ÅRSSKRIFT 1998 – Ord og uttrykk

Gamle ord og uttrykk og dialekt fra Øvrebø (Årsskrift 1998):

• Raunsbær = rognebær
• Knote = snakke «bymål» uten å riktig kunne det, ikke snakke sin egen dialekt
• Grine = gråte
• Sjebeli = ordentlig
• Åkkes = vår
• Katten tøve = når katten er i godlag og beveger klørne/potene mot et mykt underlag
• Tove/tøve = krympe ullplagg ved å koke/legge dem i varmt vann, bl.a. brukt for å krympe ulla før en karder den
• Kjånne = Kjerne i bær, nøtter o.l.
• Kjuring = gjeter
• Kjylle = kutte topper og greiner  av trær, beskjære dem
• Drett = på kjerre, slede, vogn og lignende, de to lange trestykkene som festes på redskapen og fram til selen på hesten
• Beisle = bissel, grime  på hesten, ett/to jernstykker er festet til lærreimer rundt hodet på hesten og tres inn i munnen på hesten for å styre den.
• Grime = festes rundt hodet på hest/ku/kalv/okse for å kunne leie dem
• Stobbeslee = kort slede med kjettinger/haker for å dra tømmerstokkene
• Slæbedrog = samme som stobbeslede s.d.
• Lassemann = langt bord/tau som bindes på langs av høylasset for å holde høyet på plass på sleden/kjerra
• Bere byr (høybyr) = bære noe på ryggen
• Å venne = å snu høyet med rive for at det skal tørke når det ligger på vollen
• Vollen = bakken
• Å kjemme høy = å bruke riva for å få høystråene til å ligge mest mulig samme vei før en legger det i ei byr eller i ei såte
• Såde = såte, høyet legges i en haug for å skjerme det mot dogg/regn
• Skåll = skodde, tåke
• Sveghålt = is med tørr snø oppå, veldig glatt uten at en kan se det.’
• Tai = påtrengende, vil nødig gi slipp på noe, lur, men også iherdig, flink til å få ting gjort
• Nøudesli = dumt, idiotisk
• Høue = hodet
• Mue  = rake høyet sammen i lange rekker. Skulle gjøres om kvelden for at ikke høyet skulle bli fuktig av nattedogga. Om morgenen ble muen bredd utover igjen så fort dogga forsvant. På den måten ble også høyet rusket  godt opp i slik at det tørket fortere.
• Uoneli = kjedelig, utrivelig, ukoselig
• Nøgel = nøkkel
• Stare = stær (fugl)
• Fæn = søle, blanding av jord og vann
• Opsedrobane = takdråpene
• Opsa = under taket, overgang fra tak til vegg
• Toga = taket
• Okke/okken = oss
• Sjever = udrøy
• Hoga på = ha lyst på
• Håiste = rope
• Bede = brødskive
• Hæstaloftet = øverste loftet, under skråtaket, som regel uten vindu, lagerrom (hæsta-hægste-høyeste)
• Låfte = loftet, andre etasje, ovenpå
• Kjasseli = vemmelig, ustelt, kvalmt
• Åske = aske (kaster en den ut på snøen om våren tiner snøen fortere/kaster en den ut på jordet vil det vokse mye kløver)
• Ålekjer = «bur», stor kasse med sprinkler i bunnen til å fange ål i. Ålen ble ført fra en stem i bekken, inn i ei renne fram til ålekjeret som var så lekk at vannet rant ut og ålen var lett å fange.
• Dòn = dur, larm
• Syssen = slik, sånn
• Raden = umulig, ondskapsfull
• Læde = sutrete, syten, feiler ingenting, men beklager seg likevel
• Et jev = et lite måltid til kyrne, en liten høydott (ofte om kvelden)
• Skjersetta = ensomt/alene
• Svimle = være svimmel
• Sonle = være svimmel
• Skrøbeli = dårlig, syk
• Våverk = noe som er laget alt for stort og tungt
• Sjebeli = passelig, grei, (nå må du komme inn i sjebeli tid)
• Tere = tiur
• Tvinling = tvilling
• Nible = hesten (eller annet dyr) napper bort i noe (mat, folk eller lignende) med mulen (munnen) sin