Om Øvrebø Historielag

Øvrebø Sogelag – Øvrebø Historielag

Rundt 1920 ble det holdt et kurs i folkeminnegransking i Kristiansand. Det ble en vekker for mange folk i bygdene her.
Olav Øvrebø  kontaktet lærer Jon Åsen i Hægeland for å høre om han kunne tenke seg å ta på seg arbeidet med å lage ei bygdebok for Øvrebø. Jon Åsen, som var svært interessert i historiegransking, lovet å ta på seg arbeidet, samtidig med at han også ville skrive ei bok for Hægeland.
Dette var nok begynnelsen til at Øvrebø Sogelag ble startet, men det var likevel først i i 1935, den 24. august, da det ble holdt et møte i ungdomshuset på Homme, at det ble vedtatt å stifte et sogelag i bygda.

Det første styret besto av: Søren Øvrebø, Ånund Reiersdal, Anders Skarpengland, John Skuland, Olav A. Stallemo og Olav Øvrebø, som ble valgt til formann.

Formenn opp gjennom årene har vært: Olav O. Øvrebø – 1935/45, Ånund Reiersdal 1946/48, Torjus Reiersdal 1949/52 og Alf Robstad 1953/61.

Det siste styret i sogelaget ble oppnevnt av kommunestyret slik:
”Serutskrift  av møteboka for Øvrebø kommunestyre 18. ds. 1961:
Sak 117/61. Valg.
Sogelagsnemnd. 5 medlemmer med varamenn for tida 1/1-1962 til 1/1-1966.
Medlem: Torjus Reiersdal, Jens Greibesland, Ragnhild Øvrebø, Ingv. Heggland, Olav Lian.
Varamenn: Augund Faremo, Såve Bakke, Bernt Lie, Oskar Eikeland, Gunnar Upsahl.
Alf Robstad, som går ut og har vore formann, kallar inn til møte for å velje formann, varaformann og kasserar. Melding om valet sendes ordføraren.”

Det nyoppnevnte styret hadde møte 17.02.1962 og valgte Jens Greibesland til formann og Olav Lian til kasserer.
På det kostituerende møtet 24.08.1935 ble det betalt årspenger for 21 medlemmer. Det ble også vedtatt lover for Øvrebø Sogelag:
§ 1: Laget har til formål å gjeva ut ei bygdesoge for Øvrebø. Det vil vekkje og nøre interessa for bygdesoga og samle bygdefolk best råd er om dette arbeidet.
§ 2: Innhaldet i sogeboka blir i stutte drag: ættesoge, gardssoge, kyrkje- og skulesoge, rettsstellet og det kulturelle og dei økonomiske tilhøve, og elles slikt som ein meiner hev interesse.
§ 3: Dette vil laget prøve å nå med minst ei samkome om året der det blir foredrag om og frå arbeidet med bygdesoga og smakebetar av slikt som blir grave fram or gøymsla og gløymsla. Laget tenkjer å drive arbeidet saman med Hægeland Sogelag der som arbeidet naturleg fell saman.
§ 4: Laget skal ha eit styre på 6 medlemer valde for 3 år (2 gjeng ved lutdraging etter eit års teneste og 2 etter 2 års teneste): Kvart år vert det vald 2 varamenn. Styret vel sjølv formann, varaformann og kassastyrar.
§ 5: Årsmøtet skal haldast kvart år i september. Møtet vel styret, varamenn og 2 ettersynsmenn for komande år.
§ 6: Alle kan bli medlem av laget. Årspengane er minst kr. 0,50. Årspengane kan og betalast ein gong for alle mot å betale kr. 11,00.
§ 8: Skulle laget bli oppløyst, skal Øvrebø Herad ta hånd over lagets eige og nytte denne i samsvar med §1 i desse lovene.
§ 9: Desse lovene kan berre bli brigda ved minst 2/3 røystefleirtal.

Selv om det ikke ble startet noe sogelag med en gang, og kanskje heller ikke noe styre, var arbeidet med å samle inn penger tidlig i gang.
Den 2. desember 1923 ble det holdt basar i ungdomshuset på Homme. Interessen for historiearbeidet var ganske stort i bygda og frammøtet til basaren var godt.
Det kom inn kr. 655,44 netto, og den 15. desember ble pengene satt inn på bok i Øvrebø & Hægeland Sparebank.

Arbeidet med å samle inn penger fortsatte på forskjellig vis.
Renter av bankinnskudd fram til 1935: kr. 259,92
Forskjellige gaver: kr. 658,85
Basaren 1923: kr. 655,44
Stiftelsesmøtet i 1935, diverse kr. 56,85
Stiftelsesmøtet årspenger, 21 medlemmer a kr. 0,50 - kr. 10,50
Inntekter i 10-års perioden i alt kr. 1.241,50

I samme periode hadde Jon Åsen startet arbeidet med å samle stoff til bygdeboka. Det var også andre som hjalp til: lærer Nils Histøl, Søren Øvrebø, Lars O. Kleveland og lærer Rolf Ropstad. Disse har ifølge regnskapet fått utbetalt kr. 720,25 i lønn for utført arbeide.

Etter at Øvrebø Sogelag var konstituert kom det mer fart i arbeidet. I 1936 var det en kronerulling som resulterte i kr. 203,00. Innsamlingslister som gikk fra hus til hus ga også penger til laget. Tre gavelotterier var i gang og ga kr. 2.577,00 i overskudd. Omtrent som beskrevet ovenfor holdt sogelaget på med ulike arrangement. De gikk også mer direkte på med tigging både av bygdefolk og utflyttede bygdefolk og også firmaer og private i Kristiansand.

Med iherdig arbeide klarta altså Øvrebø Sogelag å samle inn penger, slik at Jon Åsen og medhjelperne hans kunne holde på med arbeidet. Fram til 1950 ble det samlet inn:
Basarer, lotterier m.m. kr. 4.744,-.
Diverse pengegaver fra firmaer og private kr. 7.741,-.
Tilskudd fra Øvrebø kommune kr. 5.500,-.
Renter av bankinnskudd kr. 713,-.
Til sammen kr. 18.698,-. 
Utlegg til Jon Åsen og hjelperne hans  kr. 18.101,-.

De siste årene på 1940-tallet arbeidet Rolf Ropstad ganske mye sammen med Jon Åsen. Bjørg og Ellen Åsen hjap også sin far ganske mye med kontorarbeid og maskinskriving.
 
Arbeidet med innsamling av stoff var nå kommet så langt at første boka av ”Gard og ætt” kunne trykkes. Sogelagene i Øvrebø og Hægeland gikk nå sammen ogfirmaet Edgar Høgfeldt i Kristiansand tok på seg arbeidet med trykking og innbinding av Øvrebøboka I og Hægelandsboka I.

Det ble bestemt at det skulle trykkes matariale til 1000 bind av hver bok, og det skulle bindes inn 500 eksemplarer. De foreløpige kostnadsrammen var satt til 30.000 kr.  Det var enormt mange penger i en etterkrigstid, men en foreslo en finansieringsplan:
Øvrebø & Hægeland Sparebank  kr. 15.000
Øvrebø kommune kr. 7.500
Hægeland kommune kr. 7.500
Sum: Kr. 30.000

Men denne planen gikk ikke så lett i gjennom i Øvrebø. Kommunen hadde gitt tilskudd til Øvrebø Sogelag i 1944/45 og 1948 med til sammen kr. 4.000,-.

I 1950 tok Øvrebø Sogelag opp et lån på kr. 10.000,-, i Øvrebø og Hægeland Sparebank. Øvrebø kommune ga et tilskudd i 1950 på kr. 1.500,-, og i 1953 på kr. 2.394,-.  Øvrebø er i det vesentlige ferdig med bok I, Gard og ætt. Det som er på lager, 500 bind som ikke er innbundet, blir lagret i kjelleren på herredshuset i Hægeland. I desember 1951 var salget av Øvrebøboka i gang. Prisen var kr. 33,- pr. bind. Fram til 1966 var det solgt noe over 300 bøker.

I 1957 kom det ut et fellesbind for Tveit, Randesund, Oddernes, Vennesla, Øvrebø, Hægeland, Greipstad og Søgne. Dette bindet omfatter geologi, planteliv, dyreliv, arkeologi og administrative inndelinger og dialekt. Denne boka gikk inn som en del  av bygdebøkene og i Øvrebø fikk den navnet ”Øvrebøboka II”.

Sommeren 1963 døde Jon Åsen.  Han etterlot seg et uferdig manuskript til kultursoga. Sønnen, Kjell Åsen, tok over for å fullføre det hans far så mesterlig hadde lagt grunnen til, men ikke rakk å fullføre. Kjell, som gjennom oppveksten hadde fått leve seg inn i historiearbeidet, var vel skikket til å ta over etter far sin. I 1965 er han i full sving med arbeidet. De 6 først månedene hadde han permisjon og arbeidet fullt for sogelaget.

Penger til sogelaget kom nå inn ved salg av Øvrebøboka I, og med kommunale tilskudd. I perioden 1953 – 1963 gir kommunen kr. 23.394,- i tilskudd til Øvrebø Sogelag.

Fra 01.01.1964 er Vennesla, Hægeland og Øvrebø slatt sammen til en kommune: Vennesla. I 1966 bevilger Vennesla kommune kr. 3.000,-, og  Øvrebø & Hægeland Sparebank gir i tidsrommet 1964 – 1966 kr. 4.500,- til Øvrebø Sogelag. Manuskriptet til kultursoga var nå på det nærmeste klar til trykking.

Vennesla formannskap oppnevnte Anders Føreland, Øvrebø, til å arbeide sammen med styrene i begge sogelagene for å finansiere og sluttføre arbeidet med kultursoga. Styrene ble enige om å be om tilbud fra 4 firma i Kristiansand for trykking og innbinding av 500 eksemplarer til hvert av lagene. 500 eksemplarer skulle bare trykkes, ikke bindes inn. Det billigste tilbudet kom fra Agder Tidend og ble også godtatt. Faktura fra Agder Tidend  av 21.11.1967 for utført arbide kom på kr. 89.304,-.  Den 10.01.1967 fikk sogelagene innvilget en kassakreditt på kr. 53.000,-. Dette skulle sammen med salg av sogebøkene skulle stå for kommende utgifter.

I 1971 fikk en bundet inn 50 eksemplarer av fellesbidet for Torridal. Dette var bøker som lå heftet hos Høgfeldt. For dette betalte en kr. 2.000,-.  Dette ble altså Øvrebøboka II.

Da kultursoga, Øvrebøboka III, var ferdig trykt, ble de 500 bøkene  som var innbundet lagret i arkivet på Føreland Karosserifabrikk i Øvrebø. Det materialet som ikke var innbundet ble lagret i herredshuset på Hægeland. Øvrebøboka III ble fort solgt i mange eksemplarer.

Fra høsten 1967,da sogebøkene ble lagret på Førelands karosserifabrikk, og fram til 1988, da bøkene og diversemateriell ble overført til Øvrebø & Hægeland Sparebank på Skarpengland, var det Anders Føreland som hadde hele ansvaret for salg av bøkene og all korrespondanse som det medførte.
Deretter ble bøkene i en periode solgt fra Øvrebø & Hægelans Sparebanks lokaler til salget ble overtatt av Øvrebø Historielag.

Som en ser av ovenstående har det meste av aktiviteten i historielaget vært knyttet til utgivelsen og salget ab bygdebøkene. Utenom det var det lite aktivitet i laget. Det var Anders Føreland som igjen fikk aktiviteten i gang igjen, og det har de senere årene vært varierende formenn og styremedlemmer. Det var i formannsperioden til Magne Ivar Rokoengen at laget skiftet navn fra sogelag til historielag. I formannsperioden til Odd Reidar Loland er bl.a. en av oppgavene som ble gjennomført, arbeidet med å få laget en byste til minne om felemakeren Gunnar Røsstad. Øyvind Føreland var også formann en periode før Olav Eidet overtok og holdt på fram til 2006. Det var i denne perioden at de populære Kjentmannsturene startet opp. Ellers har en fått et lager i det gamle våpenlageret i Brennåsen hvor en kan oppbevare gjenstander som en har fått inn. Arbeidet med å få til et permanent museum i Øvrebø prestegård er ennå i sin spede begynnelse. I 1996 startet en utgivelsen av et årsskrift som skal komme til medlemmene før jul hvert år, og det er en tradisjon en vil forsøke å holde i gang, samtidig med at en nå utarbeider hjemmeside på Internett. En håper det vil øke interessen og muligheten for flere til å følge med i det som skjer i Øvrebø Historielag.

Øvrebø 12.08.2006
LAI