsteinene, kom jeg til å kikke på baksiden av den store, rektangulære og nokså flate gravsteinen som står midt i samlingen (den som er mest overgrodd med gult lav). På baksiden av steinen er det hugget ut et kors, nesten helt likt det som finnes på vedlagte foto, fra Gjerde i Hordaland.

Det ser ut som et prosesjonskors som er avbildet, og typen kjennes særlig fra England. Steinen på Øvrebø er utvilsomt svært gammel –kanskje fra misjonstiden. Den lignende steinen fra Hordaland dateres gjerne til 900- eller 1000-årene. Trolig er Øvrebøsteinen det eldste spor vi kjenner i Vennesla etter kristne mennesker.

Jeg er temmelig sikker på at den siden av steinen som vender ut og er synlig, representerer en gjenbruk av korssteinen som gravminne på 1800-tallet. Burde ikke historielaget og menighetsrådet vurdere å snu steinen, slik at korset igjen kan komme til sin rett?

Hvis det er interesse lokalt, stiller jeg gjerne på en befaring.

Med hilsen

Frans-Arne Stylegar

førstekonservator