Hakkels: Halm som er kuttet i tommelange biter. Ble gitt som for til husdyrene, ofte blandet med mel o.l. sammen med ulike typer drikke.

Hakkelsmaskin: Maskin med to store kniver som var festet på stort hjul og som ble drevet med håndmakt, hestevandring eller elektrisk motor. To taggete tromler ble drevet rundt samtidig og halmen ble drevet fram mot hjulet med de to knivene med jevn fart og ble kuttet i små biter. (Se hakkelsmaskin i «BUA»)

Halltosse: Person med klossete, dum oppførsel. Kanskje en original, og som regel ikke så veldig klok og smart.

Hammeli: grei, skikkelig ryddig, pent.

Hamske: rydde, gjøre rent.

Hamske sæ: pynte, vaske seg. En kan også hamske hus og omgivelser.

Hamskeli: pyntet, pent.

Han va sånn ein øye våe: han var så voldsom.

Håndspiker: trestaur for å bryte laus/flytte tømmer, steiner o.l.

Hegd: bøyd trestykke som ble brukt til å feste tauet i når en bar inn høyet i «byrer», var festet i byretauet. (Noen kalte det for ei jur).

Heiemon: om snøfall, d.v.s. at det faller mer og mer snø jo høyere opp i terrenget en kommer – regn i lavere strøk går over til regn i høyere strøk.

Heisekran: I motsetning til en stubbebryter s.d., var ikke heisekrana så lett å flytte, den var mer regnet til stasjonært bruk over lengre tid. På heisekrana var håndvinsjen, som var dobbel, festet til en høy stokk. På bunnen av denne stokken var det festet en jernplate med en pigg på, og denne piggen måtte stå ned i et bort hull i fast fjell. For å få denne stokken til å stå rett, ble den festet med fire barduner i terrenget rundt. I bunnen av denne loddrette stokken var det festet en litt mindre stokk som en kalte bommen. Denne kunne en heise opp og ned ved hjelp av den ene delen av vinsjen ved hjelp av en wire som gikk fra vinsjen opp til toppen av den loddrette stokken, gjennom en blokk og ut til enden av bommen. En annen wire gikk fra den andre vinsjen ut til enden av bommen, gjennom en dobbel talje ned til en enkel talje hvor en kunne feste ei klo eller liknende festeredskap. Det var altså fra den ytterste delen av bommen en kunne heise ting opp eller ned. Hele den vertikale/loddrette stokken kunne dreies rundt sammen med bommen, og på den måten kunne en flytte tunge gjenstander over et forholdsvis stort område. Skulle en heise ting nær den loddrette stokken, måtte bommen heises mest mulig opp. Da kunne en også løfte mest. Skulle en flytte ting langt borte fra den loddrette stokken, måtte bommen heises mest mulig ned, men da kunne en ikke løfte like store ting. Heisekrana ble mye brukt når en skulle få bort stein og masse fra ei bygge- tomt etter at den var skutt ut, og en skulle lage murer o.l.

Heljeli: voldsom. kollossal

Helle potetane: tømme kokevannet av potetene når de er kokt

Hendi: flink med å gjøre noe praktisk med hendene

Henge på kjelen: sette kjelen på kokeplata, koke kaffe, egentlig å henge kjelen over ilden i skorsteinen

Hestedreftane: samme som jeidedreftane s.d. – flere hester samlet som ble drevet mot byen for salg eller slakt.

Hestedækken: teppe til å legge på hesten når det var kaldt

Hesteløa: den delen av løa der en hadde det beste høyet

Hevje: bære noe tungt

Hi sia: andre sida

Hire: vente

Hit: sekk eller pose, ofte av skinn, for eksempel til å ha mjøl i

Hittenfor: bortenfor

Hobbe: bakke, gå bakover

Hoga på: ha lyst på

Homstjern, Homestraen, Holmstjern, Homstead m. fl.: forvanskninger av Homstean

Hongri: sulten

Hosses: hennes

Hue: lue

Hùn: Det ytterste laget av en stokk som en skjærer bort før en kan skjære bord og planker

Huneve: Avfallsved som en skjærer av hùn s.d., brenner for opp og ut, godt brenne når en skulle bake lefser og flatbrød

Hybbe: samme som hobbe s.d. – bakke/rygge særlig brukt om hest m. vogn

Hyppe: lage riller for å sette potet og siden grave jord over når de begynner å vokse og samtidig rense for ugress

Hyr og heim: bort i natta

Hyse: spare, samle, ta vare på

Hægste: høyeste

Hæran: her, her borte hos meg

Hæstaloftet: øverste loftet under skråtaket, under mønet, som regel uten vindu, lagerrom

Hø: hva

Høra: skuldra, aksla

Høue potetsane: rille poteten, samme som å hyppe

Høusen: voldsom, vill, vågal, litt mer enn det som passer seg

Høystakk: den haugen med hardt sammenpakket høy som lå i høyløa og som en måtte hakke og grave fram høyet fra når en skulle fore dyrene. En gravde høyet løst med med et høygrev eller med bare nevene. En måtte ikke ta høyet øverst på stakken der det lå løst for da ble høyet så udrøyt. Et isende kaldt arbeid om vinteren!

Hå: hva

Hå, håen: nygrodd, kort gress om våren eller etter at gresset var slått

Håballen: tida mellom våronna og slåttonna/høyonna

Håbe: å bakke, særlig med hest og vogn

Håbe: håpe

Håen: det første gresset om våren

Håiste: rope, skrike

Hålke: glatt is

Hånnes: håndhilse, «ska mi hånnes»

Hånk: hank

Hårv: harv