Det er kanskje ikke så vanlig lenger, men i «gamle dager» var det vanlig å skrive minner til hverandre. Her er noen utdrag fra minner til Aase Øvrebø, Jul 1898:

Aldrig fortvivle, aldrig forsage! Efter de tungeste, mørkeste dage, skinner nok solen engang . Øvrebø 3-5-1901 S.E. (?)

Ungdomslivet det er saa let, da faar man angre paa mengt et set. Den som giver bort sit unge liv, Han får det angre i al sin tid. 11-3-1900 Ingeborg M. Af venner omgivet og blomster belønnet, din vei igjennem livet jeg ønsker forskjønnet. D.S.

Mit beste ønske eg til deg sender, vor du i verdi deg snur og vender, Gud giv at lykka som soli blid, maa skjinne for dig i di heile ti. Lev altid vel.                                                                                                                                 

Ikke alt var like poetisk og romantisk:

Til Aase! Elsk din mand og ei forakt ham. Blir han fuld, saa se at faa lagt ham. Ukjent.

Et ord jeg har tilbage, det er forglem mig ei, gid roser alle dage maa blomstre paa din vei. Trine Vormebrok