Ønskedrøm for spelemenn Sitt første rene felemakerverksted fikk Gunnar Røstad i 1907, et rom i bakgården i Lille Grændsegate 5, 3. etasje. Her laget han nye instrument av høy kvalitet, og herfra kom fela som mange år senere ble spelemannen Torleiv Bolstads instrument. Et par hundre meter unna lå A.C. Klevens store feleverksted og forretning. Røstad var en del av et større miljø; felemakermiljøet i Christiania. Et lite Cremona, slik Bø var det 30 – 40 år tidligere, mer enn antyder forfatteren av boka.

Tiden i nytt verksted på Briskeby, fra 1918 0g framover, ble høydepunktet i fiolinmaker Røstads karriere. Her ble de beste felene laget, de fleste på bestilling, for Henrik Gjellesvik og Alfred Maurstad, Lorents Hop, Arne Bjørndal, Klaus Sande, Torleiv Nestegard, Olav Groven, Torkjell Haugerud og Halldor Meland, for å nevne noen. Resten får du lese i boka, (som du kan låne på historielaget), Legen og felespilleren fra Stavern skal ha stor takk for arbeidet med boka. Grundig, men med lett og spennende penn, beskriver han han både den glemte felemakeren og miljøet rundt ham – og de metodiske sider ved hans felemakeri. Tredje del gir eksempler på Gunnar Røstads arbeider. Trine Mikkelsen og Hans Bøvre sørger med sine fotografier for at boka også blir en opplevelse for øyet.

– Det hviler en viss mystikk over felemaker Gunnar M. A. Røstad, hevder forfatteren i sitt etterord, og siterer felemakerens egne ord i et intervju: «Aa», sa han, og et stort godt smil bredte seg over det merkelige Ansigt: «En trenger ingen taalmodighet til det Arbeidet en er glad i».

Verksted på Bygdøy? Norsk Folkemuseum på Bygdøy har en komplett samling verktøy, rekvisitter og instrumenter etter felemaker Gunnar Røstad, bekrefter konservator Morten Bing. Han kjenner til at ideen om å bygge opp Røstads verksted har vært luftet, og sy nes ideen er god. Konservatoren understreker imidlertid at det ikke foreligger noen planer fra Norsk Folkemuseums side. – Det trengs penger til et slikt prosjekt. Disse pengene har vi ikke, fastslår konservatoren.

Forfatteren: Kjell Chr. Midtgaard er lege og felespiller, opprinnelig fra Oslo, nå bosatt i Stavern. I 1980 bestemte han seg for å forsøke å gi ut et skrift om felemaker Gunnar Røstad. Oppgaven var vanskelig. Det var lite igjen etter Røstad, og få fotografier. Få primærkilder levde og de få som var, husket mer om mennesket enn om instrumentene. I høst kom endelig «Gunnar Røstad, hardingfelemakeren», utgitt og finansiert av forfatteren selv.

Felemakeren: Gunnar Martinius Andersen Røstad (1874 – 1947) ble født i Setesdal (Øvrebø), Sønn av Anders Gunnarsen Homme (f. 1850) og Tomine Andresdatter (f. 1851) fra Lillesand. Flyttet til Christiania og ble den fremste representanten for «Christiania-tradisjonen» i norsk felemakeri. Laget rundt 400 instrumenter, 268 fioliner og 130 hardingfeler. Instrumentene han etterlot seg er blant de mest ettertraktede blant hardingfelespillemenn. Halvard T. Bjørgum, Knut Buen og Halvdan Furholt bruker Røstad-fele.

Hardingfela: Sett i evighetens perspektiv er hardingfele og fiolin egentlig samme instrument. Utgangspunktet for hardingfele var trolig den vanlige fiolinene slik den ble skapt i Italia på 1500-tallet. Hardingfele har sine understrenger, høye lokk og sprudlende eksteriømessige ornamentikk. Men det som egentlig skiller hardingfela og fiolinen, er bruken til helt ulike musikktyper, hardingfela til slåttespel og norsk folkemusikk.

Historielaget: Øvrebø Historielag har valgt Gunnar Røstad som sitt prosjekt i Kulturminneåret. Det har vært arrangert tur til Gunnar Røstads fødested. Forfatteren Kjell Chr. Midtgaard har holdt foredrag og signert boka om felemakeren. Historielaget onsker å få laget en minnestein over bygdas store felemakersønn.

Skulpturen som historielaget fikk laget som minnesmerke for Gunnar Røstad, kan du se i samlingene i fjøset på Prestegården.

a